Menneskerettigheter emne

IX. Plan for g. skoleår.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

(Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. 1.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › 3. Vernestoffer.

Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter) Overflod og sult. Krig og fred - Røde Kors. Aktuelt stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Kampen for menneskerettighetene: Magna Carta. Habeas-corpus-akten. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Kvinnens frigjøring. Verdenserklæringen om menneskerettighetene. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Grunnleggende menneskerettigheter: Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Sosiale menneskerettigheter. Ektefellenes likestilling. Barnets rettigheter. Likhet for loven. Folkeretten.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Grunnleggjande menneskerettar : Talefridom. Trufridom. Prentefridom. Sosiale menneskerettar. Jamstelling av ektemakar. Rettane til barnet. Likskap for lova. Folkeretten.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Den gamle siida- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn. Flyttsamer tok inn hos fastboende samer som fikk kjøtt o.a. til gjengjeld. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer - stevner o. 1.

INTERNASJONAL POLITIKK

3.3.14. Det internasjonale samfunnet (K) Forholdet mellom nasjonal og internasjonal politikk Folkeretten, suverenitet, overnasjonal styremakt, menneskerettar Nasjonale minoritetar Former for internasjonalt samarbeid, bl.a. organisasjonar (både universelle, som FN, og regionale, som EF og NATO) Kommentar: Studiet av internasjonal politikk er bygd opp rundt to hovudområde: a) det internasjonale politiske systemet og b) internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer. I tillegg er det …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Mediestrukturen i dag I tilknytning til dette punktet kan en gå grundigere inn på spørsmålet om ytringsfrihet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Perspektiv og stoffvalg bør konkret søke å illustrere og/eller problematisere hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… fred i verda. Det pluralistiske samfunnet: Å leve saman med menneske med andre religionar og livssyn. Åndsfridom og toleranse. Fellesverdiar med tilknyting til FNs verdsfråsegn om menneskerettane. Menneskerettane: Verdsfråsegna - ideal og røyndom. Fridoms- og fredsomgrepet. Kva einskildmenneske, organisasjonar og statar gjer. Fred og konfliktar mellom menneske: Direkte og indirekte vald og konfliktar - årsaker, konsekvensar og løysingar. Samarbeid og …

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Elevene må få kjennskap til verdens­erklæringen om menneskerettighetene og til organisasjoner som arbeider med internasjonale spørsmål.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene må få kunnskaper om hva menneskerettighetene innebærer, og om deres vilkår i verdenssamfunnet.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… til i dag Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne gjøre rede for den historiske bakgrunnen til den greske bystaten og det athenske demokratiet 2b kunne gjøre rede for opplysningstidens tanker om politikk, styring og deltagelse 2c kunne drøfte menneskerettighetene i et idéhistorisk perspektiv 2d kjenne til dagens debatt om demokrati, deltagelse og ansvar og kunne diskutere forholdet mellom individ og fellesskap

Kapittel 1:

Opplæringen tar også opp spørsmål omkring menneskerettigheter og problemer i forhold til uland.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… drøfte økonomiske konsekvenser av migrasjon for innvandrer-og utvandrerland 4c kunne gjøre rede for prinsippene for og praktiseringen av norsk innvandrings-og flyktningepolitikk Mål 5 Elevene skal ha kunnskaper om menneskerettighetene, og kunne vurdere tiltak for å fremme disse Hovedmomenter Elevene skal 5a ha kjennskap til idégrunnlaget bak menneskerettighetene, utviklingen av dem og deres betydning for framveksten av den moderne velferdsstaten 5b …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Samtale om årsaker til fordommar mot innvandrarar skaffe seg oversikt over internasjonalt arbeid for menneskerettar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

- samanlikne forholda i samfunn med og utan ytringsfridom og sjå verdien av ytringsfridom for einskildmenneske og samfunn.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Søkje informasjon om det arbeidet FN og andre organisasjonar gjer, bli kjende med bakgrunnen for og innhaldet i FNs barnekonvensjon, ILOs konvensjon om rettane til urbefolkninga og ta del i praktisk hjelpearbeid

Kompetansemål › Demokrati og medborgerskap

- gjøre rede for sammenhenger mellom menneskerettigheter og demokrati

Kompetansemål › Politikk og demokrati

- diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar

Kompetansemål › Velferdsstat og menneskerettigheter

- beskrive menneskerettighetssituasjonen i Norge og drøfte utfordringer som myndighetene og frivillige organisasjoner har i arbeidet med å fremme menneskerettighetene

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal gi innsikt i menneskerettighetenes betydning individuelt, nasjonalt og internasjonalt.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Politikk og menneskerettigheter skal bidra til å fremme respekt for menneskerettighetene.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Gjennom faget skal elevene forstå at respekt for menneskerettigheter har avgjørende betydning i ulike demokratiske samfunn.