Rettigheter, lov og rett emne

Forseer nogen Skolelærer sig ved haard og ubesindig Adfærd mod Bornene, da have vedkommende Forældre, Værge eller Hunsbonde i dette, saavelsom i andre Tilfælde, i hvilke de maatte finde sig besøiede til Anke over Skolelæreren, at henvende sig til Skoleeommissivnen, som soranstalter det Fornødne efter Omsiændighederne.

De skulle med Flid lære de dem af Skolelæreren foresatte Lectier, vise ham Agtelse og Lydighed, og rette sig efter hans Forskrivter til gad Ordens og Stil-

Historie.

IV. Indskrænkninger i statsmyndigheden og garantier for den individuelle frihed.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Det hender ei bilulykke: Politiutgreiing klage for råkøyring heradsrett dom appell lagmannsrett appell. Høgsterett skjerper t. d. straffa. Skadebotsaka.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn røysterett for kvinner 1913. 8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg. Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull, Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. 9. …

Arbeidet går ut på å klårleggja for elevane plikter og rettar for ein borgar i det demokratiske samfunnet, og å vekkja ansvarskjensla deira for det samfunnet dei lever i.

III. Samfunnslære.

Arbeidet går ut på å klarlegge for elevene plikter og retter for en borger i det demokratiske samfunnet og vekke ansvarskjensla for det samfunnet de lever i.

Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, herunder skatt og finansar, domstolar, sosiale institusjonar, skuleverk og opplysningsarbeid, lag og samskipnader.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

1. Domstoler og straffesystem. Ungdomskriminalitet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › 3. Vernestoffer.

Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter) Overflod og sult. Krig og fred - Røde Kors. Aktuelt stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Kampen for menneskerettighetene: Magna Carta. Habeas-corpus-akten. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Kvinnens frigjøring. Verdenserklæringen om menneskerettighetene. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Grunnleggende menneskerettigheter: Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Sosiale menneskerettigheter. Ektefellenes likestilling. Barnets rettigheter. Likhet for loven. Folkeretten.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Det kan dog være grunn til å anta at om en skal makte å etablere en reell desentralisering av initiativ i skolesamfunnet, må de ulike parter ha reell medbestemmelse i ledelsen av skoien.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… Byggemateriale. Forbrenningsmateriale. Vernestoffer. Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter). Overflod og sult. Krig og fred — Røde Kors. Aktuelt stoff. 14. Mønsterplan. Bm.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Grunnleggjande menneskerettar : Talefridom. Trufridom. Prentefridom. Sosiale menneskerettar. Jamstelling av ektemakar. Rettane til barnet. Likskap for lova. Folkeretten.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Plikter og rettar for elevane og dei tilsette.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

Spørsmål som gjeld kvinners situasjon og rettar, må derfor trekkjast inn som ein gjennomgåande dimensjon i mange av emna, også der det ikkje er uttrykkjeleg sagt.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Elevane skal sjølve velje studieretning, linje og valfag.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Elever som velger studieretninger eller linjer som ikke finnes ved den skolen som ligger nærmest, må få høve til å søke plass ved en skole som har vedkommende kurs.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

klasse Å være barn: Barns rett til omsorg. Lover og institusjoner som tar vare på barn. Deltakelse i avgjørelser.

BARNS HVERDAG

I nærmiljøet: Barns ansvar og barns rettigheter i miljøet, deltakelse i avgjørelser. Naturaktiviteter, nærmiljø, utemiljø. Praktiske hjelpeoppgaver.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene må få kunnskaper om hva menneskerettighetene innebærer, og om deres vilkår i verdenssamfunnet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Rettssikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Kriminalitetsforebyggende arbeid. Demokratiske rettigheter. Barns og unges rettigheter. Ombudsordningene.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Elevene må få kjennskap til Verdenserklæringen om menneskerettighetene og til organisasjoner som arbeider med internasjonale spørsmål.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… til i dag Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne gjøre rede for den historiske bakgrunnen til den greske bystaten og det athenske demokratiet 2b kunne gjøre rede for opplysningstidens tanker om politikk, styring og deltagelse 2c kunne drøfte menneskerettighetene i et idéhistorisk perspektiv 2d kjenne til dagens debatt om demokrati, deltagelse og ansvar og kunne diskutere forholdet mellom individ og fellesskap

NATUR OG MILJØ › Innledning

Den må fremme demokrati, nasjonal identitet og Samfunnets ansvar er å se til at lik rett til utdanning blir reell.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Samtale om årsaker til fordommar mot innvandrarar skaffe seg oversikt over internasjonalt arbeid for menneskerettar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Elevane skal bli fortrulege med si eiga utvikling og ha kjennskap til rettar og plikter som individ og samfunnsmenneske.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- hente inn kunnskap om lov og rett, domstolar, kriminalitet og straff.

Kompetansemål › Demokrati og medborgerskap

- gjøre rede for sammenhenger mellom menneskerettigheter og demokrati

Kompetansemål › Politikk og demokrati

- diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar

Kompetansemål › Velferdsstat og menneskerettigheter

- beskrive menneskerettighetssituasjonen i Norge og drøfte utfordringer som myndighetene og frivillige organisasjoner har i arbeidet med å fremme menneskerettighetene

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal gi innsikt i menneskerettighetenes betydning individuelt, nasjonalt og internasjonalt.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Politikk og menneskerettigheter skal bidra til å fremme respekt for menneskerettighetene.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Gjennom faget skal elevene forstå at respekt for menneskerettigheter har avgjørende betydning i ulike demokratiske samfunn.