Økonomiske systemer og makt emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 166 o—l 8 1 4 Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København. | Historiei planen: Soge | s. 92 NB |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814. Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas auststrand og frå Nord-Amerika til Sør-Europa. | Historiei planen: Soge | 1940 s. 92 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. Dei store byggverka vert reiste med trælar til arbeidskraft. | Historiei planen: Soge | 1940 s. 88 NB | ||
| Alle 136 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | I. Mdl. Undervisningen skal videre gi dem forståelse for hvordan kommunikasjoner, handel og varebytte mellom landene er nødvendige for økonomien og det materielle livsgrunnlaget for hvert enkelt folk. | Samfunnsfag | 1966 s. 140 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «- Statsdirigering eller fri konkurranse» | Samfunnsfag | s. 96 (utledet) NB |
Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning En må i denne forbindelse se nærmere på de motiver som ligger bak beslutningsprosessen i et sentralisert system og på gevinstmotivet i et markedsorientert. | Samfunnsfag | 1974 s. 116 NB | ||
Del I. Perspektiver og generelle målsettinger En kort sammenlikning mellom sentraliserte og de- sentraliserte økonomiske systemer 3.3 Kommentarer til emnelista | Samfunnsfag | 1974 s. 109 NB | ||
| Alle 11 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn … Østen : Kina og Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinent. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. (Region). India og Sørøst- Asia: Gamle kulturer. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjøringsbevegelse. Ikke-vold som kampmiddel. Avviklingen av kolonistyret. (Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid. (Region). Latin-Amerika : Kolonisering. Frigjøring. Politisk utvikling. Sosial … | Historiei planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn) | s. 185 NB |
«De rike og de fattige nasjoner: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt).» | Historiei planen: Samfunnsfag (8. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 8. klassetrinn | s. 184 NB | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. … | Historie | 1980 s. 209 NB | ||
| Alle 11 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | «U-landenes muligheter til å endre sin situasjon (økonomisk verdensordning).» | Samfunnsfag | 1992 s. 401 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K) … samfunnstypar som bakgrunn Konfliktar, reformer, ulike syn på sosial og økonomisk ulikskap og utjamning, ulike former for likskap Velferdsstaten: - prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling Kommentar: Dette emnet kan ein sjå som ei vidareføring av det førre emnet, som handlar om arbeid og produksjon. | Samfunnsfag | |||
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K) - Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo nar | Samfunnsfag | 1992 s. 135 NB | ||
| Alle 35 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI … teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområder og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkesfunksjoner. Arbeidsmiljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeidsliv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid. | Samfunnsfag | 1991 s. 235 NB |
| Alle 4 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 1: Menneskelig samkvem er basert på bytte og fordeling av goder og byrder, og i denne fordelingsprosessen kan det oppstå sosiale konflikter, der de grupper som har størst innflytelse som oftes vil få ivaretatt sine interesser. | Samfunnsfag | 1996 s. 1 NB |
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … skal kjenne til hovedtrekkene ved internasjonal handel, ressursfordeling, globale miljøproblemer og om hva som truer freden Hovedmomenter Elevene skal 5a kjenne til hovedtrekkene i verdensøkonomien med spesiell vekt på forholdet mellom rike og fattige land, peke på problemer og drøfte løsninger 5b kunne gjøre rede for årsaker til globale miljøproblemer, og kunne peke på og drøfte konsekvenser av ulike veier … | Samfunnsfag | 1994 s. 5 NB | ||
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … de viktigste økonomiske hovedproblemene og samspillet mellom aktørene i det økonomiske liv 1b ha kunnskaper om befolkningsutvikling, produksjonsutvikling og utvikling av miljøproblemer 1c kjenne til den historiske utviklingen av samfunnsøkonomien 1d kunne gjøre greie for hva som kjennetegner de viktigste økonomiske systemene som markedsøkonomi, blandingsøkonomi, planøkonomi og forhandlingsøkonomi Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om etterspørsel og tilbud av forbruksgoder. | Samfunnsfag | 1994 s. 4 NB | ||
| Alle 5 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system. | Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse) | s. 184 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsgrunnlag og skapt og fordelt rikdom og ressurser? | Historie | s. 3 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv | HistorieKompetansemål etter vg2 | s. 5 Udir | ||
Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling Videre skal elevene reflektere over hvordan politikk, konflikter, økonomi, teknologi og ressursbruk sammen virker og påvirker grupper i samfunnet. | Samfunnsfag | s. 4 Udir | ||
| Alle 13 sitater |
Særskilte planer
- M87 – samiske planer 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
- LK06 – samiske planer 6 sitater
- LK20 – samiske planer 5 sitater
- LK20 – voksne 2 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 4 av 7 omtaler.
