Industrisamfunn emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Utdrag | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «Opfindelser og maskinvæsenets udvikling. Arbeiderne.» | Historie | s. 52 NB · 1903 |
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL. … Større bygninger: Skoler, kirker, museer, posthus o. s. v. Vannledning. Brandvesen. Politi. Jernbane. Post. Telegraf. Et verksted. En fabrikk. Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper. Det ferdige produkt. Butikk. Handel og samferdsel. Dyr og planter, typiske for andre landsdeler. Litt om livet i heimbygda i gammel tid, hus, klær, redskaper, arbeid o. s. v. Enkelte historiske fortellinger … | Samfunnsfag | s. 37 NB · 1922 |
| Alle 7 utdrag | ||||
| 1925 | Normalplan for byfolkeskolen (N25) | MÅL. … Byen. Strøket nærmest omkring skolen. Gater. Torv. Brygge. Havn. Større bygninger: skoler, kirker o, a. På brygga; varehus, vareballer, kasser. Ved havnen; forskjellige slags båter og skip. Trafikk. Kartriss over byen blir formet i sandkassen. Så blir det tegnet, først enkelt, siden som en almindelig kartskisse. Tilførsel av varer til byen. Handel. Butikker. Verksteder, Fabrikker. Råstoffer, Produkter. Sammen med dette: | Samfunnsfag3. skoleåret. | s. 32 NB |
MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid. 36 krati (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). Bjørnson, Ibsen, Camilla Gollett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet. | Historie7. klasse. | s. 36 NB | ||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. dette : Den tekniske framvoksteren, dei nye maskinane, fabrikkane lagar om alle samfunnstilhøve, skaper ny og skarpare sosial motsetnad. | Historiei planen: Soge | |
IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. 2. Maskiner og fabrikker*: Industriell revolusjon. Damp James Watt —, kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler. | Historie | |||
11. Minstekrav. Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft dg, m. a. av di jordbruket blir omlagt småbøndene drivne frå jorda. | Historiei planen: Soge | s. 80 NB · 1964 | ||
| Alle 244 utdrag | ||||
| 1947 | Framhaldsskolens plan (1947) | IV. Historie og geografi. Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2. | HistorieUndervisningsplanar til rettleiing | |
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Pensum. … obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Andslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha større sidetal enn 280, og ingen einskild epoke må ha større sidetal enn 50. Elevane nyttar grunnboka … | Samfunnsfag | |
«I klasse V les ein fyrst anten (etter alternativ A) epokane (1) Den industrielle revolusjonen og (2) Andslivet på 1700-talet, eller (etter alternativ B) fritt» Arbeidsplan. I klasse V les ein fyrst anten (etter alternativ A) epokane (1) Den industrielle revolusjonen og (2) Andslivet på 1700-talet, eller (etter alternativ B) fritt vald lesnad. | Samfunnsfag | |||
«Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som» Pensum. Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som arkeologi, busetjing, stadnamn, gamal og ny bondekultur (byggjemåte, reiskapsbruk, driftsmåte, sæterbruk, bondekunst, fiske, fangst, båtbruk, handel, samferdsle, skogbruk, gruvedrift, gamal og ny bykultur (handverk, kjøpmannskap, verksdrift, lagsliv, byinstitusjonar, byborgarar). | Samfunnsfag | s. 70 NB · 1950 | ||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.). q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk. | SamfunnsfagVII. Plan for 7. skoleår. | |
pensum i begge fagene. JUSTERT PLAN FOR 8. SKOLEÅR Historie (i t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. U.S.A. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel av det 19. h.å. 3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen. 4. Levevilkårene i Norge i det … | SamfunnsfagJUSTERT PLAN FOR 8. SKOLEÅR | |||
IX. Plan for g. skoleår. › 11. Rasjonalisering og automasjon. 11. Rasjonalisering og automasjon. | Samfunnsfag | |||
| Alle 9 utdrag | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn … Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft). Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper … | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)Veiledende årsplaner · 3. klassetrinn | s. 226 NB |
