Læreplanatlas

Vestlandet sted

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834–18611877?–18891889?–1922N22?1922–1939N39?1939–1974M741974–1986M851986–1987M87?1987–1997L97?1997–2006LK06?2006–2020LK202020–
N25?1925–19391947?–1975
L60?1960–1971M71?1971–1974

Middelskole og realskole

1858?–18851885?–18971897?–19111911?–19211921?–19251925?–19501950?–19641964?–1973

Gymnas og videregående

1805?–18581858?–18851885?–18971899?–19111911?–19501950?–19641964?–19731973?–1976R76?1976–1994R94?1994–2006LK06?2006–2020LK202020–
1916?–1950Øk. gymnas 1964?1964–1973
? Brukstid ikke fastslått; anslått plassering
funnetikke funnetikke i atlaset

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… På fjellet: Fjelldalar og fjellområde. Brear. Finnmarksvidda. Samiske stadnamn i Nord- Noreg. I skogsbygda : Dalføra på Austlandet. Elvar. Trøndelag. På garden: Flatbygdene på Austlandet. Jæren. Trøndelag. Ved kysten: Sørlandet. Vestlandet. Nord- Noreg. I fjordbygda: Vestlandsfjordane. Industristader. Topografisk oversikt over Noreg. 5. klassesteget Topografisk oversikt over Europa. Kva vatnet har å seie: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vasskraft, havet, havstraumar. Atlanterhavskysten. …

Samfunnsfag
s. 182 NB · 1980
s. 182 NB · 1974
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · N39 (historie) · 1947 (historie) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · L60 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M71 (norsk, historie, samfunnsfag) · M85 (norsk, historie, samfunnsfag) · M87 (norsk, historie, samfunnsfag)

I lærebøkene

  1. Underholdende Tildragelser af Norges Historie 1847 1 omtale
    Vis omtaler
    • «ikke mindre end 35 Skibe med Nybyggere ud fra Vestlandet paa Island» s. 74
  2. Norigs Soga : til Heimelesning og Bruk fyr Lærarar 1879 7 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «fleire Fylke paa Vestlandet um Gulatings-Logi med Ting-Stad paa Gula i Sogn» s. 16
    • «fleire Fylke paa Vestlandet um Gulatings-Logi» s. 16
    • «Fraa Vestlandet var det lett aa sigla yver til Hjaltland» s. 19
  3. Norges historie for almuskolen 1883 3 omtaler
    Vis omtaler
    • «Flere fylker paa vestlandet» s. 9
    • «Vestlandet havde ogsaa en helligdom, St. Sunniva.» s. 35
    • «paa Vestlandet» s. 48
  4. Norges, Sveriges og Danmarks historie for middelskolen 1884 · 1888 4 omtaler
    Vis omtaler
    • «vandt i sjøslag det ene fylke efter det andet paa vestlandet.» 1884 s. 14 · 1888 s. 14
    • «paa vestlandet» 1884 s. 14
    • «Gulatings-lag for Vestlandet [Søndmøre, Fjordene, Sogn, Hordaland, Rogaland og Agder] samt for Valdres og Hallingdalen.» 1888 s. 35
    • «Vestlandet» 1888 s. 42
  5. Lærebog i Norges historie for folkeskolerne. D.2 : 1880-1884 1887 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Under den strid, den fremkaldte, skilte storbønderne fra Østlandet sig fra smaabønderne fra Vestlandet» s. 45
  6. Norigs soga : Lærebok aat amts- og folkehøgskular 1890 · 1906 11 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 5 av 11 omtaler.

