Rettigheter, lov og rett

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og verde-ordninga (sii'da : busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - stemner …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane i minoritet og majoritet. Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane. …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Den gamle siida- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn. Flyttsamer tok inn hos fastboende samer som fikk kjøtt o.a. til gjengjeld. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer - stevner o. 1.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I denne samanhengen er det naturleg å ta opp framvoksteren av mellomfolkelege rettsreglar og menneskerettsomgrepet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Dei rettar individet har som menneske og borgar.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Tilsvarande punkt i menneskerettsfråsegnene kan det passe å ta opp i denne samanhengen.

Kampen for menneskerettighetene: Magna Carta. Habaes-corpus-akten. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Kvinnens frigjøring. Verdenserklæringen om menneskerettighetene. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I denne sammenheng er det naturlig å ta opp framveksten av mellomfolkelige rettsregler og menneskerettsbegrepet.

Grunnleggende menneskerettigheter: Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Sosiale menneskerettigheter. Ektefellenes likestilling. Barnets rettigheter. Likhet for loven. Folkeretten.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta. Habeas-corpus-akta. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Frigjering av kvinnene. Fråsegna om menneskerettane. (Lengdesnitt.) Samfunnet og kunsten: Stil og styreform.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… og klede. Bruk - Prisar - Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske drag ved dei ulike folkegrupper og kulturar. (Kroppsbygning og andre ytre drag, sed, skikk, livssyn, religion.) Samane og samekulturen. Menneskerettar. Dei rettar individet har som menneske og borgar. Samarbeid til beste for alle. FN (menneskerettar). Overflod og svolt. Krig og fred - Raudekrossen. Aktuelt stoff. 5. klassesteget Dei gamle kulturrika: …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Grunnleggjande menneskerettar : Talefridom. Trufridom. Prentefridom. Sosiale menneskerettar. Jamstelling av ektemakar. Rettane til barnet. Likskap for lova. Folkeretten.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Tilsvarende punkter i menneskerettighetserklæringene kan det passe å ta opp i denne forbindelse.✓

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Samfunnet og den enkeltes plikter og ansvar overfor sine medmennesker.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… Regler for klassebesøk i barnehage, aldershjem, annen skole, fabrikk, bibliotek, museum, kirke, kino, teater. Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Samfunnet: Hjemstedet. Huset vi bor i : Husbygging. Rommene i huset og …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Grunnleggjande menneskerettar : Talefridom. Trufridom. Prentefridom. Sosiale menneskerettar. Jamstelling av ektemakar. Rettane til barnet. Likskap for lova. Folkeretten.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Gjennom dei eksempla ein vel ut, skal elevane få skjøn for kva krav samfunnet set til dei, og kva for rettar og plikter dei har i samvære med andre menneske heime, på skolen, og ute blant andre.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Dei rettar individet har som menneske og borgar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Det same gjeld dei lover og vedtekter som alle borgarar i vårt samfunn må bøye seg for.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Det samme gjelder de lover og vedtekter som enhver borger i vårt samfunn må bøye seg for.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… Byggemateriale. Forbrenningsmateriale. Vernestoffer. Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter). Overflod og sult. Krig og fred — Røde Kors. Aktuelt stoff. 14. Mønsterplan. Bm.

Plikter i heimen.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

I trafikken : Trafikkregler. Sykkelen. Årsaker til ulykker. Nervegifter og rusmidler: Tobakk. Alkohol. Sniffing. Narkotika. Hjemme: Orden. Oppførsel. Bordskikk. Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Samiske skikker. På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale. Skolen i språkblandingsdistrikter. Blant kameratene : Leker. Regler. Klubber. Gjenger. Barn som er annerledes. Ute blant andre: På besøk. I butikken. I kirken. På …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… osv.). Hvor finner jeg lærestoff? Personalet (skolens administrasjon, lærere, vaktmester, helsepersonell, reinholdspersonell osv.). Livet påj omkring skolen. Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.). Elevenes og de tilsattes plikter og rettigheter. Ordensregler. Skoleveien. Trafikk. Elevfaddere. (Ta seg av de yngre elevene.) Mål og fag. Hva skal jeg lære ? Arbeid og hvile (lekselesning, fritid — disponering av tiden). …

Beiterettigheter.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Barnet i hjem og skole Skole og kamerater. Bli kjent på skolen (rom, skolegård, omgivelser) . Klassen min (forhold til kamerater i lek og arbeid). Dialekter. Språk. Ordensregler. Lek og lekesaker. De som hjelper oss på skolen (skolestyrer, lærere, vaktmester, annet personale, skolelege og skoletannlege). Hjem og familie. Hva er et hjem? Forskjellige familietyper. De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Plikter og rettar for elevane og dei tilsette.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… brygge. Modeller. På skolen: Klassekameratene. Lære navnene på dem. Klasserommet. Pynte i klasserommet. Skolemateriell. Skolebygningen (e). Skolegård. Besøk i andre klasser, i spesialrom, hos skolestyrer, helsesøster, tannlege og andre. Ordensregler. Høflighet. Holde orden i egen skoleveske, egne bøker, egne klær. Legge bind på bøkene. Elevenes nye dagsrytme: Morgenstell og frokost. Bordskikk. Lek og plikter. Kveldsstell og leggetid. Kroppen vår: Kroppsdeler. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4.-6. klassetrinn

Gjennom de valgte eksempler skal elevene få forståelse av hvilke krav som stilles til dem i samfunnet, og hva som er deres rettigheter og plikter i samvær med andre mennesker hjemme, på skolen, og ute blant andre.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 6. klassetrinn

Lov og rett: Lovregler. Politi. Domstol. Vedtekter som gjelder barn.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

På skolen: Ordensreglar. Åtferd. Klasserommet. Heimearbeid. Skolearbeidet. Personalet på skolen. Skolen i språkblandingsdistrikt.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF › i 1. klasse.

Også når en på annen måte vil forsøke å påvirke elevenes atferd og holdninger, f.eks. når det gjelder deres omgang med medelever, deres medfølelse med andre og deres respekt for andres rett til å hevde sine meninger, bør en lete etter de anledninger som naturlig byr seg.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kost. Rett samansett mat. Enkel meny lære med praktiske døme. Ernæringslære . Munnhygiene. Kleda våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Humanitært arbeid. Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske. Vårt forhold til funksjonshemma, …

Domstoler og straffesystem: Politiets oppgave og myndighet. Hvordan en lov blir til. Våre domstoler. Gangen i en straffesak.

Lov og rett: Lovreglar. Politi. Domstol. Vedtekter som gjeld barn.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Domstolar og straffesystem : Politiet - oppgaver og mynde. Korleis ei lov blir til. Domstolane våre. Gangen i ei straffesak.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Dei kan vitje arbeidsplassar, institusjonar og offentlege kontor, vere til stades i kommunestyremøte, under ei rettssak 0.1.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

De kan besøke arbeidsplasser, institusjoner og offentlige kontorer, være til stede i kommunestyremøter, under en rettssak 0.1.