ARBEIDSMÅTER … gir historiske perspektiver. Gjennom geografistoffet knytter en forbindelser med andre land og forholdene i andre verdensdeler. For ungdomstrinnet kan et emne som «Industriens utvikling» tjene som eksempel. Utgangspunktet for behandlingen kan være industrireising. Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager. Fra geografien kan vi hente opplysninger om energikildene på jorda. Fra samfunnskunnskap vil … | Samfunnsfag | s. 207 NB | ||
ARBEIDSMÅTER For ungdomstrinnet kan et emne som «Industriens utvikling» tjene som eksempel. | Samfunnsfag | s. 207 NB | ||
| Alle 16 utdrag | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «7. Industrialismen 1770 - 1870.» | Samfunnsfag | s. 105 (utledet) NB · 1973 |
| Alle 6 utdrag | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | «Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjon. Maskiner og produkter. Industrien i Norge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. Moderne produkter. (Lengdesnitt). »✓ | SamfunnsfagHistorie · forslag til 8. klassetrinn · Utvikling i industrien | s. 184 NB · 1974 |
ARBEIDSMÅTER Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager. | Samfunnsfag | s. 187 NB · 1974 | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … reinen tilpassar seg naturen. Skogbruk og treforedlingsindustri: Vegetasjonsbelte, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukt. Den rolle skogen spelar. Naturvern. Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk. Elektrokjemisk industri: Råstoff. Syntetiske produkt. 9. klassesteget Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjonar. Handelsbalanse. Regionar: Sovjetunionen. Midt- Austen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Søraust-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa: Blokker. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. … | Samfunnsfag | s. 183 NB · 1974 | ||
| Alle 47 utdrag | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF … Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i … | Samfunnsfag | s. 398 NB · 1992 |
KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi - Viktige industrigreiner | Samfunnsfag | s. 157 NB · 1985 | ||
KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi - Råstoffer Lokalisering Utvikling og struktur | Samfunnsfag | s. 157 NB · 1985 | ||
| Alle 38 utdrag | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING … Reformasjonstid. Enevelde. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Utskifting og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den … | Samfunnsfag | s. 215 NB · 1986 |
| Alle 11 utdrag | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING … tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen. Norge i krig og krisetider: Norge … | SamfunnsfagKapittel 29 Samfunnsfag 7.–9. klasse | s. 234 NB · 1991 |
«Næringsliv og arbeidsliv i Norge: Oversikt over viktige næringsveier. Konkret eksempel fra oljeindustrien: hvordan olje er blitt til, og hvordan utvinningen foregår. Konsekvenser av rask» KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse Næringsliv og arbeidsliv i Norge: Oversikt over viktige næringsveier. Konkret eksempel fra oljeindustrien: hvordan olje er blitt til, og hvordan utvinningen foregår. Konsekvenser av rask utvikling innenfor en næring. | Samfunnsfag | s. 224 NB · 1991 | ||
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse Bruk av ressurser i historisk perspektiv: Fangstkultur – naturlandskap. Jordbrukskultur – jordbrukslandskap. Samfunn preget av industri og høyteknologi, industri- og bylandskap. | Samfunnsfag | s. 224 NB · 1991 | ||
| Alle 8 utdrag | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … hvordan utviklingen har virket integrerende og splittende både innad i samfunn og mellom land og i ulike deler av verden 2b kunne gjøre rede for industrialisering som historisk prosess og kunne forklare ulikheter i utviklingen i ulike deler av verden 2c kunne gjøre rede for sentrale trekk ved endringer i globale maktforhold og kunne drøfte endringer ved kolonisering og avkolonisering … | Historie | s. 5 NB · 1996 |
