Snorre Sturlason person, forfatter (1179–1241)
Snorre Sturlason, eller Sturluson, (1178/1179–1241) var en islandsk høvding, forfatter og skald. Han er mest kjent som forfatter av Den yngre Edda og Heimskringla, et av Norges viktigste bokverk. Snorre medvirket også til at Island kom under den norske kongen i 1262. Wikipedia · CC BY-SA 4.0 · bearbeidet · via Kulturbase
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL Sverre Sigurdsson, birkebeiner og bagler. Håkon Håkonsson. Sagaene (Snorre). Magnus Lagabøters landslov. | Historie | s. 39 NB |
| 1925 | Normalplan for byfolkeskolen (N25) | MÅL › 5. klasse. Sverre Sigurdsson, birkebeiner og bagler. Håkon Håkonsson. Sagaene (Snorre). Magnus Lagabøters landslov. | Historie | s. 35 NB |
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve … sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold. 2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet. Pensum 50 sider. … | NorskPlan 1 · muntlig avgangsprøve | s. 74 NB |
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål … grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit … | NorskModul 3 · Mål 10 Litteratur | s. 17 NB |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 1 sitat
Tekster i andres lesebøker · 107 trykk
- 1834
- 1844
- 1846
- 1855
- 1860
- 1861
- 1865
- 1868
- 1874
- 1875
- 1878
- 1879
- 1880
- 1881
- 1884
- Læsebog i modersmaalet : andet skoletrin · NB URN:NBN:no-nb_digibok_2014060208004
- Læsebog i modersmaalet : andet skoletrin · NB URN:NBN:no-nb_digibok_2009021204068
- Læsebog i modersmaalet : andet skoletrin. Afd. 1-2
- Læsebog i modersmaalet : tredie skoletrin
- Læsebog i modersmaalet : tredje skoletrin
- Læsebog i modersmaalet : tredje skoletrin, 1ste og 2den afdeling
- 1885
- 1886
- Læsebog i modersmaalet : den mindre udgave. B. 4
- Læsebog i modersmaalet : tredje skoletrin : 1ste afdeling
- Læsebog i modersmaalet for folkeskolens og middelskolens høiere klasser samt for amts- og folkehøiskoler
- Læsebog i modersmaalet for landsskolen. D. 1 · D. 2
- Læsebog i modersmaalet for landsskolen. D. 1 · D. 1
- 1887
- 1890
- 1892
- 1894
- 1896
- 1899
- 1900
- 1901
- 1902
- 1903
- 1908
- 1920
- 1921
- 1922
- 1925
- 1926
- 1928
- 1929
- 1930
- 1931
- 1932
- 1933
- 1934
- 1940
- 1941
- 1947
- 1948
- 1949
- 1950
- 1951
- 1952
- 1953
- 1954
- 1955
- 1956
- 1957
- 1958
- 1962
- 1964
- 1965
- 1970
- 1987
- 1990
- 1991
- 1992
- 1997
- 1998
- 1999
- 2000
Verk i lesebøkene 89 tekster
- Af Haavamaal 18 lesebøker
- Kapløbet mellem Harald Gille og Magnus Blinde 9 lesebøker
- Ormen Lange 8 lesebøker
- Tormod Kolbrunarskalds død 8 lesebøker
- Frå soga om Olav den heilage 6 lesebøker
- Biskop Magne 5 lesebøker
- Kong Olav og Dale-Gudbrand 5 lesebøker
- Mannjamninga mellom kong Sigurd og kong Øystein 5 lesebøker
- Olav den hellige 5 lesebøker
- Reidar Grjotgardsson og Magnus Blinde 5 lesebøker
- Slaget ved Svolder 5 lesebøker
- Tormod Kolbrunarskalds død 5 lesebøker
- Harald haardraade som barn 4 lesebøker
- Konge og bonde 4 lesebøker
