Sverre Sigurdsson person (1151–1202)
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | … en saadan Række Fortællinger kan her anføres: I. Harald Haarfager. 2. Haakon den Gode. 3. Haakon Jarl. 4. Olav Trygvessøn. 5. Olav den Hellige. 6. Knut den Mægtige. 7. Sverre Sigurdssøn. 8. Haakon Haakonssøn. 9. Margreta og Kalmarunionen. 10. Kristiern den Anden. 11. Kristian den Fjerde og Gustav Adolf. 12. Tordenskjold og Karl den Tolvte. 13. Slaget 2 April 1801. … | Historie | s. 16 NB |
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL 39 5. skoleåret. 1. Det nye kongedømmet (1130 —1319). Borgerkrigene. Erkebispestolen i Nidaros. Mag* mis Erlingsson kronet til konge. Sverre Sigurdsson, birkebeiner og bagler. Håkon Håkonsson. Sagaene (Snorre). Magnus Lagabøters landslov. De tyske byene. Kongeætten dør ut. | Historie | |
| 1925 | Normalplan for byfolkeskolen (N25) | MÅL › 5. klasse. 1. Det nye kongedømme (1130 —1319). Borgerkrigene. Erkebispestolen i Nidaros. Magnus Erlingsson kronet til konge. Sverre Sigurdsson, birkebeiner og bagler. Håkon Håkonsson. Sagaene (Snorre). Magnus Lagabøters landslov. De tyske byene. Kongs-ætten dør ut. | Historie | s. 35 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja, h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. | Historiei planen: Soge | |
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 6. Kong Sverre og borgerkrigene. 6. Kong Sverre og borgerkrigene. | Samfunnsfag | |
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene Arbeide med og utforske samfunnsutviklinga i Noreg og Norden frå vikingtida fram mot svartedauden, og bli kjende med personar som til dømes Olav den heilage og kong Sverre. | Historiei planen: Samfunnsfag (6. klasse) | s. 182 NB |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 8 av 9 omtaler.
- «At Sverre var en Mand af ualmindelige Kundskaber og sjelden Oplysning viser saavel hans Taler, som hans hele Færd.» 1831 s. 136
- «Navn Sverre (Sverrir)» 1831 s. 197
- «bleven fostret en Yngling af sjeldne Aandsgaver ved Navn Sverre (Sverrir), der lige til sit 24de Aar var uvidende om, at han var en Søn» 1831 s. 197
- «Sverrer Sigurdson. 1182—1202.» 1834 s. 113
- «Sværcr» 1834 s. 139
- «Sverrir» 1856 s. 89
- «en Yngling af sjeldne Aandsgaver ved Navn Sverrir» 1856 s. 89
- «Sverrir Sigurdsson, 1182 1202.» 1856 s. 92
Vis omtaler
Viser 3 av 5 omtaler.
- «De slagne Birkebejner flyede nu uden Høvding til Værmeland; her traf de den Mand, som skulde blive Norges Konge og vinde over Magnus, og dette» s. 63
- «fostret hos den færøiske Biskøp Roe og holdt i Skole, indtil han blev voksen og skulde vælge sin Levevej;» s. 64
- «Magnus Erlingssøn 1162—1184 og Sverre Sigurdssøn 1177 1202.» s. 62
Vis omtaler
Viser 5 av 6 omtaler.
- «Æonge Sirger» 1872 s. 46
- «12. Sverre Sigurdssøn.» 1884 s. 45
- «her traf de den mand, som skulde blive Norges konge og vinde over Magnus, og dette var Sverre» 1884 s. 45
- «Sverre Sigurdssøn» 1884 s. 171 · 1888 s. 44
- «Endelig i aaret 1184 stod det sidste slag mellem Sverre og Magnus i Sognefjorden, og her faldt Magnus med sine mægtigste mænd.» 1888 s. 45
Vis omtaler
- «Kong Sverres ældste Søn, Sigurd Lavard» 1874 s. 40
- «Ved Sverres overlegne Dygtighed gaar Kongemagten seirende ud af Striden.» 1874 s. 42
- «Tilbageblik. Kongemyndigheden gaar under disse Konger stadig frem paa den Grundvold, som lagdes af Sverre.» 1877 s. 48
- «Sverre Sigurdssøns 1177-1202.» 1877 s. 174
Vis omtaler
Viser 6 av 14 omtaler.
- «Hun tog til at graate og sagde: «Du er født til noget høiere; thi din fader er Sigurd Mund, Harald Gilles søn, derfor har du» 1888 s. 41
- «Sverre og baglørns.» 1888 s. 43
- «Sverre og birkebeinerne.» 1888 s. 41
- «Sverre Sigurdssøn paa Vossefjeldene.» 1891 side
- «Sverre Sigurdssøn» 1891 side
- «Sverre Sigurdssøn» 1891 s. 40
Vis omtaler
Viser 5 av 23 omtaler.
- «Sverre Sigurdsson. 1177—1202.» 1890 s. 103
- «Sverre var etter den gamle erveretten odelsboren til kongedømet» 1890 s. 106
- «Sverre Sigurdsson.» 1890 s. 103 · 1906 s. 84
- «Sverre Sigurdsson. Nokre aar fyre slaget paa Re kom det 1177—1202. em mann f raa Færøyarne til Norig, som het Sverre.» 1906 s. 84
- «No var Sverre konge yver heile landet.» 1906 s. 87
Vis omtaler
- «Sverre,» 1892 s. 6
- «Kong Sverre og det storslagne Sigurd Slembe; adskillige aar senere kom saga-dramaet Sigurd Jorsalfar.» 1896 s. 26
- «før Sverre» 1896 s. 6
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 5 omtaler
Vis omtaler
Viser 3 av 5 omtaler.
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 13 omtaler
Vis omtaler
Viser 6 av 13 omtaler.
- «Det var kong Sverre.» 1900 s. 38
- «Sverre bordede først fiendens smaaskibe» 1900 s. 39
- «Efterat Sverre havde brudt bondehøvdingernea magt, kom turen til kirken.» 1900 s. 39
- «Kong Sverre.» 1902 s. 37
- «Sverre Sigurdssøn var født paa Færøerne.» 1902 s. 37
- «Under disse kampe døde Sverre 1202.» 1902 s. 39
Vis omtaler
Viser 4 av 8 omtaler.
- «Haakon Herdebreid. Sverre Sigurdsson.» 1904 s. 38
- «Det var Sverre Sigurdsson (1177—1202).» 1904 s. 41 · 1910 s. 64
- «Sverre Sigurdsson (1177—1202)» 1904 s. 41 · 1910 s. 64
- «skreiv kongesogorne i samanheng, fraa den eldste tidi til kong Sverre.» 1910 s. 72