Samfunn og politikk

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

Den virkning som forskjellen mellom offentlig og privat eiendomsrett får for produksjonens retning og forbrukets sammensetning må trekkes fram.✓

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

En bør behandle forskjellen mellom prisfastsettelsen i mer sentraliserte systemer og markedsprisdannelsen

MÅL

å informere elevene om viktige skillelinjer mellom markedsorienterte og mer sentraliserte økonomisk-politiske systemer

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet › 2. Sosialpolitikk

… arbeider - funksjonær - overordnet, «edinnflytelse, trivsel, halse, peivjlarproblerr.et De ulike parters interesser (arbeidsgiver og arbeidstaker, myndigheter etc.) Kvinnen i arbeidslivet, likelørmsprobiesnet Yrkesetikk Forbrukernes interesser - Varefakta - Forbrukerrådet S. Saxfunnsøkonoai En kort beskrivelse av samfunnsøkonomien Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper Penger og betalingsmidler Priser og inntek te Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser økonomisk politikk, systemer

SAMFUNNSFAG › D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

EMNEPLAN › 1. Innledning

… viktigste funksjoner Kredittinstitusjonenes oppgåver som skapere av betalingsmidler og formidlere av betaling og kreditt Prisnivå og konsumprisindeks Inflasjon og deflasjon Mål og virkemidler i penge- og kredittpolitikken 5 Utenriksøkonomi Internasjonal arbeidsdeling Utenrikshandelens betydning for nasjonene Valuta og valutakurser Målsetting og virkemidler i utenriksøkonomien 6 Offentlig økonomi Statens og kommunenes plass i den totale økonomien Nærmere om statens utgifter og inntekter …

statsvitenskap når det gjelder slike temaer som aktører i det internasjonale politiske system, blokkdannelser og maktbalanse, forholdet mellom ideologi og utenrikspolitikk

Nøytralitet, brobyggerlinjen, alliansepolitikk

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

En bør gi en kort beskrivelse av de eksisterende økonomiske samarbeidsavtaler og deres oppgåver.

EMNEPLAN › 1. Innledning

… oppgåver som skapere av betalingsmidler og formidlere av betaling og kreditt Prisnivå og konsumprisindeks Inflasjon og deflasjon Mål og virkemidler i penge- og kredittpolitikken 5 Utenriksøkonomi Internasjonal arbeidsdeling Utenrikshandelens betydning for nasjonene Valuta og valutakurser Målsetting og virkemidler i utenriksøkonomien 6 Offentlig økonomi Statens og kommunenes plass i den totale økonomien Nærmere om statens utgifter og inntekter Mål og virkemidler …

SAMFUNNSFAG › D. Kriminologi

- Korge og U-land

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem?

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

- Tendensen til å løse konflikter utenom domstolene

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

- Tvangsmakten bak retten

- Kommune: lokalpolitikk og rikspolitikk, lokalt selvstyre, kommunale institusjoner og valg, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner

Partier: Historisk utvikling, ett-partisystem og flerpartisystem, partienes struktur og funksjon

SAMFUNNSFAG › D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

Veksten i statens aktivitet og i krav til borgerne

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Det kan dog være grunn til å anta at om en skal makte å etablere en reell desentralisering av initiativ i skolesamfunnet, må de ulike parter ha reell medbestemmelse i ledelsen av skoien.

På den annen side kan beslutninger fattes ved stemmegiving der alle stemmer (elevens, lærerens, vaktmesterens, rektors) teller likt (referendum -modell).

De komitéinnstillinger og proposisjoner som ligger til grunn for gymnasreformen, understreker alle betydningen av at alle parter i skolesamfunnet må bli reelt representert og få

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

2 der det enkelte menneske kan få delta etter sine forutsetninger, der det har følelsen av å høre til og der det har rettigheter og ansvar.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

All ungdom skal ha adgang til ågå gymnaset, I prinsippet er valg av utdanningsvei innenfor gymnaset fritt.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Elever som ikke har nådd den kompetansen de har behov for i løpet av normal skoletid, skal ha anledning til å komplettere opplæringen i det eller de fag hvor det er aktuelt.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Dette innebærer at det ikke bare skal gis informasjon, men også at alle parter som saken angår, informeres på et så tidlig tidspunkt at de kan komme inn og øve innflytelse for beslutninger blir fattet.

- Utviklingstendenser

SAMFUNNSFAG › D. Hydrologi › 6. Industri

- Utvikling og strak-tur

Kvinnen i arbeidslivet, likelønnsproblemet

Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak.

Arbeidslivets organisasjoner kan enten tas opp i denne sammenheng eller i forbindelse med organisasjonenes rolle i det politiske system.

- Handelsflåtens sammensetning og virkeområde

EMNEPLAN › 2. klasse › 9. Arbeidslivet

- Arbeidsforhold i vårt samfunn

- Landtransport og lufttransport

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

… I dette kurset har en funnet plass for den enkelte forbrukers og produsents tilpassing og dermed prisdannelsen i et marked.

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet › 1. Familien

1. Familien - Kjernefamilien, storfamilien - Kjernefamiliens oppgaver - forventning, norm, sosialisering

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familierett": Forlovelse, ekteskap, skils/nisse, arv og skifte Havneloven, myndighetsalder, rettigheter og plikter i familielivet

Partier: Historisk utvikling, ett-partisystem og flerpartisystem, partienes struktur og funksjon

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

A. POLITIKK

1. Det politiske system Forfatninger og statsmakt, begrensninger av statens makt Veksten i offentlig virksomhet Demokrati og diktatur Felles interesser og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen om makt

- Kommune: lokalpolitikk og rikspolitikk, lokalt selvstyre, kommunale institusjoner og valg, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner

7. Industrialismen 1770 - 1870.

De industrialiserte lands egenart