Samfunn og politikk

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Klimasoner og økoregioner Sammenhengen mellom klima og vegetasjon. Hovedtyper av biomer (ørken, steppe, tundra etc.) Dannelse og utbredelse av ulike typer jordarter Eksempler på jordprofiler. Produksjon K/T Jordbruk i Norge og i verden Viktigste typer jordbruk. Regioner der de viktigste matvarene produseres. Intensivt/ekstensivt jordbruk. Monokulturen Ny teknologi (jordbruksforskning). K/T Problemer ved bruk av jorda Ulikheter i eiendomsstørrelse. Sammenheng mellom dyrkingsform …

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

Del 3 a › 2. MÅL

Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som …

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Nasjonalforsamlingen, regjeringen, statsforvaltningen, kommunale og fylkeskommunale organer

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.4. Den korporative kanalen (K)

3.3.4. Den korporative kanalen (K)

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

Skilnaden er at aksjonskanalen omhandlar direkte aksjonar nedanfrå, mens den irregulære politikken i emne 7 gjeld ein spesiell måte å opptre på innanfor dei ordinære kanalane.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer - Nasjonalforsamlingen, regjeringen, statsforvaltningen, kommunale og fylkeskommunale organer Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Demokrati og diktatur, politiske systemer B. Politisk deltakelse

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… og avmakt En vil da samtidig kunne peke på viktige avgjørelser, med konsekvenser for den enkelte og samfunnsutviklingen, som ikke er underlagt politisk styring i vårt samfunn. Ulike former for politisk deltaking Det politiske En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet. Hensikten …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Undervisninga i emne 3 må derfor også gi rom for andre sider ved familien enn sosialiseringsfunksjonen. Det sosialantropologiske perspektivet hører med.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Spørsmål om hvordan et samfunns kultur overføres og omskapes, blir sentrale.

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen - Normer og sanksjoner - Rolle, rolleatferd Rollekonflikt og krysspress Kjønnsroller Sosiale systemer 2 Det sosiale system som et sett av roller Gruppemønstre: primær-, sekundær- og referansegrupper Funksjon og struktur

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)

Ulike sider ved familien Kommentar: I kjernestoffet er familien særleg behandla i emne 3 (sosialisering).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ellers er det naturlig å utvide perspektivet og peke på forhold mellom egeninteresse, gruppesolidaritet og internasjonalt fellesskap.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Som kjernestoff er hovuddrøftinga av familien lagd til sosialiseringsemnet, ikkje til eit eige obligatorisk familieemne.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

- slektsordningar, familietypar og funksjonar i ulike samfunn Kommentar: Emnet er teke med for å forstå sosialiseringsprosessen (både som generelt sosialt fenomen og konkret i det norske samfunnet), men også for innlæring av ein del sentrale sosiologiske omgrep, jf.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… viktig å se på ulikhet som utfordring og impuls til vekst. Familie og samliv som kulturbestemte fenomen. Familie og samliv i vårt samfunn. Familiens oppgaver og problem. Samliv Seksualitet og samliv. Fellesskap og nærmiljø En arbeider her med sosiale nettverk i samfunn i endring. Slike nettverk består av bl.a. familie, venner, skole, nabolag, arbeidsplass og ulike typer gruppemedlemskap. Samfunn i …

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

VKI legg særleg vekt på å forklare korleis eit samfunn er bygd opp, og på individets forhold til grupper og til samfunnet.

KULTURGEOGRAFI

I forbindelse med den organiske ressurssituasjonen må en behandle verdens ernæringssituasjon.

Del 3 a › 2. MÅL

… økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet — Våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Fredsarbeid Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk — Norsk utenrikspolitikk — Norsk sikkerhetspolitikk. Forsvarets funksjoner — Deltakere i den utenrikspolitiske beslutningsprosessen — Norge i internasjonalt samarbeid …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Samfunnskunnskap 147 — Noreg og u-land

INTERNASJONAL POLITIKK

Målet er ikkje ei størst mogleg faktamengd om diverse internasjonale organisasjonar.

