Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.
Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.✓
Valg av forfattere og verk
Mønsterplan for grunnskolen (1974)
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:
Lesestoff: Lesning av variert litteratur.✓ Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger
Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet
… å fremme likestilling mellom kjønnene. ABC og lesebøker i småklassene må gi et variert bilde av menns og kvinners, gutters og pikers interesser og aktiviteter og miljøbakgrunn. Litteraturutvalg må tilgodese begge kjønns interesser. Det er vel neppe noe fagområde som bedre enn egnede litterære tekster gir muligheter til å komme inn på forholdet mellom kjønnene på en naturlig måte. Både …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Elevane må fa lese norsk og utanlandsk litteratur, men den norske bør vere den viktigaste.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.
De må få møte noveller, romaner og skuespill, barne- og ungdomsbøker og bøker for voksne.
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger
Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff om ungdommens egne problemer og noe svensk og dansk på originalspråket.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.
De bør få møte utvalgte verker både fra den klassiske litteratur og fra samtidens litteratur.
I valet av litterære tekstar bør ein sjå 7., 8. og 9. årskull under eitt, og blant anna sikre seg at dei mest kjende norske
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
I valet av litterære tekstar bør ein sjå 7., 8. og 9. årskull under eitt, og blant anna sikre seg at dei mest kjende norske diktarane blir representerte, slik at elevane får kontakt både med vår tids skjønnlitteratur og vår litterære arv.
Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa.
I valet av litterære tekstar bør ein sjå 7., 8. og 9. årskull under eitt, og blant anna sikre seg at dei mest kjende norske
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
I valet av litterære tekstar bør ein sjå 7., 8. og 9. årskull under eitt, og blant anna sikre seg at dei mest kjende norske diktarane blir representerte, slik at elevane får kontakt både med vår tids skjønnlitteratur og vår litterære arv.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Dei bør fa møte utvalde verk både frå den klassiske litteraturen og frå litteraturen i samtida.
også i 1 annet eksemplar
1980 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
Lesestoff: Lesing av ymse slag litteratur. Større kjennskap til forfattarar og bakgrunn.
I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og
b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER
I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur.
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF
… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR
… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.
b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER
Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i
d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET
(Svært enkelt er for eksempel å renske og servere spekesild.) Til alle disse deler av emnet bør det knyttes stoff fra litteraturen, fra det rike tilfang av poesi og prosa som tar sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger
Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.
Det kan også være nyttig å utarbeide en litteraturliste som elever og foresatte kan få.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn
årskull under ett, og blant annet sikre seg at de mest kjente norske diktere blir representert, for å sikre kontakten både med vår tids skjønnlitteratur og med vår litterære arv.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
Litteratur: Tekstar til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff om ungdomsproblem og noko svensk og dansk på originalspråket.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Gruppevis og kvar for seg må derfor elevane få arbeide med ulike utval av litteratur.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:
Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa.
I valet av litterære tekstar bør ein sjå 7., 8. og 9. årskull under eitt, og blant anna sikre seg at dei mest kjende norske
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
I valet av litterære tekstar bør ein sjå 7., 8. og 9. årskull under eitt, og blant anna sikre seg at dei mest kjende norske diktarane blir representerte, slik at elevane får kontakt både med vår tids skjønnlitteratur og vår litterære arv.
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:
Foruten utvalg av god litteratur bør en trekke inn dags- og ukepresse og reklame, og det språk barn og ungdom møter i bøker, blader, sangtekster,
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet
Foruten utvalg av god litteratur bør en trekke inn dags- og ukepresse og reklame, og det språk barn og ungdom møter i bøker, blader, sangtekster, filmer, radio og fjernsyn, slik at de lærer å vurdere den forskjellige bruk av morsmålet.
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
I det svenskspråklege utvalet bør også finlandssvenske diktarar vere representerte.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn
… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
Lesestoff: Lesing av ymse slag litteratur. Større kjennskap til forfattarar og bakgrunn. Avislesing.
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
Ny litteratur frå Island og Færøyane i norsk omsetjing, helst nynorsk.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger
… svensk og dansk på originalspråket. I det svenskspråklige utvalget bør også finlands-svenske diktere være representert. Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk. Ungdomsbøker. Moderne litteratur. Klassisk litteratur. Sakprosa. Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk. En del av tekstene må være på sidemålet. Ved valg av litterære …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Elevane må få lese norsk og utanlandsk litteratur, men den norske bør vere den viktigaste.
Til alle desse delane av emnet bør det knytast stoff frå litteraturen, frå det rike tilfanget av poesi og prosa som tek sitt utgangspunkt i
OG I OG PÅ HAVET
(Svært enkelt er til dømes å reinse og servere spekesild.) Til alle desse delane av emnet bør det knytast stoff frå litteraturen, frå det rike tilfanget av poesi og prosa som tek sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket
også i 1 annet eksemplar
1980 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger
… originalspråket. I det svenskspråklige utvalget bør også finlands-svenske diktere være representert. Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk. Ungdomsbøker. Moderne litteratur. Klassisk litteratur. Sakprosa. Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk. En del av tekstene må være på sidemålet. Ved valg av litterære tekster bør en se …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing
Forteljingar, noveller og eventyr bør få brei plass, men elevane må og få lese heile bøker.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:
Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:
100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.
Tekstar til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff
Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:
Litteratur: Tekstar til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff om ungdomsproblem og noko svensk og dansk på originalspråket.