NORSK › MÅL.
Lesebokstykki bør ein då utfylla på den måten at lærar eller elevar les upp sume bolkar, som ikkje står i leseboki, av vedkomande diktarverk, når✓ dette kann lata seg gjera.
Valg av forfattere og verk
Normalplan for landsfolkeskolen (N22)
NORSK › MÅL.
1 2 3 1 Dei ymse setningslekkane. Meir um hovud- og undersetningar; substantiviske, adjektiviske og adverbiale undersetningar. 7. skuleåret. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, i leseboki og andre bøker, som fyrr. Upplesing. Litt um dei viktigaste forfattarane våre.✓ Lesebokstykke til litteraturprøvor, utfyllt ved upplesing. Sume dikt lærer dei utanåt. Skriftlege arbeid. Stilar. Forretningsbrev, søknader, kunngjeringar, telegram o. s. b.
NORSK › MÅL.
Borni må venjast til når dei les å merka seg kven som hev skrive dei beste stykki i leseboki, og dei bør få kjennskap til✓ kva for større diktarverk stykki — i tilfelle — høyrer til.
NORSK › MÅL.
NORSK, › rettledning.
g- h i j I sammenheng med lesningen og oplesningen forteller læreren om de største og mest kjente dikterne våre.
MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.
Songar som høver til det emnet ein hev fyre seg, syng ein i timen.
Av lesestykkene velger læreren ut noen av de aller beste som det blir lagt grundigere og mer inngående arbeid på.
HISTORIE › MÅL
NORSK,
2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.
NORSK › MÅL.
Han bør ogso freista få borni til å forstå tanken eller fyremålet med dei diktarverki som dei held på med, so godt som dette kann lata seg gjera i barneskulen.
NORSK, › rettledning.
Barna må bli vent til under lesningen å merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken, og de bør få kjennskap til hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til.
NORSK, › rettledning.
Barna må bli vent til under lesningen å merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken, og de bør få kjennskap til hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til.
NORSK, › 2. Lesning.
2. Lesning. Det almindelige bokmål og landsmålet. (Se ellers under 3. skoleåret). 3. Skriftlige øving er. Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng. Stilene må være lette og bli godt forberedt. Av og til skriver barna små brev. — Avskrift på skolen og til heimearbeid, og diktater. Rettskrivningsøvingene må være lagt efter en fast plan.
MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.
Hev læraren reidskapar eller andre ting frå eldre tider å syna borni, so er dette sjølvsagt det aller beste, Ein nyttar historiske dikt, t. d. av Sivle og Bull.
NORSK, › rettledning.
Læreren forteller eventyr og annet morsomt, og barna gir det igjen, så godt de kan.
NORSK, › 1. Taleøvinger.
NORSK,
2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.
NORSK,
… å finne subjekts og predikatsdel. Øving i å skille ut objekt og komplement. 6. skoleåret. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, som i 5. skoleåret, men med større krav til naturlig og uttrykksfull lesning. Oplesning av lesestykker som er valgt ut med omhu. Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken. — Somme dikt blir lært utenat.
NORSK, › rettledning.
… merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken, og de bør få kjennskap til hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til. Lesebokstykkene bør i så fall bli supplert på den måten at lærer eller elever leser op somme deler som ikke står i leseboken, av vedkommende dikterverk, når dette kan la sig gjøre. Det sier …
NORSK, › 1. Taleøvinger.
Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen.