Rettigheter, lov og rett

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGA AV DEN VIDAREGÅANDE SKOLEN › 4.1. Grunnleggjande prinsipp

- etter avslutta grunnskole skal alle ha høve til å få vidaregåande opplæring,

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

- innen rammen av det undervisningstilbud som den videregående skolen gir, skal elevene så langt det er mulig selv få velge utdanningsveg.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Den videregående skolen skal være åpen for all ungdom, og valg av utdanningsveg skal i prinsippet være fritt.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

I alle yrkesfaglige studieretninger skal elevene så vidt mulig kunne velge mellom kurs som gir overveiende yrkesopplæring (ettårige grunnkurs og videregående kurs) og kurs med en bredere allmenn fagkrets ved siden av den egentlige yrkesopplæringen (toårige grunnkurs).

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Enten de går i den vanlige videregående skolen eller i egne skoler, må de få tilbud om en slik opplæring at de så langt råd er kan fylle en normal funksjon i samfunn og arbeidsliv.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

De har mer enn andre behov for god rådgiving og yrkesrettleiing, men skolens virksomhet må - som overfor andre elever - være begrenset til å gi råd.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Elever som har fullført toårig grunnkurs i en yrkesfaglig studieretning, kan ta et ettårig påbyggingskurs i studieretning for allmenne fag.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (T)

Det kan også vere aktuelt å trekkje inn den kampen menn har ført for like rettar, f.eks. i barnefordeling ved skilsmisser, og mannsorganisering for slike formål.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

Skolen må derfor ha høvelige opplæringstilbud for alle.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

En må da arbeide for at alle elever, uavhengig av bosted i forhold til skolen, får mest mulig lik adgang til å delta i sosiale aktiviteter, organisasjoner og lag knyttet til skolen.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Sammen med de andre partene i skolesamfunnet må denne læreren arbeide for å utvikle et skolemiljø hvor elevene kan delta aktivt gjennom medbestemmelse og hjelpe til med å definere de områder hvor dette kan skje.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Det innebærer på den ene side at enhver, uansett bosted, sosial bakgrunn, kjønn, rase, evner og anlegg ikke bare skal ha rett til utdanning, men skolen må så vidt mulig også tilpasse sin undervisning og forhold i skolen ellers etter elevenes forutsetninger og muligheter.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

På skolen må elevane få oppleve sosial jamstelling utan omsyn til kva for bakgrunn dei har.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

Det er i noen studieretninger mulig å velge påbyggingskurset som kombinasjon av yrkesfag og allmennfag.

Del 1 › FORORD › 4. ORDNINGEN AV DEN VIDEREGÅENDE SKOLEN

4.1 Grunnleggende prinsipper Ordningen av den videregående skolen bygger på to hovedforutsetninger: — etter avsluttet grunnskole skal alle ha adgang til å få videregående opplæring

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Alle som utfører rådgjevingsfunksjonar i skolen, må kome inn under dei vanlege reglane for teieplikt.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Det er ellers lærerens rett og plikt å ha faglig ansvar for undervisningen, og for at den følger en fornuftig arbeidsplan.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Ei slik forståing inneber både å finne sin plass i heilskapen og å kunne forsvare eigne og andres rettar.

EMNEPLAN › 2. klasse › 8. Forbrukersamfunnet

Reklame og forbruk Forbrukersamfunnets problemer, bl.a. ressursbruk, forurensning, miljøvern Forbrukernes rettigheter og plikter, lover og avtaler

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Lærarane må sjølvsagt ta mest mogeleg omsyn til og ha som retningslinje i arbeidet sitt at kvar elev får oppleve eit sosialt og kulturelt fellesskap, trivsel og eit mest mogeleg reelt val av utdanningsveg og fag.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Gjennom den måten skolesamfunnet og forholdet mellom alle som arbeider i skolen er ordnet og gjennom den måten skolen behandler elevene, må den således bidra til å oppdra elevene til å respektere andre mennesker og deres rettigheter og likeverdighet.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Sosialt og kulturelt fellesskap, et mest mulig reelt valg av utdanningsvei og fag og enkeltelevenes trivsel bør selvsagt stå sentralt i den enkelte lærers bevissthet og være retningsgivende for hans/hennes arbeid.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Blant desse sakene er kva for valfag skolen skal tilby, korleis undervisninga skal vere ordna, og korleis ein skal disponere rammetimetala og andre ressursar, og reglar om rettane og pliktene til elevane.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.8. Likeverd og likestilling

Gjennom den måten skolesamfunnet og forholdet mellom alle som arbeider i skolen er ordna på, og gjennom den måten skolen behandlar elevane, må skolen såleis vere med på å oppsede elevane til å respektere andre menneske og deira rettar og likeverd.

4. ARBEIDSMÅTER

169 Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.) Kjønnsroller og familiestruktur før og nå Organisasjoners historie Idrettshistorie Biografier

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.8. Likeverd og likestilling

Det fører på den eine sida til at alle utan omsyn til bustad, sosial bakgrunn, kjønn, rase, evner og anlegg ikkje berre skal ha rett til utdanning, men skolen må i så stor grad som mogeleg også tilpasse undervisninga og forholda i skolen elles etter føresetnadene til elevane og etter det elevane kan makte.