- «Salget af Sudurøerne gav det første Stød til den norske Søemagts Undergang, der fuldendtes ved Hansestædernes Forrettigheder, som tilintetgjorde den norske Activhandel» 1831 s. 138
- «Handelen bestod i Varers Ombytning mod Varer eller Metal efter Vegt. Dog brugte man ogsaa myntede Penge.» 1856 s. 107
- «den norske Sømagts og Aktivhandels Forfald» 1856 s. 131
- «Hansestædernes Forrettigheder» 1856 s. 131
Vis omtaler
- «Skrælingerne vilde ogsaa kjøbe Vaaben, men det forbød Karlsefne.» s. 80
Vis omtaler
- «Hovedsagen laa derimod deri, at Folkeaanden efterhaanden sygnede hen og at de ligesaa sluge som mægtige tydske Kjøbmænd, der dannede Hanseforbundet, tilreve sig Norges Handel.» s. 28
Vis omtaler
Viser 7 av 13 omtaler.
- «Den sikreste Indtegtskilde blev Øresundstolden, «Danmarks Guldmine,»» 1872 s. 109
- «Tydskerne vedblev at tilrive sig Handelen, selv den indenrigske» 1874 s. 49
- «Det var «det merkantile Systems» Tidsalder; Næringsveiene skulde paa en kun. stig Maade ophjelpes med en Mangfoldighed af Forordninger, Regjeringen blandede sig op i alt» 1874 s. 140
- «En Mængde Kompagnier oprettedes og begunstigedes ved Særrettigheder og Friheder til Skade for den frie Rørelse.» 1874 s. 140
- «de hjalp Tyskerne til efterhaanden at tilrive sig al Handel paa Norge.» 1877 s. 45
- «begyndte man at sælge Krongodserne til Herremændene; herved led Bønderne» 1877 s. 133
- «For at skaffe Penge tilveie begyndte man at sælge Krongodserne til Herremændene; herved led Bønderne, da de havde havt det bedre under Kongen.» 1877 s. 133
Vis omtaler
- «hans grundsætning var: »Jeg er staten, og alt; hvad der findes i mine lande, er mit;«» s. 78
Vis omtaler
- «hollænderne til at kappes med tyskerne om handelen» s. 80
Vis omtaler
- «Haakon strævad liksom dei fyrre norske kongarne med aa gjera ende paa den yvermagti, dei tyske kaupmennerne hadde rivet til seg.» 1890 s. 134
- «Ved bankerotten i 1813 hadde dei, som aatte kontante pengar, mist mest alt ihop» 1906 s. 193
- «Daa vestmagterne hadde stagga Russland, vart det eit friare drag paa alle umk verve, frihandels-systemet vann seg fram i mange land, og rikdom og handel» 1906 s. 203
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «især var korntolden en stor byrde for de fattige arbeidsre.» s. 182
Vis omtaler
- «ophjalp handel og industri, grundede kolonier og drev statsindtægterne op.» s. 169
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 5 omtaler
Vis omtaler
- «Hanseaternes handelsYælde begynder; den tyske ind- Tandring til Norden.» 1900 s. 55
- «Norges og hele Nordens nedgang efter sortedøden viste sig bedst i handelslivet» 1900 s. 55
- «Mellem Bergens borgere og de overmodige tyske handelsmsend og haandverkere blev ofte fiørt blodige feider» 1900 s. 55
- «Da Bergen tillige var oplagssted for hele det nordlige og vestlige Norge, kom en stor del af landets udførsel og indf ørsel i tyskernes hænder.» 1902 s. 56
- «Der lød snart sterke klager over, at disse fremmede handelsmænd førte ud af landet de bedste og nyttigste varer, medens de til gjengjæld paatvang Nordmændene» 1902 s. 56
Vis omtaler
- «Norge indførte dengang store mængder korn fra Danmark» s. 133
Vis omtaler
- «hadde imidlertid faat krig med hansestæderne;» s. 46
Vis omtaler
- «Tyske kjøbmænd drog til Skaane og tilrev sig det rike sildefiske der» s. 91
Vis omtaler
- «Kristian skjønte at det var til landets skade at hansestæderne var alene om handelen i Norge, og han vilde hjælpe de norske byer frem; han» s. 52