- Magnus den gode og Harald Hardråde 4 lesebøker
- Olav den helliges drøm 4 lesebøker
- Olav Tryggvasons saga 4 lesebøker
- Sigurd Jorsalfar dreg inn i Miklegard 4 lesebøker
- Soga om Olav Tryggvason 4 lesebøker
- Arnljot Gelline 3 lesebøker
- Guttorm Sindre 3 lesebøker
- Harald Hardråde og Einar Tambarskjelve 3 lesebøker
- Håkon den gode 3 lesebøker
- Kong Olav må fara frå landet 3 lesebøker
- Olav den heilage i guteåra 3 lesebøker
- Olav den heilage og trolla, norsk segn 3 lesebøker
- Olav den hellige og Dale-Gudbrand 3 lesebøker
- Olav den helliges saga 3 lesebøker
- Or soga 3 lesebøker
- Sverdet Fotbit 3 lesebøker
- Balders død 2 lesebøker
- Haakon den godes død 2 lesebøker
- Hundekongen 2 lesebøker
- Jamtelandsferdi 2 lesebøker
- Mannjamningi millom kongane Øystein og Sigurd 2 lesebøker
- Mannjevning 2 lesebøker
- Svolderslaget 2 lesebøker
- Öistein og Sigurd 2 lesebøker
- Balders daude 1 lesebok
- Birkebeener og Bagler 1 lesebok
- Bjørn stallar og kong Olav 1 lesebok
- Bokstavrim 1 lesebok
- Dronning Ragnhilds draum 1 lesebok
- Dronning Snøfrid 1 lesebok
- Erling Skjalgsson 1 lesebok
- Fortællinger af Norges historie. I. Harald Haarfagre og Gyda 1 lesebok
- Fra prologen (B) 1 lesebok
- Haakon Adelstensfostre og hedningerne 1 lesebok
- Haakon Adelstensfostres barndom 1 lesebok
- Haakon jarls død 1 lesebok
- Hakon Adelsteensfostres Knæsætning 1 lesebok
- Hakon Hakonssøns Kongevalg 1 lesebok
- Harald Gille og Magnus Sigurdssøn 1 lesebok
- Harald Haarfagre og Gyda 1 lesebok
- Heimskringla. Asaheim og Odin 1 lesebok
- Islænderen Kjartan Olafssøns Omvendelse 1 lesebok
- Jomsvikingeslaget 1 lesebok
- Jord, himmel og menneske blir til 1 lesebok
- Kong Harald og Gyda 1 lesebok
- Kong Olaf og hans Halvbrødre 1 lesebok
- Kong Olav 1 lesebok
- Kong Olav hjå Åsta 1 lesebok
- Kong Olav hos Sigurd Syr 1 lesebok
- Kong Olav og Dalegudbrand 1 lesebok
- Kong Sverrers Menneskekjærlighed 1 lesebok
- Kong Øisteins og Sigurd Jorsalfarers mandjevning 1 lesebok
- Loke blir bunden (N) 1 lesebok
- Magnus Olavsson og Kalv Arneson på Stiklestad 1 lesebok
- Olaf den Helliges Besøg hos sin Moder Aasta og Stiffader Sigurd Syr 1 lesebok
- Olaf den Helliges Halvbrødre 1 lesebok
- Olaf Tryggvesøn kristner Rogaland 1 lesebok
- Olafs Besøg hos Asta 1 lesebok
- Olav den heilage hjå Sigurd Syr Frå Heimskringla 1 lesebok
- Olav den heilage og Arnljot Gjelline. Teikning av A. Bloch 1 lesebok
- Olav den hellige og Arnljot Gelline 1 lesebok
- Olav den hellige og hans brødre 1 lesebok
- Olav den hellige som barn 1 lesebok
- Olav Haraldssons saga 1 lesebok
- Olav Trygvessøn 1 lesebok
- Or soga: Håkon den gode 1 lesebok
- Reidar Grjotgardsson 1 lesebok
- Slaget paa Fitje 1 lesebok
- Slaget paa Rastarkalv 1 lesebok
- Slaget ved Stiklestad 1 lesebok
- Smaafortællinger. I. Um draumane hennar Ragnhild 1 lesebok
- Soga om Asbjørn Selsbane 1 lesebok
- Svolder 1 lesebok
- Torgny Lagmann 1 lesebok
- Øystein og Sigurd Jorsalafarer 1 lesebok
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 9 av 69 omtaler.
