Læreplanatlas

Valg av forfattere og verk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

8 modenhed og udvikling; men der maa derhos sørges for, at man i det samlede udvalg, som gj g i gy tre klasser, faar de forskjellige perioder og udviklingstrin i litteraturen repræsenteret med karakteristiske prøver i et nogenlunde rimeligt forhold.

Norsks. 8 NB · 1903

Norsk. › III. Litteraturhistorie

3. Af landsmaal eg bygdemaal: et par folkeviser samt digte og prosaiske stykker af Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere, som benytter væsentlig samme sprogform — ialt sanmeget, som kan gjennemgaaes i en ugentlig time i et skoleaar.

Norsks. 12 NB · 1903
Alle 44 sitater
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning.

Av disse fire grupper bør to være repræsentert mere omfattende i det eksamenspensum som lægges op.

✓
Norsks. 55 NB

Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender literaturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende …

Norsks. 52 NB
Alle 68 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL.

Ein bør ogso lesa av andre bøker enn leseboki.

✓
Norsks. 16 NB
Alle 26 sitater
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

MÅL. › 5. klasse. › 1. Lesning

For å skifte på bør læreren sørge for at det også blir lest høvelige stykker av andre bøker.

✓
Norsk5. klasse.s. 16 NB

MÅL. › 7. klasse › Lesning.

I sammenheng med lesningen og oplesningen forteller læreren om de største og mest kjente dikterne våre. Barna må bli vent til under lesningen å merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken, og de bør få kjennskap til hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til.

Norsk7. klasses. 19 NB
Alle 3 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk).

Norsks. 25 NB · 1959
Alle 77 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

Lesning.

Det skal også leses mye sakprosa : orienteringer om kulturliv og samfunnsliv fra artikkelsamlinger og aviser.

✓
Norsks. 23 NB · 1964

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman, f.

✓
NorskPlan 2 · 8. skoleår · lesnings. 78 NB

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

klasse.) 8. Bjanes og Sørhus: Norsk jordbruk og skogbruk (hefte). (7., 8. og 9. klasse.) 9.

Norsks. 96 NB
Alle 91 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7.–9. klassetrinn)s. 93 NB
Alle 36 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«En roman Et skuespill (evt. en elementær innføring i filmkunnskap og filmforståelse) Et utvalg kortere tekster (noveller, essays, sakprosa) (ca. 20-30 s.) Et utvalg dikt»
Norsks. 22 (utledet) NB
Alle 59 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)7.–9. klassetrinn · litterære formers. 101 NB
Alle 81 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det er eit krav når ein arbeider ut lærebøker, at både noveller, utdrag av romanar, dikt, skodespel og essay skal vere med.

✓
Norsks. 54 NB

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Den litterære delen omfatter: lesning av og arbeid med et utvalg norsk litteratur lesning av et mindre utvalg litteratur fra de andre nordiske landene og dessuten noe fremmed litteratur i oversettelse .

✓
Norsks. 20 NB · 1974

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.2. Tillegg for administrasjonslinja

Av dei litterære verka som elevane skal leggje opp, bør eitt vere på nynorsk og eitt på bokmål.

Norsks. 66 NB
Alle 322 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Tekstene skal hentes fra nyere og eldre litteratur - lokal, nasjonal og utenlandsk.

Norsks. 113 NB · 1986

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg av både nynorske og bokmåls forfattere i den litteraturen elevene leser.

Norsks. 117 NB · 1986
Alle 58 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 7. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane lese ungdomsromanar for å oppdage og oppleve, norske og omsette.

✓
Norsk■ ■ 7. klasses. 123 NB
Alle 30 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser

NorskEtter 7. årstrinns. NOR1-01#kompetansemaal-KMS47 Udir

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

NorskEtter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese skjønnlitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse

NorskEtter 4. årstrinns. NOR1-02#kompetansemaal-KMS701 Udir · 2008
Alle 73 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og presentere innhold, form og formål i spill, filmer, romaner eller andre selvvalgte tekster

NorskKompetansemål etter 10. trinns. 5 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler

NorskKompetansemål etter 10. trinns. 9 Udir
Alle 48 sitater
Ikke funnet i 1897 (norsk, historie) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Hans ypperste Skrifter ere hans Danmarks Historie, Skjemtedigtet Peder Paars og især hans mesterlige Lystspil.» s. 54
  2. Vis omtaler
    • «Johan Herman Wessel, Johan Nordahl Brun, Hans Bull, Edvard Storm, Johan Vibe, Christen Pram, Claus Frimann, Jens Zetlitz og Flere have digtet mangen Sang» s. 50
  3. Vis omtaler
    • «Omtale har dog omtrent indskrænket sig til deres blotte Navne og Regjeringsaar» 1872 s. III
    • «og Sproget har senere kunnet bygge paa det Grundlag, han gav det.» 1872 s. 144
    • «Som Digtere har især udmerket sig Henrik Wergeland, I. S. Welhaven, Andreas Munch, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.» 1874 s. 166
  4. Vis omtaler
    • «Diktarar er dei meft namnkjende Conrad Nicolai Schwach («Mens Nordhavet bruser»), Simon Olaus Wolff («Hvor herligt er mit Fødeland»), Maurits Hansen, som skreiv mange Forteljingar,» s. 229
  5. Vis omtaler
    • «Naar undtages Kristian 11 og Kristian IV har stykkerne i dansketiden ikke kongerækken til overitrifter, men enten sag, begivenheder eller navne paa personer, som i» s. 2
    • «Udvandring til Island.» s. 22
  6. Vis omtaler
    • «navnet paaffpersoner, lder i sær mon har gavnet fædrelandet» s. 2
  7. Vis omtaler
    • «efter Holbergs og Tullins foredømme tog de helst engelske og franske forfattere til mønstre og valgte med forkjærlighed emner for sin digtning fra fædrelandets natur» s. 13
  8. Vis omtaler
    • «Storegut og Ferdaminni er dei hævaste bøkerne hans.» s. 83
  9. Vis omtaler
    • «har jeg undgaaet gjentagelsen af de bedst kjendte enkeltheder ved mange personer og begivenheder» side
    • «Nævn en stor forfatter, som Norge har sammen med Danmark.» s. 138
  10. Vis omtaler
    • «Kristian den fjerde arbeidet under sin 60-aarige regjering utrættelig for sine to riker.» s. 29
  11. Vis omtaler
    • «Den store interesse for det nationale viste sig ogsaa i digtningen paa landsmaalet.» s. 222
    • «Oehlenschldgers, Grundlvigs, Ingemanns, H. C. Andersens og Drachmanns verker er blit dets kjæreste folkelæsning.» s. 246
  12. Vis omtaler
    • «Mindre har jeg saa nær vor tid kunnet opholde mig ved fremragende personer. En ordentlig skildring av disse vilde blit for vidtløftig, og en navneopregning» s. 2
  13. Vis omtaler
    • «de homeriske verker Iliaden og Odysseen» s. 27
  14. Vis omtaler

Beslektet