Samfunn og politikk

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… klima og vegetasjon. Hovedtyper av biomer (ørken, steppe, tundra etc.) Dannelse og utbredelse av ulike typer jordarter Eksempler på jordprofiler. Produksjon K/T Jordbruk i Norge og i verden Viktigste typer jordbruk. Regioner der de viktigste matvarene produseres. Intensivt/ekstensivt jordbruk. Monokulturen Ny teknologi (jordbruksforskning). K/T Problemer ved bruk av jorda Ulikheter i eiendomsstørrelse. Sammenheng mellom dyrkingsform og jordødeleggelse, som jorderosjon og …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under tertiærnæringene må både offentlig og privat service …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

— Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden

EMNEPLAN › 2. klasse

89 Behandling eller straff? Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte 7. Kommunikasjon, massemedier og opinion Privat og offentlig kommunikasjon Kommunikasjonsprosessen: seleksjon hos avsender og mottaker. Feed-back. Endring og forsterkning av holdninger. To-stegs-hypotesen Nyhets formidling, propaganda, reklame Kontroll over massemedier, objektivitet Propaganda og påvirkning som politisk virkemiddel

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan (K) — Stortinget — Regjeringa

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

- Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) — Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er viktig at man ikke stopper med en formell beskrivelse av politiske organer og deres kompetanse, men legger vekt på samspillet mellom dem og på de faktiske beslutningsprosesser i samfunnet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Kommentar: Det politiske systemet slik det fungerer lokalt, nasjonalt og internasjonalt, kan ofte verke abstrakt og fjernt for elevane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er viktig å understreke fellesmønsteret i organisering, både politisk og administrativt fra nivå til nivå.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

- Kven har formelt/reelt tilgjenge til, og kven bruker dei ulike kanalane?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad Eigarforhold og økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av massemedium, men konsentrerer seg om den rolla massemedia spelar i politiske prosessar.

. Beslutningsprosessene: - Aktører og berørte i utredningsarbeid og planlegging - Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende?

Del 3 a › 2. MÅL

- Politiske funksjoner b) Offentlige politiske institusjoner, forvaltningsorganer - Stortinget. Rekruttering, struktur, funksjoner. Formell og reell makt - Regjeringen. Rekruttering, arbeidsformer, forholdet til andre politiske organer og til organisasjoner og næringsliv. Parlamentarisme

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Samfunnsfag - Fagplan for samfunnslære 379 Kommentarer Emne KyT Arbeidsstoff Kunnskap om vårt eget politiske system gir elevene et grunnlag for å beskrive andre politiske systemer. Om en ønsker å studere og vurdere betingelser for et folkestyre, blir spørsmålet: hvor demokratisk, eller hvor totalitært?

D. Beslutningsprosessene

- Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende?

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det kan være aktuelt å se på forhold rundt kjønn og yrke, og familie og yrkesliv.

Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremmedgjøring?)

Del 3 a › 2. MÅL

- Arbeid for alle? Arbeidsløshet — Kvinner og arbeid

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Med ordet bedrift meiner vi ikkje berre industribedrifter, men også føretak i andre næringar, inkludert offentlege verksemder.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Bedrifta som organisasjon, ulike organisasjonsteoriar, roller i arbeidslivet

Del 3 a › 2. MÅL

75 Normkonflikter, rollekonflikter og avvik 5 Arbeid Produksjon Forbruk Hva betyr det for mennesket å arbeide? Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Pek på forhold rundt ulønnet arbeid og arbeidsledighet.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Noreg som aktør internasjonalt Kven er med i den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen? Kva handlingsvilkår har Noreg?

B. INTERNASJONAL POLITIKK

1. Det internasjonale samfunn Forholdet mellom nasjonal og internasjonal politikk: nasjonalbegrep, suverenitet, overnasjonal myndighet Folkeretten Ulike former for internasjonalt samarbeid, de internasjonale organisasjonen og deres funksjonen Fler-nasjonale selskaper Rike og fattige land

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.15. Åtferd i internasjonal politikk (K)

Handlingsvilkår bør studerast for betre å forstå åtferda.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.18. Ein internasjonal konflikt (T)

Emnet bør utformast slik at elevane får nytte omgrep og problemstillingar frå kjernestoffet i internasjonal politikk.

