INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.15. Åtferd i internasjonal politikk (K)
Aktørar i det internasjonale politiske systemet, og deira kapasitet og verkemiddel: statar, internasjonale organisasjonar, fleirnasjonale selskap, medium, internasjonal opinion Ideologi, moral og utanrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstatar Kommentar: Emnet tek for seg dei viktigaste aktørane i internasjonal politikk.
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)
(Kan veljast som tilvalsstoff, sjå emne 7.) Det er også naturleg å komme inn på forholdet mellom ulike private ordningar (bl .a. kommersielle) og offentleg engasjement.
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer
Her er det rimelig å komme inn på grunnlaget for og debatten om velferdsstaten.
DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan
(K) — Stortinget — Regjeringa
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)
Interessekonflikt og verdikonflikt Statsmakt; staten som institusjon for konfliktløysing og regulering av interesser Ulike politiske system
Del 3 a › 2. MÅL
Gjennom arbeidet med samfunnskunnskap skal elevene — få innføring i det moderne norske samfunns politiske, sosiale og kulturelle forhold og forståelse av samspillet mellom disse, — utvikle forståelse av de forutsetninger som ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv, og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform, — utvikle kritisk og ansvarsbevisst holdning til samfunnsspørsmål, respekt …
Del 3 a › 2. MÅL
… problem Ressurser og finansiering. Regionale forskjeller Velferdsstaten — en myte? — De trygdedes situasjon. Folketrygden — Vanskeligstilte grupper/sosialomsorg — Trygdemisbruk/underforbruk SAMFUNNSKUNNSKAP II 3. årstrinn 1 Politikk Hva er politikk? — Det sosiale grunnlaget for politikk; felles og motstridende interesser kampen om makt, interessestrid og verdistrid, fordelingen av goder og byrder — Statsmakt, grunnlag, rettigheter og begrensninger — Ulike politiske systemer
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer
Del 3 a › 2. MÅL
- Bedriftsdemokrati — Arbeidsmiljø
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)
Fremmendgjering Arbeidslivet i Noreg Sysselsetjing, arbeidsløyse Kvinner og arbeid Arbeidsmiljø, lønnssystem, lønnsskilnader Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo- nar Konfliktar og samarbeid, regulering av styrkeforhold gjennom avtalar eller lovverket.
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)
- Kva har det å seie for mennesket å arbeide? Kva inneber produksjonsmåten? Fremmendgjering Arbeidslivet i Noreg Sysselsetjing, arbeidsløyse Kvinner og arbeid Arbeidsmiljø, lønnssystem, lønnsskilnader Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo- nar Konfliktar og samarbeid, regulering av styrkeforhold gjennom avtalar eller lovverket.
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer
Samfunnsfag - Fagplan for samfunnslære 380 Emne K/T Arbeidsstoff Kommentarer Med utgangspunkt i arbeidsplassen lar en elevene sette seg inn i ordninger og praksis knyttet til organisering, lønnsfastsettelse, miljøspørsmål og styring og medbestemmelse på arbeidsplassen.
EMNER TIL VALG › 6. Arbeidslivet
6. Arbeidslivet Arbeidsforhold i vårt samfunn Arbeidsavtaler Eiendoms- og maktforhold Ansattes medinnflytelse Kvinner i arbeidslivet Bedriftenes samfunnsansvar
Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET
- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3.
Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET
- Domstolene: rekruttering, jus og politikk 4. Beslutningsprosesser: Aktører og berørte i utredningsarbeid og planlegging Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende? Problemer, virkemidler og ressurser innenfor en begrenset sektor av offentlig politikk som illustrasjon av beslutningsprosesser: distrikts-
Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET
- Forvaltningsorganer: rekruttering, funksjoner og lojalitet. Kontroll med forvaltningen
DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)
- Ulike former for aksjonar, pressgrupper og ad hoc-organisasjonar og kva høve dei har til å påverke avgjerdsprosessane — Sivil ulydnad Kommentar: Eit av dei spørsmåla som bør drøftast, er om slike grupper og aksjonar har ein rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati.
DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)
Kva forhold påverkar stabilitet og endringar i veljarmassen?
