Arbeidsliv og forbruk emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ligeoverfor kristendommen, forfølgelserne. Sølvalderens forfattere og kunst. Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians og Konstantins omordning af forfatningen, dominatet. Konstantins forhold til kristendtommen. Arianismen. Konstantinopel. Konstantins sønner. Jaulian. Romerrigets opløsning og undergang. Folkevandringerne. Samfundsforhold. De arvelige stænder; colonatet. Næringslivets nedgang. Den gamle religions ophør. Litteraturens ophør. Kirkefædrene. Basilikaer.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Opfindel og maski ts udvikling. Arbeiderne. Tiden fra 1848—7 1 (nationalitetskam penes tid). Februarrevolutionens virkninger i Tyskland (Marsbevægelsen. Frankfurterparlamentet). Opstandene i det østerrigske monarki og kampen i Italien. Reaktionens seir. Den 2den franske republik. Nationalverkstederne. Statskupet …

MÅL.

… Større bygninger: Skoler, kirker, museer, posthus o. s. v. Vannledning. Brandvesen. Politi. Jernbane. Post. Telegraf. Et verksted. En fabrikk. Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper. Det ferdige produkt. Butikk. Handel og samferdsel. Dyr og planter, typiske for andre landsdeler. Litt om livet i heimbygda i gammel tid, hus, klær, redskaper, arbeid o. s. v. Enkelte historiske fortellinger …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Arbeid for næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang.

MÅL.

… Skoler, kirker, museer, posthus o. s. v. Vannledning. Brandvesen. Politi. Jernbane. Post. Telegraf. Et verksted. En fabrikk. Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper. Det ferdige produkt. Butikk. Handel og samferdsel. Dyr og planter, typiske for andre landsdeler. Litt om livet i heimbygda i gammel tid, hus, klær, redskaper, arbeid o. s. v. Enkelte historiske fortellinger som knytter …

MÅL.

Enkelte typiske planter og dyr. Virksomhet på ste- det. Bygd og by, Produkter, kjøp, salg. Enkelte håndverk, Fabrikker.

MÅL.

… Byen. Strøket nærmest omkring skolen. Gater. Torv. Brygge. Havn. Større bygninger: skoler, kirker o, a. På brygga; varehus, vareballer, kasser. Ved havnen; forskjellige slags båter og skip. Trafikk. Kartriss over byen blir formet i sandkassen. Så blir det tegnet, først enkelt, siden som en almindelig kartskisse. Tilførsel av varer til byen. Handel. Butikker. Verksteder, Fabrikker. Råstoffer, Produkter. Sammen med dette:

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk). Døme på arbeidsøving: Teikning eller modellering av torsk, sild, makrell. Teikning av måse, tjeld, ærfugl. Teikning av fiskarskøyte (motorskøyte), dampskip, fiskereiskap. (I sjødistrikta søkjer ein å få med det meste av dette som er nemnt her.) Vinteren. Jul; Dei siste par vekene føre jul tek ein som i …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

16. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. 17. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar. Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval …

IV. Historie og geografi.

… 20. århundre. Fra tidligere tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De …

Pensum.

… obligatoriske epokar: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet, 6) Den industrielle revolusjonen, 7) Andslivet på 1700-talet. Desse epokane må til saman ikkje ha større sidetal enn 280, og ingen einskild epoke må ha større sidetal enn 50. Elevane nyttar grunnboka …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Deretter les ein av samfunnslæra kapitla om riksskipnad og styringsverk, finanslære, næringslovgjeving og sosiallovgjeving.

Framstillingen i samfunnslæren bør være slik at den rolle som samfunnsøkonomien og stats- og kommuneinstitusjonene spiller i moderne samfunnsliv, kommer tydelig fram, og slik at den legger vilkårene til rette for en undervisning etter arbeidsskoleprinsippet.

IX. Plan for g. skoleår.

Dekker barnetrygda de utgiftene som foreldrene dine har med å oppfostre deg?

II. Litteraturhistorie. › Innledning › 2. klasse

Hovedvekten legges på gjennomgåelsen tv de viktigste norske næringer: jordbruk, skogbruk, fiske og fangst, industri og håndverk, varehandel, samferdsel, bank og kredittvesen, forsikringsvesen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft). Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

… I dette kurset har en funnet plass for den enkelte forbrukers og produsents tilpassing og dermed prisdannelsen i et marked.

D. Hydrologi › 6. Industri

- Utvikling og strak-tur

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… klassebesøk i barnehage, aldershjem, annen skole, fabrikk, bibliotek, museum, kirke, kino, teater. Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Samfunnet: Hjemstedet. Huset vi bor i : Husbygging. Rommene i huset og deres funksjon. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Samfunnet: Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til ferdig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport.

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Organisasjoner i arbeids- og næringslivet, tariff-forhandlinger Andre organisasjoner og pressgrupper

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Undervisningen skal skape be visst holdning til eget arbeid, arbeidslivet generelt og til arbeidsløshet og dens konsekvenser.

BARNS HVERDAG

Arbeidsliv: Sammenheng mellom opplæring og arbeid. Arbeidslivet i nærmiljøet. Foredeling i yrkesmønster. Mannsyrker, kvinneyrker eller yrker for begge kjønn?

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 4.-6. klasse

Arbeidsliv: Sammenheng mellom opplæring og arbeid. Arbeidslivet i nærmiljøet. Forandring i yrkesmønster. Mannsyrker, kvinneyrker eller åpne for begge kjønn?

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… vår tids produksjons-og forbrukermønster 4b ha kjennskap til framveksten av kunnskaps-og informasjonssamfunnet og kunne gjøre rede for virkninger av utviklingen 4c kjenne til hovedtrekkene ved arbeidsliv og arbeidsmarked i Norge og kunne se hjemlige forhold i et internasjonalt perspektiv 4d ha kjennskap til hvordan lønnsdannelse skjer og kunne drøfte hvordan lønnsskiller oppstår og opprettholdes 4e ha kjennskap til kvinners rolle …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- arbeide med hovuddrag i norsk nærings- og yrkesstruktur. Vurdere den aukande omstillingstakten i næringslivet og diskutere problem og utsikter den ber i seg

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Få røynsle med å planleggje øko- Carl von Hanno: Arbeidsløse, 1933-34. Olje på lenet nomien sin og styre forbruket sitt

Kompetansemål › Individ og samfunn

- rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi

Kompetansemål › Nyere tid

- forklare framveksten av industrisamfunnet og vurdere hva det innebar for forståelse av tid og arbeid

Føremål

Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte konsekvenser av ulik organisering av arbeid og vurdere betydningen av arbeid og produksjon for individ og samfunn