Valg av forfattere og verk emne

Kl. V og VI. Læsning af Forfattere eller længere Stykker af disse (derunder dramatiske Arbeider).

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

For hver klasse maa derfor vælges et pensum, der gjøres til gjenstand for en mere indgaaende behandling, men ved siden deraf bør der i den udstrækning, som tiden tillader, gaa oplæsning med kortere udredning af verker eller dele af verker, der foruden at være karakteristiske for en tid eller forfatter er særlig tiltalende og skikkede til at vække elevernes litterære …

IV. Literaturhistorie.

… av de to andre eller inden begge de andre perioder. b. Av landsmaal og bygdemaal: Et utvalg av poesi og prosa av fremtrædende forfattere (Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme sprogform) samt et par folkeviser, i alt mindst 70 sider almindelig oktav. I utvalget kan indgaa et større verk. De kandidater som vælger landsmaal til hovedmaal,

I. Literaturlæsning.

Ved valget av den poetiske som av den prosaiske læsning maa der paa hvert trin tages hensyn til elevenes modenhet og utvikling.

rettledning.

g- h i j I sammenheng med lesningen og oplesningen forteller læreren om de største og mest kjente dikterne våre.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Songar som høver til det emnet ein hev fyre seg, syng ein i timen.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de fleste barn, og en må passe på å la barna få slikt lesestoff som de liker, og som høver for utviklingstrinet.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Attåt det ein les elles, skulle det vera råd å koma gjennom noko faglitteratur og essays.

I. Litteraturpensum.

Pensum skal vera samansett av 5 heile diktverk eller utdrag av diktverk (kvart på minst 50 sider), dertil om lag 75 sider poesi, om lag 50 sider novellistisk stoff og om lag 50 sider essayistisk eller sjølv-biografisk litteratur.

IV. Gamalnorsk. › Klasse IV (1 time)

Ein les her eit utval av folkeviser. Omfråm eit pensum på 30 sider les ein så mykje ein vinn på. Repetisjon av heile pensumet (80 sider). Til orientering i folkediktinga bør ein lesa K. Liestøl: Norsk folkedikting.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Lesning.

Klassen leser dette året et skuespill eller en roman av en av våre klassikere.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte i alt ca. 120 sider lesebok- og leseheftestoff.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan også være nyttig å utarbeide en litteraturliste som elever og foresatte kan få.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

De elever som er modne for det, bør få et allsidig kjennskap til litteraturen. Dette oppnår en ved å la elevene få velge bøker fra forskjellige epoker og fra ulike litterære retninger.

EMNEPLAN

Ein må sjå til at dei får lese rikeleg med tekstar der dei ikkje minst kan møte islandske erstatningar for dei internasjonale kulturorda.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Men læraren må tidleg lese høgt for dei rim og regler, små vers, enkle forteljingar og barnebøker på sidemålet.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

… å fremme likestilling mellom kjønnene. ABC og lesebøker i småklassene må gi et variert bilde av menns og kvinners, gutters og pikers interesser og aktiviteter og miljøbakgrunn. Litteraturutvalg må tilgodese begge kjønns interesser. Det er vel neppe noe fagområde som bedre enn egnede litterære tekster gir muligheter til å komme inn på forholdet mellom kjønnene på en naturlig måte. Både …

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må fa lese norsk og utanlandsk litteratur, men den norske bør vere den viktigaste.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane skal først og fremst lese skjønnlitteratur, men også sakprosa med vekt på yrkesretta stoff.

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

Det er viktigare at litteraturen engasjerer elevane og gir innsikt i samfunnslivet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… samisk litteratur skal vere med i utvalet. I utvalet av tekstar skal både kvinnelege og mannlege forfattarar vere representerte. Desse sjangrane skal vere med i utvalet: ~ Ein dramatisk tekst (lese el. sjå) ~ Eit representativt utval av noveller (ca. halvparten av utvalet i modul 1, resten i modul 2) ~ Eit representativt utval av dikt (ca. halvparten av utvalet …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… og blant dei bør Amalie Skram vere representert. Også ein tekst av August Strindberg bør vere med i utvalet. Alle elevar bør ha lese ein roman frå realismen/naturalismen. ca. 1890-ca. 1900 Eit utval litteratur der Sigbjørn Obstfelder, Arne Garborg og Knut Hamsun bør vere med. kunne knyte noko litteraturhistorie, litteraturkunnskap og stilistikk til tekstane dei les Mål 11 Massemedium Elevane …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Tekstutvalet skal vise viktige tendensar, problemstillingar og utviklingslinjer i perioden.

Språk og kultur

De får mulighet til å utforske og oppleve både gode norske forfattere og forfattere fra verdenslitteraturen.

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bok mål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold