Samfunn og politikk

C. Privatrett › 6. Arbeidslivet

6. Arbeidslivet - Arbeidsforhold i vårt samfunn -r Arbeidsavtaler - Eiendoms- og maktforhold - Ansattes medinnflytelse - Kvinner i arbeidslivet - Bedriftenes samfunnsansvar

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Næringsliv og sysselsetting K Næringsstruktur Sysselsetting i de forskjellige næringer og utvikling over tid, med spesiell vekt på Norge.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- arbeidsliv før — krig, okkupasjon

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Å ha arbeid. Det er naturlig å understreke at arbeid dekker flere behov, og hva arbeid krever av den enkelte.

Del 3 a › 2. MÅL

- Eiendomsforhold i arbeidslivet — Bedriften som organisasjon. Ulike organisasjonsteorier

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Organisasjoner i arbeids- og næringslivet, tariff-forhandlinger, de offentlige myndigheter Andre organisasjoner og pressgrupper

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Makt og avmakt En vil da samtidig kunne peke på viktige avgjørelser, med konsekvenser for den enkelte og samfunnsutviklingen, som ikke er underlagt politisk styring i vårt samfunn.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

- Ulike former for aksjonar, pressgrupper og ad hoc-organisasjonar og kva høve dei har til å påverke avgjerdsprosessane — Sivil ulydnad Kommentar: Eit av dei spørsmåla som bør drøftast, er om slike grupper og aksjonar har ein rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K) — Særtrekk ved dei ulike kanalane — Kven har formelt/reelt tilgjenge til, og kven bruker dei ulike kanalane? - Er nokon av kanalane meir effektive enn andre?

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i samband med verksemda …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Spørsmålet om ulike politiske ressursar og politisk avmakt bør drøftast i forhold til det som i dag er dei praktiske rammene for politisk aktivitet.

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

Også ytterleggåande formar for direkte aksjon kan takast opp, f.eks. terrorisme.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

3.3.5. Aksjonskanalen (K)

A. POLITIKK

91 Problemer, virkemidler og ressurser innenfor en begrenset sektor av offentlig politikk som illustrasjon av beslutningsprosessen: distriktspolitikk, sosialpolitikk, samferdselspolitikk, landbrukspolitikk, skolepolitikk

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.13. Distriktspolitikk (T)

Emnet bør utformast slik at det også kastar lys over og konkretiserer ein del av hovudlinjene elles i det norske politiske systemet.

D. Beslutningsprosesser

Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Vårt økonomiske system Med andre økonomiske systemer som sammenligningsgrunnlag kan en vise hovedtrekk ved vårt økonomiske system.

Samarbeid over landegrensene

2. MÅL

- kunne peke på problemer og antyde løsninger som knytter seg til norske og internasjonale samfunnsforhold

Kulturelle og religiøse forhold.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Verdioverføringer i videste forstand, mellom u-land og i-land, må drøftes og ses i sammenheng med hva som kan gjøres for å endre de nåværende forhold i retning av en rettferdigere fordeling.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K) Noreg som aktør internasjonalt Kven er med i den utanrikspolitiske avgjerdsprosessen? Kva handlingsvilkår har Noreg? Norsk tryggingspolitikk. Funksjonane til Forsvaret Noreg i internasjonalt samarbeid

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.17. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk (K)

Dei meir innhaldsprega delane av emnet (bl.a. tryggingspolitikken og u-landspolitikken) må også knytast til den generelle behandlinga av slike emne i kurset (emne 16).

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.19. Ein internasjonal organisasjon (T)

— Korleis organisasjonen er oppbygd; oppgåver, verkemåte — Kva rolle organisasjonen spelar internasjonalt Kommentar: Internasjonale organisasjonar er behandla i kjernestoffet (emna 14 og 15). I dette tilvalsemnet skal ein fordjupe seg i ein bestemt organisasjon, helst ein som arbeider med somme av dei spørsmåla som er nemnde i emne 16 (internasjonale samarbeids og konfliktlinjer). Her kan det vere tale om …

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

KULTURGEOGRAFI › 6. Tjenesteytende næringer

- Byttehusholdning - markedsplasser - pengehusholdning Varehandel i Norge Transport i Norge Andre servicenæringer Utenrikshandel verdenshandel. Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport og import

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… vegetasjon. Hovedtyper av biomer (ørken, steppe, tundra etc.) Dannelse og utbredelse av ulike typer jordarter Eksempler på jordprofiler. Produksjon K/T Jordbruk i Norge og i verden Viktigste typer jordbruk. Regioner der de viktigste matvarene produseres. Intensivt/ekstensivt jordbruk. Monokulturen Ny teknologi (jordbruksforskning). K/T Problemer ved bruk av jorda Ulikheter i eiendomsstørrelse. Sammenheng mellom dyrkingsform og jordødeleggelse, som jorderosjon og avsko- ging-

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, teknologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Emnet «Produksjon og arbeid» høver godt som konkretisering av eit av underpunkta frå emne 2: Samfunn i stabilitet og endring, integrerande og oppløysande tendensar.

