Kaupang sted
Folkeskole og grunnskole
1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
anslått brukstid
funnetikke funnetikke i atlaset
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn … leker. Styresett. Kunst. Romerriket : Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn. Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. Germanske riker. Den arabiske folkevandring. Kirke og kloster: Livet i klosteret. Helgener. Pilegrimsreiser. Sykestell. Skole. Kunst. Kirkebygg. Lensstyre og ridderliv: Føydalsamfunnet. Ridderborgen. Ridderidealet. Korstog. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongespeilet. Byer og handel : Kaupang og kjøpsted. Bryggen i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsveier i Europa. | Historiei planen: Samfunnsfag (5. klassetrinn) |
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · N39 (historie) · 1947 (historie) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · L60 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M71 (norsk, historie, samfunnsfag) · M85 (norsk, historie, samfunnsfag) · M87 (norsk, historie, samfunnsfag)
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Skiringssal i Nærheden af Laurvik» s. 3
Vis omtaler
- «Skiringssal ved Laurvik» s. 6
Vis omtaler
- «Ikke langt fra det sted, hvor byen Larvik er anlagt, laa der dengang en betydelig handelsplads, som kaldtes Skiringssal.» s. 9
- «Af byer havde Norge før Olavs tid kun fire: Tunsberg, der paa Harald Haarfagers tid havde afløst Skiringssal, Nidaros, Sarpsborg og Oslo.» s. 26
- «fire: Tunsberg, der paa Harald Haarfagers tid havde afløst Skiringssal, Nidaros, Sarpsborg og Oslo.» s. 26
Vis omtaler
- «Der var det ein by, som het Siringssal, inkje langt fraa Larvik:» 1890 s. 21
- «endaa heiter ein gard der Kaupang, det vil segja: kaupstad» 1890 s. 21
- «Skiringssal» 1890 s. 79
- «Der laag Skiringssal (ikkje langt fraa Larvik; endaa heiter ein gard der Kaupang, det vil segja: kjøpstad);» 1906 s. 22
Vis omtaler
- «Den mest kjendte af slige handelspladse var Skiringssal, som laa en halv mil fra det sted, hvor nu byen Larvik ligger.» s. 52
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 4 omtaler
Vis omtaler
- «De gjæveste hov i det ældste Norden var Leire (Sjælland), Upsala (Sverige) og i Norge: Mæren ved Trondhjemsfjorden og Skiringssal nær Laurvik.» 1900 s. 4
- «til hovet i Skiringssal søgte folk fra hele egnen» 1900 s. 13
- «Mæren ved Trondhjemsf jorden og Skiringssal nær Laurvik.» 1902 s. 4
- «Vikværingerne drev handel med nabolandene, og hovet i Skiringssal 2 ) søgte folk fra hele egnen omkring;» 1902 s. 12
Vis omtaler
- «Skiringssal (det store haav nær Larvik)» s. 22
Vis omtaler
- «Skiringssal i Vestfold var den største handelsplass; siden blev det Tunsberg.» s. 12
Vis omtaler
- «— Skiringssal var den gang den største handelsplassen i Norge, og sia kom Tunsberg i stedet.» s. 15