    • «Vikingar, mest fraa Vestlandet, busette seg paa Tærøyarne og Orknøyarne og Hjaltland (Shetlandsøyarne) og Sudrøyarne (Hebriderne) og i nørdsteluten av Skotland» 1890 s. 19
    • «Mange storbønder, mest fraa Vestlandet, siglde av fraa ættejordi si.» 1890 s. 24 · 1906 s. 25
    • «minst 25,000, mest alle fraa Vestlandet, busette der.» 1890 s. 26
    • «fleire fylke paa Vestlandet um Gulatings-lovi» 1906 s. 18
    • «Fraa Vestlandet var det lett aa sigla yver til Hjaltland» 1906 s. 21
  7. Lærebog i historie : (verdenshistorie og Norges historie) for folkeskolen 1897 3 omtaler
    Vis omtaler
    • «Haakon fik bønderne paa Vestlandet til at tage ved en fælles lov, Gulatingsloven.» s. 35
    • «Den mægtigste mand paa Vestlandet var i de dage Hrling Skjalgssøn, som bodde paa gaarden Sole paa Jæderen.» s. 38
    • «Vestlandet» s. 58
  8. Lærebog i Norges nyeste historie for folkeskolen 1898 1 omtale
    Vis omtaler
  9. Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 5 omtaler
    Vis omtaler
    • «Vestlandet var igjen en landsdel for sig med et stridbart, djervt folk, der tidlig ble v frygtede vikinger.» 1900 s. 12
    • «hvor sjøkongerne gjorde haard modstand.» 1900 s. 13
    • «fra Vestlandet» 1900 s. 123
    • «Vestlandet» 1902 s. 13
    • «for Vestlandet» 1902 s. 29
  10. Norges og Nordens historie for folkeskolen 1904 4 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Vestlandet (Møre, Romsdal, Fjordene, Hordaland, Rogaland)» s. 21
    • «Og ogsaa ellers drev folk paa med rovhugst, især paa Vestlandet.» s. 98
    • «især paa Vestlandet» s. 98
  11. Norigs soga for skule og heim 1904 · 1910 4 omtaler
    Vis omtaler
    • «Erling budde paa Sola ved Hafsfjorden, og vart so megtig, at dei kalla honom »rygekongen.» 1904 s. 20
    • «Resten av Vestlandet» 1910 s. 30
    • «Mange stormenner fraa Viki og Vestlandet sette livet til.» 1910 s. 66
    • «Vestlandet» 1910 s. 90
  12. Norges historie : mindre utgave for folkeskolen 1908 6 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Vestlandet» s. 10
    • «Nu reiste alt folket paa Vestlandet sig mot Olav,» s. 25
    • «Vestlandet» s. 25
  13. Norges historie : med hovedtræk av Sveriges og Danmarks historie : for middelskolen 1910 5 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «Vestlandet (Møre, Romsdal, Fjordene, Hordaland, Rogaland)» s. 23
    • «paa Vestlandet» s. 24
    • «Norges andre helgener var St. Halvard for Sydnorge og St. Sunniva for Vestlandet.» s. 48
  14. Norges historie for skole og hjem 1910 4 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Resten av Vestlandet blev kristnet uten motstand.» s. 27
    • «Vestlandet» s. 27
    • «fra Viken og Vestlandet» s. 58
  15. Norges historie : mindre utgave for folkeskolen ; med karter og billeder 1912 5 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 5 omtaler.

    • «langs Vestlandet» s. 10
    • «Vestlandet» s. 25
    • «Nu reiste alt folket paa Vestlandet sig mot Olav» s. 25
  16. Norges historie : tillikemed Danmarks og Sveriges historie : for middelskolen 1920 3 omtaler
    Vis omtaler
    • «Nu reiste alt folket på Vestlandet sig mot Olav» s. 36
    • «b) Gulatings-lag for Vestlandet [Sunnmør, Fjordane, Sogn, Hordaland, Rogaland og Agderl samt for Valdres og Hallingdalen.» s. 39
    • «De mektigste ætter i landet holdt med Erling, især på Vestlandet og i Viken;» s. 48
  17. Norges historie for folkeskolen 1928 3 omtaler
    Vis omtaler
    • «Resten av Vestlandet kristnet Olav uten at folk gjorde motstand.» s. 29
    • «fra Viken og Vestlandet mistet livet.» s. 56
    • «Vincens Lunge fikk riksrådene på Østlandet og Vestlandet til å velge Kristian 3.» s. 75
  18. Norges historie 1934 12 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 12 omtaler.

    • «Om lag år 800 var det på Vestlandet flere fylker (Sygnafylke, Firdafylke osv.).» s. 20
    • «Vestlandet imot ham med en stor hær.» s. 23
    • «Islendingene innretta seg med lover like ens som på Vestlandet i Norge. Hver midtsommer holdt de allting for heile landet.» s. 24

Beslektet