B. INTERNASJONAL POLITIKK › 2. Staters åtferd

- Moral og utenrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstaten Intensjon, kapasitet og virkemidler Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

Korleis organisasjonen er oppbygd; oppgåver, verkemåte Kva rolle organisasjonen spelar internasjonalt Kommentar: Internasjonale organisasjonar er behandla i kjernestoffet (emna 14 og 15). I dette tilvalsemnet skal ein fordjupe seg i ein bestemt organisasjon, helst ein som arbeider med somme av dei spørsmåla som er nemnde i emne 16 (internasjonale samarbeids og konfliktlinjer). Her kan det vere tale om både private …

Del 3 a › 2. MÅL

… som internasjonalt problem — Ulike former for internasjonalt samarbeid, internasjonale organisa- sjoner og deres funksjoner — Flernasjonale selskaper — Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling — Ny økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet — Våpenkappløp og …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Hvor mye teller solidaritet med grupper andre steder i verden i forhold til vern av norske arbeidsplasser?

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.8. Likeverd og likestilling

Slik kan skolen fremje likerett og likestilling i samfunnet utanfor skolen.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Arbeidet i klassen eller gruppen bør også legges opp slik at den enkelte elev har frihet til å velge emner og arbeidsmåter for seg selv i den grad det er hensiktsmessig, og innen de rammer som arbeidet i klassen eller gruppen setter.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Kravet om at den enkelte elev skal få en undervisning som passer for hans/hennes forutsetninger og muligheter, gjelder ikke minst for funksjonshemmede elever.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

5.1 Faglig differensiering og differensiering ide enkelte fag Den videregående skole skal være åpen for all ungdom, og hovedgrunnlaget for differensieringen vil bli elevenes interesser og yrkesmål.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Elevene skal kunne velge om de vil gå ett, to eller tre år i videregående skole.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 8. Heimeundervisning.

Alle elevane i den vidaregåande skolen har krav på ei opplæring som i størst mogeleg grad tek omsyn til føresetnadene til den enkelte når det gjeld både evner, interesser og anlegg.

Del 3 a › 2. MÅL

… problem Ressurser og finansiering. Regionale forskjeller Velferdsstaten — en myte? — De trygdedes situasjon. Folketrygden — Vanskeligstilte grupper/sosialomsorg — Trygdemisbruk/underforbruk SAMFUNNSKUNNSKAP II 3. årstrinn 1 Politikk Hva er politikk? — Det sosiale grunnlaget for politikk; felles og motstridende interesser kampen om makt, interessestrid og verdistrid, fordelingen av goder og byrder — Statsmakt, grunnlag, rettigheter og begrensninger — Ulike politiske systemer

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.20. Studium av ein region/nasjon (T)

Når ein behandlar dei politiske systema, må både teori og praksis vere med.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

• sektor Det kan for det første være aktuelt å presentere dette som en offentlig sektor, med eget budsjett og et apparat med sitt sett av hjelpeordninger.

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte

Domstolene: rekruttering, jus og politikk. (Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte er behandlet under 2. klasse, punkt 6)

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

- Rehabilitering Teoriar om årsaker til kriminalitet, samanhengar mellom kriminalitet og kultur/samfunnstypar. Tendensar og problem i kriminalpolitikken. Kommentar: Emnet heng nært saman med emne 3 (sosialisering og sosial kontroll). Dersom rekkjefølgja i fagplanen blir brukt i undervisninga, bør ein vise tilbake til dette emnet når ein arbeider med kriminalitet. Men emnet heng også nært saman med emne 5 (sosial ulikskap, …

D. Beslutningsprosessene

Skattepolitikk, sosialpolitikk, trygdesystemer 2 . Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B.

Normer, roller, sosial kontroll, sanksjonar, norm- og rollekonfliktar, primær- og sekundærgrupper, referansegrupper

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Vårt inntrykk av andre/fremmede er med på å bestemme hvordan vi oppfører oss overfor dem.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rollekonflikt og krysspress Kjønnsroller

Del 3 a › 2. MÅL

… fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner. Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: — familien og andre primærgrupper, …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Drøftinga av ulike modellar for klasse- og lagdeling skal først og fremst vere eit hjelpemiddel for å gjere greie for og forklare den norske røyndommen.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Her vil en måtte arbeide med statens mål og virkemidler for omfordeling og styring.