Rettigheter, lov og rett

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

Spørsmål som gjeld kvinners situasjon og rettar, må derfor trekkjast inn som ein gjennomgåande dimensjon i mange av emna, også der det ikkje er uttrykkjeleg sagt.✓

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Elevane skal sjølve velje studieretning, linje og valfag.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Elever som velger studieretninger eller linjer som ikke finnes ved den skolen som ligger nærmest, må få høve til å søke plass ved en skole som har vedkommende kurs.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det betyr at de gir lærere og elever større frihet enn tidligere læreplaner, både når det gjelder valg av emner, arbeidsoppgaver og arbeidsmåter.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Skolen må ikke begrense sitt utdanningstilbud slik at det bidrar til å legge stavnsbånd på elevene.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Den vidaregåande skolen skal vere open for all ungdom, og alle skal i prinsippet stå fritt til å velje utdanningsveg.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Den videregående skolen stiller elevene overfor en del valg: Elevene må blant annet velge studieretning, og innenfor den enkelte studieretning må de velge linje.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Rammen må være slik at den gir mulighet for endringer i faglig innhold, fagkombinasjoner og arbeidsmåter Skolen må være ordnet slik at den gir elevene anledning til å velge og til eventuelt seinere å endre den fagkombinasjonen de har valgt.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Som andre elevar skal også elevar som har vanskar på grunn av fysiske eller psykiske funksjonshemmingar, sjølv velje utdanningsveg i den vidaregåande skolen.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Som andre elever skal også elever som har vansker på grunn av fysiske eller psykiske funksjonshemninger, selv velge utdanningsveg i den videregående skolen.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Ein må da arbeide for at alle elevar, uavhengig av bustad i forhold til skolen, får mest mogeleg likt høve til å vere med i sosiale aktivitetar, organisasjonar og lag knytte til skolen.

Del 1 › ETTÅRIG GRUNNKURS I STUDIERETNINGER FOR YRKESFAG

og Husholdn.- Handel og industri fag/husflid kontor fag/husflid kontor *) "Alle skoler skal tilby elevene 31 timer studieretningsfag inklusive minst to timer valgfag som elevene reelt kan velge.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

I regelen kan en velge linjer allerede i 1 . året, men i enkelte tilfeller kommer linjedelingen først på et seinere trinn.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

Så langt det er mulig, må den enkelte elev få slik opplæring og slike arbeidsvilkår at han/hun kan utvikle sine evner og anlegg og tilegne seg kunnskaper og ferdigheter etter sine forutsetninger.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Men også i det enkelte fag bør elevene være med og bestemme opplegget innenfor de rammene som fagplanene og andre hensyn setter.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

45 Den videregående skolen er åpen for all ungdom.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.8. Likeverd og likestilling

Slik kan skolen fremje likerett og likestilling i samfunnet utanfor skolen.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Arbeidet i klassen eller gruppen bør også legges opp slik at den enkelte elev har frihet til å velge emner og arbeidsmåter for seg selv i den grad det er hensiktsmessig, og innen de rammer som arbeidet i klassen eller gruppen setter.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Kravet om at den enkelte elev skal få en undervisning som passer for hans/hennes forutsetninger og muligheter, gjelder ikke minst for funksjonshemmede elever.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

5.1 Faglig differensiering og differensiering ide enkelte fag Den videregående skole skal være åpen for all ungdom, og hovedgrunnlaget for differensieringen vil bli elevenes interesser og yrkesmål.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Elevene skal kunne velge om de vil gå ett, to eller tre år i videregående skole.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 8. Heimeundervisning.

