Valg av forfattere og verk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. 8 modenhed og udvikling; men der maa derhos sørges for, at man i det samlede udvalg, som gj g i gy tre klasser, faar de forskjellige perioder og udviklingstrin i litteraturen repræsenteret med karakteristiske prøver i et nogenlunde rimeligt forhold. | Norsk | s. 8 NB · 1903 |
Norsk. › III. Litteraturhistorie 3. Af landsmaal eg bygdemaal: et par folkeviser samt digte og prosaiske stykker af Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere, som benytter væsentlig samme sprogform — ialt sanmeget, som kan gjennemgaaes i en ugentlig time i et skoleaar. | Norsk | s. 12 NB · 1903 | ||
| Alle 44 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | I. Literaturlæsning. Av disse fire grupper bør to være repræsentert mere omfattende i det eksamenspensum som lægges op. | Norsk | s. 55 NB |
Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender literaturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende … | Norsk | s. 52 NB | ||
| Alle 68 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL. Ein bør ogso lesa av andre bøker enn leseboki. | Norsk | s. 16 NB |
| Alle 26 sitater | ||||
| 1925 | Normalplan for byfolkeskolen (N25) | MÅL. › 5. klasse. › 1. Lesning For å skifte på bør læreren sørge for at det også blir lest høvelige stykker av andre bøker. | Norsk5. klasse. | s. 16 NB |
MÅL. › 7. klasse › Lesning. I sammenheng med lesningen og oplesningen forteller læreren om de største og mest kjente dikterne våre. Barna må bli vent til under lesningen å merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken, og de bør få kjennskap til hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til. | Norsk7. klasse | s. 19 NB | ||
| Alle 3 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk). | Norsk | s. 25 NB · 1959 |
| Alle 77 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | Lesning. Det skal også leses mye sakprosa : orienteringer om kulturliv og samfunnsliv fra artikkelsamlinger og aviser. | Norsk | s. 23 NB · 1964 |
V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning. Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman, f. | NorskPlan 2 · 8. skoleår · lesning | s. 78 NB | ||
VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. klasse.) 8. Bjanes og Sørhus: Norsk jordbruk og skogbruk (hefte). (7., 8. og 9. klasse.) 9. | Norsk | s. 96 NB | ||
| Alle 91 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7.–9. klassetrinn) | s. 93 NB |
| Alle 36 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «En roman Et skuespill (evt. en elementær innføring i filmkunnskap og filmforståelse) Et utvalg kortere tekster (noveller, essays, sakprosa) (ca. 20-30 s.) Et utvalg dikt» | Norsk | s. 22 (utledet) NB |
| Alle 59 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)7.–9. klassetrinn · litterære former | s. 101 NB |
| Alle 81 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista Det er eit krav når ein arbeider ut lærebøker, at både noveller, utdrag av romanar, dikt, skodespel og essay skal vere med. | Norsk | s. 54 NB |
2. MÅL › 3. EMNE PLAN Den litterære delen omfatter: lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur lesning av et mindre utvalg litteratur fra de andre nordiske landene og dessuten noe fremmed litteratur i oversettelse . | Norsk | s. 20 NB · 1974 | ||
2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.2. Tillegg for administrasjonslinja Av dei litterære verka som elevane skal leggje opp, bør eitt vere på nynorsk og eitt på bokmål. | Norsk | s. 66 NB | ||
| Alle 322 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Tekstene skal hentes fra nyere og eldre litteratur - lokal, nasjonal og utenlandsk. | Norsk | s. 113 NB · 1986 |
LITTERATUR Det må være et rikt utvalg av både nynorske og bokmåls forfattere i den litteraturen elevene leser. | Norsk | s. 117 NB · 1986 | ||
| Alle 58 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 7. klasse › Lese og skrive I opplæringa skal elevane lese ungdomsromanar for å oppdage og oppleve, norske og omsette. | Norsk■ ■ 7. klasse | s. 123 NB |
| Alle 30 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Skriftlige tekster - lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser | NorskEtter 7. årstrinn | s. NOR1-01#kompetansemaal-KMS47 Udir |
Kompetansemål › Skriftlige tekster - lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold | NorskEtter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram | |||
Kompetansemål › Skriftlige tekster - lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse | NorskEtter 4. årstrinn | s. NOR1-02#kompetansemaal-KMS701 Udir · 2008 | ||
| Alle 73 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og presentere innhold, form og formål i spill, filmer, romaner eller andre selvvalgte tekster | NorskKompetansemål etter 10. trinn | s. 5 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler | NorskKompetansemål etter 10. trinn | s. 9 Udir | ||
| Alle 48 sitater |
Særskilte planer
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- R94 – samiske planer 38 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 26 sitater
- L97 – språklige minoriteter 9 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 30 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 24 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 38 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 6 sitater
- LK20 – samiske planer 7 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- LK20 – voksne 3 sitater
- R76 – samiske planer 23 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Hans ypperste Skrifter ere hans Danmarks Historie, Skjemtedigtet Peder Paars og især hans mesterlige Lystspil.» s. 54
Vis omtaler
- «Johan Herman Wessel, Johan Nordahl Brun, Hans Bull, Edvard Storm, Johan Vibe, Christen Pram, Claus Frimann, Jens Zetlitz og Flere have digtet mangen Sang» s. 50
Vis omtaler
- «Omtale har dog omtrent indskrænket sig til deres blotte Navne og Regjeringsaar» 1872 s. III
- «og Sproget har senere kunnet bygge paa det Grundlag, han gav det.» 1872 s. 144
- «Som Digtere har især udmerket sig Henrik Wergeland, I. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» 1874 s. 166
Vis omtaler
- «Diktarar er dei meft namnkjende Conrad Nicolai Schwach («Mens Nordhavet bruser»), Simon Olaus Wolff («Hvor herligt er mit Fødeland»), Maurits Hansen, som skreiv mange Forteljingar,» s. 229
Vis omtaler
- «navnet paaffpersoner, lder i sær mon har gavnet fædrelandet» s. 2
Vis omtaler
- «efter Holbergs og Tullins foredømme tog de helst engelske og franske forfattere til mønstre og valgte med forkjærlighed emner for sin digtning fra fædrelandets natur» s. 13
Vis omtaler
- «Storegut og Ferdaminni er dei hævaste bøkerne hans.» s. 83
Vis omtaler
- «Kristian den fjerde arbeidet under sin 60-aarige regjering utrættelig for sine to riker.» s. 29
Vis omtaler
- «Mindre har jeg saa nær vor tid kunnet opholde mig ved fremragende personer. En ordentlig skildring av disse vilde blit for vidtløftig, og en navneopregning» s. 2
Vis omtaler
- «de homeriske verker Iliaden og Odysseen» s. 27
Vis omtaler
- «Ludvig Holberg.» s. 101