C. Norsk utenrikspolitikk

Yrkesutøveren er samtidig forbruker. Det kan være et bindeledd til markedsføring og reklame, forbrukersamfunnets problemer, forbrukernes rettigheter og plikter, kjøpslov og kontrakter.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Elevane skal både finne sin plass i ein heilskap, der natur så vel som samfunn inngår, og kunne forsvare rettar som er knytte til det.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Blant disse er hvilke valgfag skolen skal tilby, hvordan undervisningen skal være ordnet, disponeringen av rammetimetall og andre ressurser og regler om elevenes rettigheter og plikter.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Perspektiv og stoffvalg bør konkret søke å illustrere og/eller problematisere hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Ho er til ein viss grad behandla under emne 6 (kriminalitet) i VKI («oppbygging av reaksjonssystemet») og i samfunnslære i grunnkurset.

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

89 Behandling eller straff? Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte 7. Kommunikasjon, massemedier og opinion Privat og offentlig kommunikasjon Kommunikasjonsprosessen: seleksjon hos avsender og mottaker. Feed-back. Endring og forsterkning av holdninger. To-stegs-hypotesen Nyhets formidling, propaganda, reklame Kontroll over massemedier, objektivitet Propaganda og påvirkning som politisk virkemiddel

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Sosial mobilitet 6. Avvik, kriminalitet Positive og negative avvik Kriminalitet i Norge Reaksjoner mot lovbrytere Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Domstolane

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… Perspektiv og stoffvalg bør konkret søke å illustrere og/eller problematisere hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas. (Lekdommer/fagdommer, anke, mulighet til sakførsel, språk osv.) Hvordan straffer vi? Ulike former for straff. Hvorfor straffer vi? Ulike begrunnelser for straff. Straffens virkning. Emnet egner seg som del i et tverrfaglig arbeid i en eventuell temaperiode (ANT) (alkohol, narkotika, tobakk) Målet er …

EMNER TIL VALG › 5. Kriminalitet

5. Kriminalitet Avvike re

Del 3 a › 2. MÅL

… utviklingstendenser — Registrert/skjult kriminalitet — Tradisjonell/moderne kriminalitet — Samfunnets reaksjoner på lovbrudd: Myndighetenes reaksjoner og uoffisielle reaksjoner — Rehabiliteringsproblemer Straff — Ulike syn på straffens hensikt og virkninger — Lovbrudd og reaksjonsformer Lovbrudd/straff og sosial tilhørighet 8 Helse og samfunn Kort historikk og utviklingstendenser Hvordan omsorgsfunksjoner ivaretas i ulike samfunn Fra legdesamfunn til velferdsstat — institusjonalisering og profesjonalisering av omsorgsfunksjonene …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

- Offera Reaksjonar på kriminalitet - Oppbygginga av reaksjonssystemet (politi, domstolar, fengsel osv.) - Straff (føremål, former, verknader, sosialt mønster) - Rehabilitering Teoriar om årsaker til kriminalitet, samanhengar mellom kriminalitet og kultur/samfunnstypar.

Del 3 a › 2. MÅL

- Domstolene. Struktur. Rekruttering. Politiske funksjoner c) Beslutningsprosesser, makt og innflytelse — Faser i beslutningsprosessen, deltakere i ulike faser

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… skapets to sider: Elevene møter dette i spørsmål som: kontroll og styring eller in- dividuell utfoldelse omsorg og omtanke eller li kegyldighet tradisjon og røtter eller nye impulser. Politiske prosesser og rettsvesen Politikk. Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte. Makt og avmakt En vil da samtidig kunne peke …

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har følgende obligatorisk arbeidsstoff: Individ og samfunn, Økonomi og arbeidsliv, Politiske prosesser og rettsvesen, Fred og sikkerhet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Perspektiv og stoffvalg bør konkret søke å illustrere og/eller problematisere hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… hva som vil kunne gi menneskene sikkerhet og fred på lang sikt, vil elevene nå gjerne peke på sentrale mål som: Kort sikt og lang sikt en rettferdig verden menneskerettigheter internasjonalt samarbeid og forståelse å bygge ut overnasjonale organer for internasjonal styring med mulighet til å løse mellomfolkelige konflikter Valgfrie emner Informa- Hvor kommer informasjonen fra? Her kan en se …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

… med tanke på representativt demokrati. Det bør leggjast vekt på grunngivingane for forholdet individ/stat og gruppe/stat i dei systema som blir tekne opp, også i historisk perspektiv. Ytringsfridom og andre menneskerettar hører med. Det bør også visast korleis politiske system kan ha ein ulik grad av sentralisering. I denne samanhengen bør ein presentere hovudnivåa i det norske systemet (kommunalt, fylkeskommunalt …

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter✓ Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

A. Det politiske system Hva er politikk? Forfatninger, statsmakt og menneskerettigheter✓ Ulike politiske systemer B. Politisk deltaking Valgordninger og representasjon Velgeratferd Partienes funksjoner, partisystemer

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

Felles og motstridende interesser, det sosiale grunnlaget for politikk, kampen om makt, interessestrid og verdistrid Forfatninger og statsmakt, utvikling av menneskerettighetsbegreper fra "negative" til "positive" rettigheter Ulike politiske systemer 2 Politisk deltaking

2. MÅL

- utvikle forståelse for ulike kulturformer, allmenne verdier og menneskerettigheter og ulike måter å arbeide for fred på

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Fred og sikkerhet Konflikt og konfliktløsning i verdenssamfunnet FN I dette perspektivet kan en plassere FN, etablering av kamp for menneskerettigheter og forsøk på å etablere inter- Menneskerettigheter nasjonal lov.