Del 3 a › 2. MÅL

- Lønnssystemer og lønnsforskjeller Forbruk — Sammenheng mellom forbruk og industriell utvikling — Forbrukernes stilling: Interessekonflikter produsent/forbruker. Reklamens funksjoner. Sentralisering av varehandelen. Organiseringen av forbrukerinteressene fra det offentliges side. Samvirkebevegelsen 6 Ulikheter i samfunnet/ fordeling av goder Sosial differensiering

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

På den måten kan skolen være med på å fremme likerett og likestilling i samfunnet utenfor skolen.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

For at retten til å velje skal bli så reell som råd, er det viktig at elevane og dei føresette får grundig orientering om det faglege innhald i kvar studieretning og om den kompetansen dei ymse utdanningstilboda gjev.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Saman med dei andre partane i skolesamfunnet må denne læraren arbeide for å utvikle eit skolemiljø der elevane aktivt kan vere med gjennom medbestemming, og hjelpe til med å definere dei områda der dette kan skje.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Elevene skal så vidt mulig få starte på det faglige nivå de har nådd fram til ved inntaket i den videregående skolen.

Del 1 › INDUSTRIFAG

En bør ellers prøve å ordne undervisningen slik at den enkelte elev får adgang til å velge valgfag etter sine interesser.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det frie valg av studieretning, linje og valgfag tjener blant annet dette formålet.

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rase 4 F amilien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rolle forde lingen i familien

Del 3 a › 2. MÅL

Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: — familien og andre primærgrupper, massemedia, kirken og det religiøse liv, småbarnsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, forsvaret, arbeidsplassen, foreninger/organisasjoner.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)

Det kan også vere aktuelt å gå djupare inn i eit anna samfunn og sjå på familiens stilling og funksjonar der - eventuelt med ei samanlikning mellom to samfunn.

Om en velger et historisk perspektiv på dette, eller en beskriver nettverkstyper i ulike miljø i Norge i dag, er det viktig å la elevene

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Som tilvalsstoff er det likevel sett opp eit eige emne om familien (emne 8) som opnar for fordjuping på desse områda.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Kva er politikk? (Definisjonar) Det sosiale grunnlag for politikken: felles og motstridande interesser. Interessekonflikt og verdikonflikt Statsmakt; staten som institusjon for konfliktløysing og regulering av interesser Ulike politiske system

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling Kommentar: Dette emnet kan ein sjå som ei vidareføring av det førre emnet, som handlar om arbeid og produksjon.

3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer - Nasjonalforsamlingen: rekruttering, organisasjon, funksjoner. Formell og reell myndighet - Regjeringen: rekruttering, forholdet til andre politiske organer. Parlamentariske og ikke-parlamentariske systemer

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Former for deltaking og engasjement Valg av valgordninger, referendum, representasjon og representasjons- teorier Velgeratferd Partisystemer Partienes struktur og funksjon Andre organisasjoner og politiske pressegrupper 3. Politiske institusjoner, myndighetsorganer - Nasjonalforsamlingen: rekruttering, organisasjon, funksjoner. Formell og reell myndighet - Regjeringen: rekruttering, forholdet til andre politiske organer, samarbeid med næringsliv og organisasjoner. Parlamentariske og ikke-parlamentariske systemer

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.2. Skjønnlitteratur

- et utvalg av noveller og dikt — et utvalg samtidsorienterende tekster B. Tilvalgsstoff

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Domstolane bør trekkjast inn i samband med verksemda til den lovgivande makta (prøvingsretten) og i samband med problemstillinga «forvaltninga og den einskilde». Det er altså ein del av domstolane sine funksjonar som bør takast opp, ikkje den institusjonelle oppbygginga.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Domstolene: rekruttering, jus og politikk 4. Beslutningsprosesser: Aktører og berørte i utredningsarbeid og planlegging Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende? Problemer, virkemidler og ressurser innenfor en begrenset sektor av offentlig politikk som illustrasjon av beslutningsprosesser: distrikts-