Valg av forfattere og verk emne

Kl. V og VI. Læsning af Forfattere eller længere Stykker af disse (derunder dramatiske Arbeider).

Kjendskab til vore vigtigste forfattere gjennem en passende læsebog.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

8 modenhed og udvikling; men der maa derhos sørges for, at man i det samlede udvalg, som gj g i gy tre klasser, faar de forskjellige perioder og udviklingstrin i litteraturen repræsenteret med karakteristiske prøver i et nogenlunde rimeligt forhold.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

3. Af landsmaal eg bygdemaal: et par folkeviser samt digte og prosaiske stykker af Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere, som benytter væsentlig samme sprogform — ialt sanmeget, som kan gjennemgaaes i en ugentlig time i et skoleaar.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

For hver klasse maa derfor vælges et pensum, der gjøres til gjenstand for en mere indgaaende behandling, men ved siden deraf bør der i den udstrækning, som tiden tillader, gaa oplæsning med kortere udredning af verker eller dele af verker, der foruden at være karakteristiske for en tid eller forfatter er særlig tiltalende og skikkede til at vække elevernes litterære …

I. Literaturlæsning.

Av disse fire grupper bør to være repræsentert mere omfattende i det eksamenspensum som lægges op.

Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender literaturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende …

IV. Literaturhistorie.

… av de to andre eller inden begge de andre perioder. b. Av landsmaal og bygdemaal: Et utvalg av poesi og prosa av fremtrædende forfattere (Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme sprogform) samt et par folkeviser, i alt mindst 70 sider almindelig oktav. I utvalget kan indgaa et større verk. De kandidater som vælger landsmaal til hovedmaal,

MÅL.

Lesebokstykki bør ein då utfylla på den måten at lærar eller elevar les upp sume bolkar, som ikkje står i leseboki, av vedkomande diktarverk, når dette kann lata seg gjera.

MÅL.

1 2 3 1 Dei ymse setningslekkane. Meir um hovud- og undersetningar; substantiviske, adjektiviske og adverbiale undersetningar. 7. skuleåret. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, i leseboki og andre bøker, som fyrr. Upplesing. Litt um dei viktigaste forfattarane våre. Lesebokstykke til litteraturprøvor, utfyllt ved upplesing. Sume dikt lærer dei utanåt. Skriftlege arbeid. Stilar. Forretningsbrev, søknader, kunngjeringar, telegram o. s. b.

MÅL.

I dei tri siste skuleåri kann læraren ogso lata borni etter tur lesa or andre bøker enn leseboki, gjerne etter fritt val.

MÅL. › 7. klasse › Lesning,

det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker. Stille lesning og høitlesning. Litt om de viktigste forfatterne våre, Litteraturprøver. Somme dikt blir lært utenat.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen avmåta for alderssteget.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk).

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Attåt det ein les elles, skulle det vera råd å koma gjennom noko faglitteratur og essays.

I. Litteraturpensum.

Pensum skal vera samansett av 5 heile diktverk eller utdrag av diktverk (kvart på minst 50 sider), dertil om lag 75 sider poesi, om lag 50 sider novellistisk stoff og om lag 50 sider essayistisk eller sjølv-biografisk litteratur.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan også være nyttig å utarbeide en litteraturliste som elever og foresatte kan få.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

De elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen. Dette oppnår en ved å la elevene få velge bøker fra forskjellige epoker og fra ulike litterære retninger.

EMNEPLAN

Men dessutan skal dei få eit inntrykk av islandsk litteratur med hovudvekt på moderne tid.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det er eit krav når ein arbeider ut lærebøker, at både noveller, utdrag av romanar, dikt, skodespel og essay skal vere med.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Den litterære delen omfatter: lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur lesning av et mindre utvalg litteratur fra de andre nordiske landene og dessuten noe fremmed litteratur i oversettelse .

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.2. Tillegg for administrasjonslinja

Av dei litterære verka som elevane skal leggje opp, bør eitt vere på nynorsk og eitt på bokmål.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Tekstene skal hentes fra nyere og eldre litteratur - lokal, nasjonal og utenlandsk.

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg av både nynorske og bokmåls forfattere i den litteraturen elevene leser.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Her må en finne fram til tekster fra erfaringsverdenen til både gutter og jenter.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elever med bokmål som hovedmål må spesielt oppmuntres til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… samisk litteratur skal vere med i utvalet. I utvalet av tekstar skal både kvinnelege og mannlege forfattarar vere representerte. Desse sjangrane skal vere med i utvalet: ~ Ein dramatisk tekst (lese el. sjå) ~ Eit representativt utval av noveller (ca. halvparten av utvalet i modul 1, resten i modul 2) ~ Eit representativt utval av dikt (ca. halvparten av utvalet …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… og blant dei bør Amalie Skram vere representert. Også ein tekst av August Strindberg bør vere med i utvalet. Alle elevar bør ha lese ein roman frå realismen/naturalismen. ca. 1890-ca. 1900 Eit utval litteratur der Sigbjørn Obstfelder, Arne Garborg og Knut Hamsun bør vere med. kunne knyte noko litteraturhistorie, litteraturkunnskap og stilistikk til tekstane dei les Mål 11 Massemedium Elevane …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Tekstutvalet skal vise viktige tendensar, problemstillingar og utviklingslinjer i perioden.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 7. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane lese ungdomsromanar for å oppdage og oppleve, norske og omsette.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

… til å ta i bruk fantastiske element i si eiga skriving møte tekstar av forfattarar som til dømes Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Barbra Ring, høyre eller lese kunsteventyr av H.C. Andersen og Regine Normann arbeide med teikneseriar og samtale om språket i dei skrive sakprega tekstar om det dei er opptekne av, og slik ta vare på skaparlysta og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane lese mykje og for ulike formål, lese nyare litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar granske bilete i bøker, i aviser og i nærmiljøet, lese aviser saman og samtale om det dei er opptekne av hente førebilete og inspirasjon til eiga skriving frå …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- begrunne egne tekstvalg med utgangspunkt i egne lesepreferanser og formålet med lesingen

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Et vidt spekter av tekster i forskjellige medier skal være utgangspunkt for arbeid i faget.

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

Dette innebærer at elevene skal lese, utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa som kombinerer ulike uttrykksformer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• låne og lese bøker fra biblioteket