Alle elevane i den vidaregåande skolen har krav på ei opplæring som i størst mogeleg grad tek omsyn til føresetnadene til den enkelte når det gjeld både evner, interesser og anlegg.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

På den måten kan skolen være med på å fremme likerett og likestilling i samfunnet utenfor skolen.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

For at retten til å velje skal bli så reell som råd, er det viktig at elevane og dei føresette får grundig orientering om det faglege innhald i kvar studieretning og om den kompetansen dei ymse utdanningstilboda gjev.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Saman med dei andre partane i skolesamfunnet må denne læraren arbeide for å utvikle eit skolemiljø der elevane aktivt kan vere med gjennom medbestemming, og hjelpe til med å definere dei områda der dette kan skje.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Elevene skal så vidt mulig få starte på det faglige nivå de har nådd fram til ved inntaket i den videregående skolen.

Del 1 › INDUSTRIFAG

En bør ellers prøve å ordne undervisningen slik at den enkelte elev får adgang til å velge valgfag etter sine interesser.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det frie valg av studieretning, linje og valgfag tjener blant annet dette formålet.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Skolen må vere organisert slik at alle får mest mogeleg likt tilgjenge til å ta del i sosiale aktivitetar og å utvikle sosiale evner.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

4.2 Studieretninger og linjer Allerede ved begynnelsen av den videregående opplæringen må elevene velge studieretning.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Ordningen er slik at en elev som slutter etter ett eller to år, likevel skal ha fått en avsluttet opplæring.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Elevene skal selv velge studieretning, linje og valgfag.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Sametinget Domstolane — Forvaltninga og den einskilde Kommentar: For alle institusjonane gjeld det at elevane må skaffe seg innsikt i korleis dei er bygde opp, og kva funksjonar dei har, formelt og reelt, og i forhold til kvarandre. Det kan også vere aktuelt å gå inn på trekk ved personell/valde i somme av institusjonane. Domstolane bør trekkjast inn i …

Del 3 a › 2. MÅL

… til kriminalitet Kriminalitet i Norge i dag — Omfang og typer — utviklingstendenser — Registrert/skjult kriminalitet — Tradisjonell/moderne kriminalitet — Samfunnets reaksjoner på lovbrudd: Myndighetenes reaksjoner og uoffisielle reaksjoner — Rehabiliteringsproblemer Straff — Ulike syn på straffens hensikt og virkninger — Lovbrudd og reaksjonsformer Lovbrudd/straff og sosial tilhørighet 8 Helse og samfunn Kort historikk og utviklingstendenser Hvordan omsorgsfunksjoner ivaretas i …

D. Beslutningsprosesser › 5. Kriminalitet

Kriminalitet som en spesiell type avvik Forbrytelsenes hyppighet, sosialgruppene, ungdomskriminalitet Straffereaksjoner, begrunnelse for straff

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas. (Lekdommer/fagdommer, anke, mulighet til sakførsel, språk osv.) Hvordan straffer vi? Ulike former for straff. Hvorfor straffer vi? Ulike begrunnelser for straff. Straffens virkning. Emnet egner seg som del i et tverrfaglig arbeid i en eventuell temaperiode (ANT) (alkohol, narkotika, tobakk) Målet er å forberede elevene på valgsituasjoner hvor de møter rusgift som …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

- Offera Reaksjonar på kriminalitet — Oppbygginga av reaksjonssystemet (politi, domstolar, fengsel osv.) - Straff (føremål, former, verknader, sosialt mønster) - Rehabilitering Teoriar om årsaker til kriminalitet, samanhengar mellom kriminalitet og kultur/samfunnstypar.