C. Privatrett › 8. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat - Suverenitet og overnasjonale organer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… klima Avskoging, jorderosjon og ørkenspredning Konflikter forårsaket av miljøforstyrrelser Samarbeid over landegrensene Økonomiske og politiske organisasjoner Klassifiseringsproblemet. Forskjeller mellom u-land og i-land Årsaker til forskjellene i utvikling Tiltak for å rette opp ulikheter Drivhuseffekten. Vegetasjonens betydning for klimaet. Konsekvenser f.eks. av varmere klima (havnivå, endrede dyrkningsmuligheter). Samspillet mellom menneskers påvirkning og naturgitte forhold utdypes. Miljøflyktninger kan føre til byvekst, sosial …

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Også internasjonal politikk får ein brei plass i VKII (bl.a. aust/vest-forholdet, våpenkappløp og nedrusting, og forholdet mellom i-land og u-land).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Samfunnsfag - Fagplan for samfunnslære 383 K/T Arbeidsstoff Kommentarer Emne For å kunne få en orden på dette stoffet kan det være fruktbart å gå ut fra at vår sikkerhet, på kort sikt, er bestemt av vår evne til å avskrekke og vår evne til å berolige, på samme tid.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

Internasjonal ressurs-, arbeids- og inntektsfordeling - Ressursbruk, befolkningsspørsmål Handelspolitikk, byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… kan en del trekk ved si tuasjonen i dag beskrives: konflikter på grunn av økonomiske, politiske, kulturelle og religiøse forhold allianser masseødeleggelsesvåpen mistillit og fiendebilder militære planer forsøk på å begrense vå- penkappløpet Hva må gjøres? Hvorfor er det så vanskelig å få i stand avspenning og nedrustning? For å ha en begrunnet oppfatning om dette bør en kjenne noen …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Fremmendgjering Arbeidslivet i Noreg Sysselsetjing, arbeidsløyse Kvinner og arbeid Arbeidsmiljø, lønnssystem, lønnsskilnader Makt og innverknad i arbeidslivet: Eigarar, leiarar, arbeidstakarar, organisasjo- nar Konfliktar og samarbeid, regulering av styrkeforhold gjennom avtalar eller lovverket.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Ein må da arbeide for at alle elevar, uavhengig av bustad i forhold til skolen, får mest mogeleg likt høve til å vere med i sosiale aktivitetar, organisasjonar og lag knytte til skolen.

Del 1 › ETTÅRIG GRUNNKURS I STUDIERETNINGER FOR YRKESFAG

og Husholdn.- Handel og industri fag/husflid kontor fag/husflid kontor *) "Alle skoler skal tilby elevene 31 timer studieretningsfag inklusive minst to timer valgfag som elevene reelt kan velge.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

I regelen kan en velge linjer allerede i 1 . året, men i enkelte tilfeller kommer linjedelingen først på et seinere trinn.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

Så langt det er mulig, må den enkelte elev få slik opplæring og slike arbeidsvilkår at han/hun kan utvikle sine evner og anlegg og tilegne seg kunnskaper og ferdigheter etter sine forutsetninger.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Men også i det enkelte fag bør elevene være med og bestemme opplegget innenfor de rammene som fagplanene og andre hensyn setter.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

45 Den videregående skolen er åpen for all ungdom.

2. MÅL

- få en innføring i det moderne norske samfunns økonomiske, sosiale og politiske forhold

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Det bør leggjast vekt på grunngivingane for forholdet individ/stat og gruppe/stat i dei systema som blir tekne opp, også i historisk perspektiv.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Sametinget

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Utover dette er sosial trygghet i vårt samfunn sett på som et sentralt gode som det offentlige har ansvar for.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Det må komme fram korleis det økonomiske livet kan vere knytt saman med den totale sosiale strukturen på ulike måtar i ulike samfunn, med andre ord korleis også sosiale interesser og normer kan vere bestemmande for økonomisk handling, og ikkje berre individuelle vinningsinteresser som i ein idealtypisk marknadsøkonomi.

D. Beslutningsprosesser › 4. Samfunnsøkonomi

Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper, nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap Penger og betalingsmidler Priser og inntekter Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser Økonomisk politikk, økonomisk-politiske systemer

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 2. Staters åtferd

Økonomi og utenrikspolitikk Ideologi og utenrikspolitikk Moral og utenrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstater Intensjon, kapasitet og virkemidler Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Nedrustningsproblemet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas. (Lekdommer/fagdommer, anke, mulighet til sakførsel, språk osv.) Hvordan straffer vi? Ulike former for straff. Hvorfor straffer vi? Ulike begrunnelser for straff. Straffens virkning. Emnet egner seg som del i et tverrfaglig arbeid i en eventuell temaperiode (ANT) (alkohol, narkotika, tobakk) Målet er å forberede elevene på valgsituasjoner hvor de møter rusgift som …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

- Offera Reaksjonar på kriminalitet — Oppbygginga av reaksjonssystemet (politi, domstolar, fengsel osv.) - Straff (føremål, former, verknader, sosialt mønster) - Rehabilitering Teoriar om årsaker til kriminalitet, samanhengar mellom kriminalitet og kultur/samfunnstypar.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Det er naturleg å hente ein del stoff frå aviser og tidsskrift.