| Alle 2 utdrag | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system. | Samfunnsfag■ ■ 8. klasse | s. 184 NB · 1996 |
| Alle 3 utdrag | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Nyere tid - forklare framveksten av industrisamfunnet og vurdere hva det innebar for forståelse av tid og arbeid | Historie | s. HIF1-02#kompetansemaal-KMS1097 Udir · 2016 |
Kompetansemål - forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen | SamfunnsfagEtter 10. årssteget | |||
Kompetansemål › Nyere tid og kritisk tenkning - forklare forskjeller mellom tidlige produksjonsmåter og industrikapitalisme og vurdere hva de innebar for forståelse av tid og arbeid | Historie | s. HIF1-01#kompetansemaal-KMS103 Udir · 2006 | ||
| Alle 10 utdrag | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden | Historie | s. 6 Udir · 2019 |
| Alle 3 utdrag |
Særskilte planer
- M87 – samiske planer 4 utdrag
- Det samiske læreplanverket (L97S) 2 utdrag
- LK06 – samiske planer 7 utdrag
- LK20 – samiske planer 2 utdrag
- LK20 – voksne 1 utdrag
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Manufacturvcrsenets Opkomst» 1834 s. 250
- «Fabrikker og Manufakturer fandt i denne Periode næsten ingen Opmuntring, og stode derfor paa et lavt Trin.» 1856 s. 239
Vis omtaler
- «Indenlandsk Industri og Fabriker søgte man at ophjelpe» 1872 s. 133 · 1874 s. 133
- «Indenlandsk Industri og Fabriker søgte man at ophjelpe, men paa en vrang Maade, nemlig ved Enerettigheder og Forbud mod udenlandske Varer.» 1874 s. 133
Vis omtaler
- «I de sidste 20 aar har ogsaa landet gaaet meget frem; mange jernbaner findes nu, og telegrafen gaar rundt hele kysten. Af næringsveiene har især» s. 117
Vis omtaler
- «Kjøbmanden /onas Alstrømer gjorde sig især fortjent af at skabe den svenske fabrikdrift» s. 143
- En liden lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler paa landet 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Men de sydlige stater, hvor sukker- og bomuldsdyrkningen m. m. dreves af negerslaver, satte sig af al magt imod, at slaveriet skulde forbydes hos dem.» s. 85
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 3 omtaler
Vis omtaler
- «Industrien gik sterkt frem; men da man begyndte at bruge en mængde maskiner, blev en hel del arbeidere brødløse og kom i stor elendighed.» s. 182
- «Industri, handel og samfærdsel har derfor i vort aarhundrede skudt en fart som aldrig før.» s. 198
- «den første jernbane blev færdig i 1854; telegrafen blev indført 1854, dampskibsfarten tiltog, og postvæsenet forbedredess» s. 272
Vis omtaler
- «Alvisst gjeng det fram i byarne, der det er mest fabrikdrift.» 1896 s. 82
- «Allvisst gjeng det fram i byarne, der det er mest fabrikdrift.» 1900 s. 84
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 4 omtaler
Vis omtaler
- «Nu blev de første fabriker grundet, og Kristian oprettede flere handelsselskaber» 1900 s. 74
- «Industrien var ringe lige til 1850; af industrianlæg var der i 1845 kun 95; omkring 1900 var det over det tyvedobbelte tal.» 1900 s. 118
- «BernstorfE holdt paa beskyttelse for industrien (se verdensh. s. 136), og han søgte at hindre indførsel af fremmede landes industrivarer.» 1902 s. 102
- «Industrien var ringe lige til 1850; al industrianlæg var der i 1845 kun 95; omkring 1900 var det over det tyvedobbelte tal.» 1902 s. 119
Vis omtaler
- «Allvisst gjeng det fram i byarne, der det er mest verksdrift.» s. 88
Vis omtaler
- «Industrien er endnu i sin første utvikling; men man kan alt se at den engang vil bli av stor vigtighet for landet.» s. 102
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
- «det 19de aarhundrede er alle verdensdeles og lands utseende blit saa ændret at de i mange ting ikke er til at kjende igjen; damp og» s. 217
- «Før 1850 var husmændene den talrikeste stand av arbeidere i Norge, men i de sidste femti aar er der, især i byene, vokset frem en» s. 221
- «Før 1850 var husmændene den talrikeste stand av arbeidere i Norge, men i de sidste femti aar er der, især i byene, vokset frem en» s. 221
Vis omtaler
- «Fremgangen har været størst i byene, hvor der er mest fabrikdrift.» s. 144
Vis omtaler
- «Industrien.» s. 148