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte

Domstolene: rekruttering, jus og politikk. (Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte er behandlet under 2. klasse, punkt 6)

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

- Rehabilitering Teoriar om årsaker til kriminalitet, samanhengar mellom kriminalitet og kultur/samfunnstypar. Tendensar og problem i kriminalpolitikken. Kommentar: Emnet heng nært saman med emne 3 (sosialisering og sosial kontroll). Dersom rekkjefølgja i fagplanen blir brukt i undervisninga, bør ein vise tilbake til dette emnet når ein arbeider med kriminalitet. Men emnet heng også nært saman med emne 5 (sosial ulikskap, …

D. Beslutningsprosessene

Skattepolitikk, sosialpolitikk, trygdesystemer 2 . Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Domstolane bør trekkjast inn i samband med verksemda til den lovgivande makta (prøvingsretten) og i samband med problemstillinga «forvaltninga og den einskilde». Det er altså ein del av domstolane sine funksjonar som bør takast opp, ikkje den institusjonelle oppbygginga.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Domstolene: rekruttering, jus og politikk 4. Beslutningsprosesser: Aktører og berørte i utredningsarbeid og planlegging Hvilke muligheter har de til å gjøre sin innflytelse gjeldende? Problemer, virkemidler og ressurser innenfor en begrenset sektor av offentlig politikk som illustrasjon av beslutningsprosesser: distrikts-

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Samfunnsfag - Fagplan for samfunnslære 389 Emne K/T Arbeidsstoff Kommentarer En beskriver hovedtrekk i domstolspyramiden. Perspektiv og stoffvalg bør konkret søke å illustrere og/eller problematisere hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas. (Lekdommer/fagdommer, anke, mulighet til sakførsel, språk osv.) Hvordan straffer vi? Ulike former for straff. Hvorfor straffer vi? Ulike begrunnelser for straff. Straffens virkning. Emnet egner seg som …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Her er det rimelig å begrense seg til å formidle kjennskap til hovedtrekk ved rettsapparatet, og diskutere sentrale krav til rettssikkerhet.

Del 3 a › 2. MÅL

… Kriminalitet i Norge i dag — Omfang og typer — utviklingstendenser — Registrert/skjult kriminalitet — Tradisjonell/moderne kriminalitet — Samfunnets reaksjoner på lovbrudd: Myndighetenes reaksjoner og uoffisielle reaksjoner — Rehabiliteringsproblemer Straff — Ulike syn på straffens hensikt og virkninger — Lovbrudd og reaksjonsformer Lovbrudd/straff og sosial tilhørighet 8 Helse og samfunn Kort historikk og utviklingstendenser Hvordan omsorgsfunksjoner ivaretas i ulike samfunn …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… hovedtrekk i domstolspyramiden. Perspektiv og stoffvalg bør konkret søke å illustrere og/eller problematisere hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas. (Lekdommer/fagdommer, anke, mulighet til sakførsel, språk osv.) Hvordan straffer vi? Ulike former for straff. Hvorfor straffer vi? Ulike begrunnelser for straff. Straffens virkning. Emnet egner seg som del i et tverrfaglig arbeid i en eventuell temaperiode (ANT) (alkohol, narkotika, …

Del 3 a › 2. MÅL

… type — Ulike teorier om årsaker til kriminalitet Kriminalitet i Norge i dag — Omfang og typer — utviklingstendenser — Registrert/skjult kriminalitet — Tradisjonell/moderne kriminalitet — Samfunnets reaksjoner på lovbrudd: Myndighetenes reaksjoner og uoffisielle reaksjoner — Rehabiliteringsproblemer Straff — Ulike syn på straffens hensikt og virkninger — Lovbrudd og reaksjonsformer Lovbrudd/straff og sosial tilhørighet 8 Helse og samfunn Kort historikk …

INTERNASJONAL POLITIKK

3.3.14. Det internasjonale samfunnet (K) Forholdet mellom nasjonal og internasjonal politikk Folkeretten, suverenitet, overnasjonal styremakt, menneskerettar Nasjonale minoritetar Former for internasjonalt samarbeid, bl.a. organisasjonar (både universelle, som FN, og regionale, som EF og NATO) Kommentar: Studiet av internasjonal politikk er bygd opp rundt to hovudområde: a) det internasjonale politiske systemet og b) internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer. I tillegg er det …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Mediestrukturen i dag I tilknytning til dette punktet kan en gå grundigere inn på spørsmålet om ytringsfrihet.