Valg av forfattere og verk

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER

Lesestoffet, norsk eller utenlandsk litteratur i norsk oversettelse, bør fortrinnsvis være hentet fra det 20. århundre, men eldre litteratur som foreligger i moderne norsk språkdrakt, kan også leses (f.

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER › 1. årstrinn.

150 sider) Et fritt men variert tekstutvalg som bør omfatte både skjønnlitteratur og sakprosatekster, valgt fra de samme litterære områder som er nevnt under 1. årstrinn. Noen av tekstene kan være utenlandske i norsk oversettelse, og ett større verk kan være med i utvalget.

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER › 1. årstrinn.

Lesestoffet, også på 2. årstrinn, må for det meste være hentet fra det 20. århundre og være tekster i moderne språkdrakt.

Del 4 Fagplaner for valgfag › C. Studieteknikk 10

Elevene skal også få et innblikk i flerspråklighet og hva det vil si for flerkulturelle samfunn både i Norge og andre steder i Norden gjennom ekstensiv lesing skaffe seg kjennskap til nyere norsk litteratur og noe kjennskap til noen av de norske klassikerne og de viktigste periodene i norsk litteraturhistorie.

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER

200 sider) En roman eller et drama Fortellinger og noveller (ca. 50 sider) . I dette utvalget må også det 19. århundre og svensk litteratur i oversettelse være representert.

Del 4 Fagplaner for valgfag › C. Studieteknikk 10

Fordi aviser, ukeblad og andre massemedier spiller en så viktig rolle som informasjonskilder i vår tid, bør slikt stoff få forholdsvis bred plass i undervisninga.

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER

Intensiv lesing (ca. 50 sider) Fortellinger og noveller (norske eller utenlandske i norsk oversettelse, ca. 30 sider) Sakprosatekster og essay (ca. 10 sider) Noen dikt, vise- eller pop- og rocketekster (ca. 10 sider) Ekstensiv lesing (ca.

Del 4 Fagplaner for valgfag › C. Studieteknikk 10

Forutsetningene til elevene vil derfor i vesentlig grad avgjøre hvor stor vekt en skal legge på de ulike emnene i emnelistene, og det sidetallet som er oppgitt i litteratur, må en se på som veiledende og ikke bindende.

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER

Noveller, sakprosatekster og essayistisk litteratur som skal utgjøre resten av tekstutvalget opp til ca. 250 sider.

Del 4 Fagplaner for valgfag › C. STUDIETEKNIKK

Dette gjelder særlig følgende typer bøker Tekstbøker : Tekstene bør ta opp aktuelle emner, og utvalget må ha en systematisk faglig ramme.

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER › 1. årstrinn.

Intensiv lesing En roman eller et skuespill fra det 19. eller 20. århundre. 10 sider eventyr eller sagn. Noen av disse skal være fra samisk tradisjon. Fortellinger og noveller (norske eller utenlandske i norsk oversettelse, ca. 20 sider) Sakprosatekster og essay (ca. 20 sider) Noen dikt og sangtekster (ca. 5-10 sider) .

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER

10 sider) Ekstensiv lesing (ca. 150 sider) Et fritt, men variert tekstutvalg som bør omfatte fortelling, novelle, essay og sakprosa.

Del 4 Fagplaner for valgfag › C. STUDIETEKNIKK › Grammatikk

Kortere noveller passer godt til bruk for samiskspråklige elever et utvalg litteratur i oversettelse.

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER › 1. årstrinn.

Elevene bør likevel også på 2. årstrinn velge litteratur fra det 19. århundre eller eldre litteratur når den finnes i moderne språkdrakt (f. eks. i skoleutgaver) og kan belyse dagens situasjon.

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER

For undervisninga etter denne planen er det viktig både å velge tekster etter forutsetningene og interessene til elevene og å se tekstutvalget over de tre årstrinnene under ett. Derfor er litteraturlista for de enkelte årstrinnene heller ikke bindende, men veiledende.

Del 4 Fagplaner for valgfag › C. Studieteknikk 10

… for språksituasjonen i Norge i dag et kort riss av den påvirkningen som har funnet sted opp gjennom historia mellom nordiske språk og samiske språk og finsk innblikk i hva tospråklighet er og hvordan dette virker Den litterære delen omfatter lesing av og arbeid med et utvalg av skjønnlitteratur og sakprosa lesing av og arbeid med litteratur oversatt til norsk

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER › 1. årstrinn.

Den ekstensive lesinga bør fortsatt være allsidig med hensyn til emneområder og ordforråd.

Del 4 Fagplaner for valgfag › C. STUDIETEKNIKK › Grammatikk

De bør benyttes en del tekster fra elevenes eget språk tidsskrifter /bøker som tar opp en tospråklig situasjon et godt utvalg ordbøker, grammatikker og tekster til innleste programmer opptak av radio- og TV-programmer

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER

Den ekstensive lesinga må derfor hentes fra ulike emne- og språkområder, f. eks. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction og reiseskildringer.

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER

250 sider) I tekstutvalget til ekstensiv lesing bør det være med: To romaner, eller en roman og ett drama. Ett av verkene kan være utenlandsk i norsk oversettelse.

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER

Av hensyn til den litteraturhistoriske orientering elevene kan få, og i tilknytning til den, bør elevene på 3. årstrinn lese enten ekstensivt eller intensivt to verk fra det 19. århundre.

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER

Tekstutvalget som elevene bør lese på 1. årstrinn, blir i alt ca. 200 sider.

Del 4 Fagplaner for valgfag › B. LITTERÆRE HOVEDPUNKTER

En del motiwalg i litteraturen må være hentet fra samisk miljø, gjerne av samiske forfattere fra norsk, svensk og finsk område.