- «den berømte islandske Historieskriver Snorro Sturleson» 1831 s. 4
- «som Snorre») siger» 1831 s. 15
- «See Ynglinga Saga hos Snorro Sturleson.» 1831 s. 14
- «overladende det til Lceseren selv derom at eftersee hos Snorre, Torfceus, Falsen, Holberg, Schlegel, Gebhardi, Hoyer, Riegels, G. L Baden o. Fl.» 1834 s. VIII
- «fordi Snorre og Sagaerne bruge det,» 1834 s. X
- «Snorre Sturleson» 1834 s. 14
- «der skal være affattet af den berømte islandske Historieskriver Snorre Sturlason» 1856 s. 5
- «Om Odin: Ynglinga Saga hos Snorre Sturlason» 1856 s. 14
- «Han var Odins Yndling, men Thor forhadt, fordi han nedstammede fra Thurserne.» 1856 s. 18
Vis omtaler
- «Snorro Sturleson, berømt som Historieskriver og en af ØPens maægtigste Mænd» s. 12
Vis omtaler
Viser 3 av 5 omtaler.
- «den lærde og mægtige Islænder Snorre Sturlesøn famlede under ham de norske Kongers Historie indtil Magnus Erlingssøns Død» s. 34
- «den lærde og mægtige Islænder Snorre Sturlesøn famlede under ham de norske Kongers Historie indtil Magnus Erlingssøns Død, og vidtloftigere Kongesagaer forfattedes.» s. 34
- «Snorre Sturlesøns Brodersøn, Sturla Thordsøn, beskrev saavel Haakons som hans Historie.» s. 35
- Momenter til støtte for hukommelsen ved den mundtlige undervisning i Norges historie 1851 · 1862 4 omtaler
Vis omtaler
- «Snorre Sturlesøn» 1851 s. 9
- «Snorre Sturleson» 1851 s. 9
- «Snorre Sturlassøns norske Kongeagaer» 1862 s. 13
- «Snorre Eturlasjøn» 1862 s. 15
Vis omtaler
Viser 6 av 9 omtaler.
- «Snorre Sturlason, en Mand af udmærkede Evner, der gjorde sig berømt ved at skrive Peim kringla eller de norske Kongers Sagaer indtil Magnus Erlingsson.» 1852 s. 28
- «Snorre Sturlason» 1852 s. 28
- «har oversat Snorre Sturlasons og hans Fortsætteres norske Kongers Sagaer» 1852 s. 39
- «Han gjorde sig berømt ved at skrive Heimskringla eller de norske Kongers Sagaer indtil Magnus Erlingsson.» 1858 s. 28
- «Samtidig med Hakon var den berømte islandske Digter og Historieskriver Snorre Sturlason, en Mand af udmærkede Evner.» 1858 s. 28
- «Snorre blev i en Alder af 63 Aar myrdet af sine egne Frænder paa sin Gaard Reykiahølt paa Island 1241.» 1858 s. 28
Vis omtaler
- «Graven aabnedes allerede før Snorre Sturlassøns Tid;» 1872 s. 14
- «Snorre Sturlassøns Tid» 1872 s. 14
- «den berømte Historieskriver Snorre Sturlassøn» 1872 s. 44 · 1874 s. 44 · 1877 s. 44
- «ingen bleven saa navnkundig som Snorre Sturlassøns «Heimskringla», der omfatter de norske Kongers Historie fra de ældste Tider til Slaget paa Ne 1177.» 1874 s. 43
- «Snorre Sturlas. søns «Heimskringla»» 1877 s. 43
Vis omtaler
- «Her levede paa den Tid Snorre Sturlassøn, som har skrevet de norske Kongers Sagaer.» s. 13
Vis omtaler
- «Paa hans tid levede den berømte sagaforfatter, islænlændingen Snorre Sturlason.» s. 52
Vis omtaler
- «12. Sverre Sigurdssøn.» 1884 s. 45
- «Men den mest navnkundige forfatter er Snorre Sturlassøn.» 1884 s. 53
- «Senere levede den mest navnkundige forfatter, Sorre Sturlassøn.» 1888 s. 51
- «dræbte ham 1241.» 1888 s. 52
Vis omtaler
- «Snorre Sturlassøn.» 1888 s. 46
- «Snorre Sturlassøn» 1888 s. 47
- «paa Island den navnkundige Snorre Sturlassøn.» 1891 s. 46
- «Han har skrevet de norske kongers sagaer fra den ældste tid, og lige til Sverre Sigurdssøn fremtraadte.» 1891 s. 46
Vis omtaler
Viser 6 av 8 omtaler.
- «Den mest namnkjende sogeskrivaren er islendingen Snorre Sturleson, (fødd 1178),» 1890 s. 118
- «Snorre Sturleson, farbror hans Sturla, den magti, som Sturla hadde havt.» 1890 s. 117
- «Den mest namnkjende sogeskrivaren er islendingen Snorre Sturleson, (fødd 1178), ein av dei megtigaste hovdingarne paa Island og ættad fraa dei gamle kongarne.» 1890 s. 118
- «Sidan fekk Snorre Sturlason, farbror hans Sturla, den magti, som Sturla kådde havt.» 1906 s. 95
- «Snorre Sturlason» 1906 s. 95
- «Snorre Sturlason» 1906 s. 96
- En liden lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler paa landet 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «den er forfattet af Snorre Sturlessøn» s. 100
- Kort lærebog i historie (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) nærmest for folkeskoler i byerne 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Den berømteste kongesaga er Heimskringla; den er forfattet af Snorre Sturlessøn (se side 132),» s. 134
Vis omtaler
Viser 6 av 10 omtaler.
- «Snorre Sturlasson.» 1896 s. 44
- «Snorre Sturlason var fødd paa Island 1178 og rekna seg i ætt med dei norske kongarne.» 1896 s. 45
- «Ei tid heldt han seg i Noreg. Kong Haakon gjorde han til lendmann, og han lova aa hjelpa kongen til aa leggja Island under Noreg.» 1896 s. 45
- «Snorre Sturlason» 1900 s. 44
- «Snorre Sturlason var fødd pac Island 1178 og rekna eg i ætt med dei norske kongarne.» 1900 s. 45
- «Snorre Sturlason var fødd pac Island 1178» 1900 s. 45
Vis omtaler
- «Snorre Sturlassøn heder den navnkundigste af alle Islands sagamænd.» s. 59
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 9 omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 9 omtaler.
- «Paa Haakon Ilaakonssons tid var sagaskriveren Snorre Sturlassøn Islanda mægtigste høvding.» 1900 s. 45
- «Snorre Sturlassøn Islanda mægtigste høvding.» 1900 s. 45
- «Snorre Sturlasson» 1900 s. 47
- «Læs om ferden i Snorre.» 1902 s. 33
- «Snorre Sturlason» 1902 s. 45
- «Paa Haafcon Haakon«søns tid var sagaskriveren Snorre Sturlason Island» mægtigste høvding.» 1902 s. 45
Vis omtaler
Viser 6 av 10 omtaler.
- «Snorre Sturlason var fødd paa Island 1178, og rekna seg i ætt med dei norske kongarne.» 1904 s. 46
- «Snorre Sturlason var fødd paa Island 1178» 1904 s. 46
- «Snorre hev ogso skrive ei lærebok i skaldekunst, og den er kalla Edda eller »den yngre Eddaæ«.» 1904 s. 47
- «I fyrstningi av det 12te aarhundradet tok dei til aa skriva sogor paa norsk maal, og Snorre Sturlason er den mest namngjetne sogemannen.» 1910 s. 71
- «Her lærde han lesa og skriva, og fekk høyra og lesa mange sogor og vart skald.» 1910 s. 71
- «Snorre Sturlason er den mest namngjetne sogemannen.» 1910 s. 71