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (T)
- Likestillingsarbeid: organisasjonar og pressgrupper, offentlege tiltak Kommentar: Ein bør freiste å få inn eit historisk perspektiv i somme av problemstillingane, utan at det historiske dermed skal vere dominerande. Det er også ønskjeleg at noko av stoffet får eit tverrkulturelt perspektiv. Den nærmare utveljinga av arbeidsstoff er opp til elevar og lærar. Emnet er ikkje definert utelukkande som likestilling for …
Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET
- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer
OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer
Det er fornuftig å prioritere det som opptar elevene som førstegangsvelgere.
Del 3 a › 2. MÅL
… til kriminalitet Kriminalitet i Norge i dag — Omfang og typer — utviklingstendenser — Registrert/skjult kriminalitet — Tradisjonell/moderne kriminalitet — Samfunnets reaksjoner på lovbrudd: Myndighetenes reaksjoner og uoffisielle reaksjoner — Rehabiliteringsproblemer Straff — Ulike syn på straffens hensikt og virkninger — Lovbrudd og reaksjonsformer Lovbrudd/straff og sosial tilhørighet 8 Helse og samfunn Kort historikk og utviklingstendenser Hvordan omsorgsfunksjoner ivaretas i …
D. Beslutningsprosesser › 5. Kriminalitet
Kriminalitet som en spesiell type avvik Forbrytelsenes hyppighet, sosialgruppene, ungdomskriminalitet Straffereaksjoner, begrunnelse for straff
Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN
Rammen må være slik at den gir mulighet for endringer i faglig innhold, fagkombinasjoner og arbeidsmåter Skolen må være ordnet slik at den gir elevene anledning til å velge og til eventuelt seinere å endre den fagkombinasjonen de har valgt.
Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen
Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER
INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)
Noreg som aktør internasjonalt Kven er med i den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen? Kva handlingsvilkår har Noreg? Norsk tryggingspolitikk. Funksjonane til Forsvaret Noreg i internasjonalt samarbeid
D. Beslutningsprosesser › 4. Samfunnsøkonomi
Produksjon og forbruk. Ressurs- og miljøproblemer Viktige samlebegreper, nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap Penger og betalingsmidler Priser og inntekter Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi Økonomisk politikk, økonomisk-politiske systemer EMNER TIL VALG (ettemne)
INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer
Spørsmål om hva som er fred og sikkerhet fører over til hva som gir fred og sikkerhet Det kan være naturlig å vise hvordan det internasjonale samfunn på en grunnleggende måte skiller seg fra etablerte statsdannelser når det gjelder hva som er årsaker til konflikter, hvilke midler som eventuelt blir tatt i bruk og muligheter til å løse konflikter.
INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)
Her kan det vere tale om både private og offisielle organisasjonar.
EMNER TIL VALG › 8. Internasjonal politikk
A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal okonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF
… Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i …
KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi
Del 3 a › 2. MÅL
75 Normkonflikter, rollekonflikter og avvik 5 Arbeid Produksjon Forbruk Hva betyr det for mennesket å arbeide? Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge
Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 7. Forbrukersamfunnet
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF
Under tertiærnæringene må både offentlig og privat service vektlegges.
Del 3 a › 2. MÅL
… behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner. Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: — familien og andre primærgrupper, massemedia, kirken og …
Del 3 a › 2. MÅL
— forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet.
Del 3 a › 2. MÅL
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)
Eksempel: Familien i vårt moderne samfunn; problem og konfliktar; skilsmisse; bu- og oppvekstvilkår.
Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 7. Forbrukersamfunnet
A. KJERNESTOFF
- et utvalg av noveller og dikt et utvalg samtidsorienterende tekster.
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)
Fremmendgjering Arbeidslivet i Noreg Sysselsetjing, arbeidsløyse Kvinner og arbeid Arbeidsmiljø, lønnssystem, lønnsskilnader Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo- nar Konfliktar og samarbeid, regulering av styrkeforhold gjennom avtalar eller lovverket. Bl.a. tariffoppgjer/kampmiddel, bedriftsdemokrati, arbeidsmiljølova Kommentar: Første del av emnet skal gi innsikt i arbeid som ein viktig prosess i alle samfunn, og kva rolle arbeidet spelar for einskildmennesket …
