Industrisamfunn

Kulturvekster i ulike deler av verden. Husdyrhold. Produksjon av ulike næringsmidler. Næringsmiddelindustrien.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

275 Skogbruk og treforedlingsindustri. Viktig? treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri. Metaller. Bruken av disse. Gruvedrift. Tungindustri. Håndverk. Elektrokjemisk industri. Råstoffer. Syntetiske produkter. Handel og transport. Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse . Regioner. Sov jetsenveldet . …

Her bør en særlig ta for seg ulikheten når det gjelder land med et sterkt industrialisert næringsliv og land som er blitt liggende tilbake i

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

282 Norges næringsliv på 1000-tellet. Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tommer- -og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart. Une-d oms tri nne t . Undervisningen bygger på det grunnlaget som alt er lagt. På ungdomstrinnet ken en i storre grad forsoke å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. "Dette gjelder utviklingen i vert eget lend, i vår kulturkrets og i verden for ovr:g. "n …

Industrielt jordbruk.

Utviklingen i industrien.

Den industrielle revolusjon.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Kolonistyre. Gendhis frigjøringsbevegelse. Avviklingen av kolonistyret. Lengdesnitt . Utviklingen i jordbruket. Naturhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Kusmannsvesenet . Industrielt jordbruk. Forskning. Utviklingen i industrien. Den industrielle revolusjon. !:laskiner og produkter Industrien i TT orge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. I.loderne produkter. Verden blir mindre. Samferdsel for og nå. Reisemåter. Turisme. Samhandel. Støyproblemer-. Plassproblemer. Telekommunikas j oner . Helsestell fsr og nå. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Avviklingen av kolonistyret. Lengdesnitt . Utviklingen i jordbruket. Naturhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Kusmannsvesenet . Industrielt jordbruk. Forskning. Utviklingen i industrien. Den industrielle revolusjon. !:laskiner og produkter Industrien i TT orge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. I.loderne produkter. Verden blir mindre. Samferdsel for og nå. Reisemåter. Turisme. Samhandel. Støyproblemer-. Plassproblemer. Telekommunikas j oner . Helsestell fsr og nå. Post. Hygieniske forhold. …

Nye kraftkilder.

Forbrukersamfunnet.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… i jordbruket. Naturhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Kusmannsvesenet . Industrielt jordbruk. Forskning. Utviklingen i industrien. Den industrielle revolusjon. !:laskiner og produkter Industrien i TT orge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. I.loderne produkter. Verden blir mindre. Samferdsel for og nå. Reisemåter. Turisme. Samhandel. Støyproblemer-. Plassproblemer. Telekommunikas j oner . Helsestell fsr og nå. Post. Hygieniske forhold. Overtro. Legevitenskapens framvekst. Medisiner og legemidle: …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… yrke. Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdannelse. Yrkesutdannelse, etterutdannelse. Omskolering. De unge og utdanningssamfunnet. Skole og utdanning for alle. Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO T s arbeid. Aktuelle prosjekter. Arbeidsliv og produksjon. Fra naturalhusholdning .til byttehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Automasjon. Samvirke. Kapitalisme og kommunisme. Helsestell og sosialpolitikk. Helsearbeid. Trygder. Barnehager. Eldreomsorg. De funksjonshemmede. Alkoholproblem. Narkotikamisbruk.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

For ungdomstrinnet kan et emne som "Industriens utvikling" tjene som eksempel.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Utgangspunktet for behandlingen kan være industrireising i vårt eget land.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Historiestof fet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon frtun til våre dager.

Under sosialkunnskap vil det være naturlig å ta for seg følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv i vårt land.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted og en fabrikk besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m.m.

KAPITTEL 12 › EMNER

Utviklingen av de språklige ferdighetene knyttes til behandling av følgende emner: Emner fra orienteringsfaget Jorden vår klode: Solsystemet. Jordskorpen, terrengforhold, klimasoner. De fem verdensdelene, verdenshavene. Utvikling av samfunn: Fangstkultur, jordbrukssamfunn, industrisamfunn. Utviklingen av kontakt mellom verdensdeler, kolonisering, frigjøring. Planter og dyr: Samspillet i naturen. Naturressursene: Energi, forurensning Kommunikasjon og medier: Aviser, radio og tv. Litteratur Det er viktig at elevene …

KAPITTEL 15 › RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Noreg: Oversyn over viktige næringsvegar. Konkret døme frå oljeindustrien: Korleis olje har vorte til og korleis utvinninga går føre seg. Konsekvensar av rask utvikling innanfor ei næring.

KAPITTEL 15 › RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Samfunn prega av industri og høgteknologi — industri- og bylandskap.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Økonomisk og sosial utvikling — det nye samfunnet tar form: Fra naturhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen.

KAPITTEL 16 › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… samfunnet i forandring. Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressurser. Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettingsmønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnyttelse og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområder og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkesfunksjoner. Arbeidsmiljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Sysselsetting og arbeidsløshet. …