Industrisamfunn

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i …

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

- Viktige industrigreiner

Del 3 a › 2. MÅL

Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge

Del 3 a › 2. MÅL

— forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet.

D. Hydrologi › 6. Industri

- Viktige industrigrener 7. Skipsfart, samferdsel

D. Hydrologi › 6. Industri

- Lokalisering

D. Hydrologi › 6. Industri

- Utvikling og struktur

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

5. Industri og energi Norske energiproblemer

D. Hydrologi › 6. Industri

6. Industri

Samfunnsfag › EPOKER

2. Industriell revolusjon og industrialisme fram til ca. 1870 3.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… landformer i Norge dannet av tertiære og kvartærgeologiske prosesser. Det legges vekt på lokale forhold, og relevans for befolkning og/eller bosetning. Bergverksdriftens omfang og betydning før og nå. Industri basert på mineralressurser. Lagdeling og innhold. Geologiske ressurser T Mineralressurser Atmosfærens sammensetning og betydning for jorda Solinnstrålingen Oppvarmingen av jorda ved drivhuseffekten. Variasjon i innstrålingen over kort og lang tid (klimaendring …

D. Hydrologi › 6. Industri

- Råstoffer

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

- Råstoffer Lokalisering Utvikling og struktur

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

Norske energiproblemer Rastoffer Lokalisering Utvikling og struktur Viktige industrigreiner

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Lagdelings- og klassemodellar i dagens industrisamfunn, andre samfunnstypar som bakgrunnsstoff

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

- De industrialiserte lands egenart

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Fordeling av gode, sosial ulikskap (K) Sosial differensiering Lagdelings- og klassemodellar i dagens industrisamfunn, andre samfunnstypar som bakgrunnsstoff Ulikskapar som går på tvers av vanlege lagdelingsmodellar (f.eks.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet 3.2,2. Emneliste for samfunnskunnskap

Del 3 a › 2. MÅL

- Lønnssystemer og lønnsforskjeller Forbruk — Sammenheng mellom forbruk og industriell utvikling — Forbrukernes stilling: Interessekonflikter produsent/forbruker.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 2. Industriell revolusjon og industrialisme

2. Industriell revolusjon og industrialisme 3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier Alternativ 3 Det vil være anledning til å legge vekt på visse perioder, der studiet av historisk endring som en bred, sammensatt samfunnsprosess er det sentrale. Tidsperspektivet og den sammenbindende oversikten vil en da kunne få fram ved å følge utviklingen av mer generelle samfunnsstrukturelle forhold, eventuelt slik …

C. Norsk utenrikspolitikk

2. Industriell revolusjon og industrialismen fram til ca. 1870.

I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest- Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon, 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de "borgerlige" revolusjonene.

D. Hydrologi

- Skipsfartens økonomiske betydning

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, f.eks. den industrielle revolusjonen eller den franske revolusjonen.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest-Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon. 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de «borgerlige» revolusjonene.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet

C. Arealdisponering og miljøvern

Ellers danner en rekke av de kulturgeografiske emner, f.eks. befolkning jordbruk, skogbruk, industri og samferdsel, en nødvendig bakgrunn for behandlingen av arealdisponering og miljøvern.

D. Hydrologi

Ellers danner en rekke av de kulturgeograf iske emner, f. eks. befolkning, jordbruk, skogbruk, industri og samferdsel, en nødvendig bakgrunn for behandlingen av arealdisponering og miljøvern.