Rettigheter, lov og rett

26. Klokkeren og Skoleholderen nyder den aarlige Løn, som ham ved hans Antagelse for samme Skolehold loves, og det 3 gange om Aaret til de

For hvilket alt Skolemesteren bør være ansvarlig.

Bøger annammer Skoleholderen af Præsten imod sin Haand, og svarer til dem, uden for saa vidt de til de Fattige Børn uddeeles, og af dem

Dog bør ingen af de fattige Børn nogen Bog betroes med sig hiem, uden efter Præstens Raad og Godfindende.

32. Skole-Bøgerne betales af Forældrene eller Formynderne for deres Børn; men for de fattige Børn af Sognets Skole-Casse, hvortil efterdags alle frivillige Gaver skal anvendes,

z;.Fremdeeles ville Vi allernaadigst, at til denneSkole-Casse i Hven paa Landet/ skal alle Haandverks Folk som boe i Sognet, betale, efter deres Nærings og Brugs

Som hvert halve Aar til Paaske og Mikkelsdag skal betales, og hvorfra ingen i Sognet, enten paa Herre-Gaarde, Præste-Gaarde eller hos Almuen maa befries, uden

Saa bør og Sogne Præsterne efter Snfrs-Amtmandens og VUopens Ligning give af hver Hovet- Kirke fra 1 til 2 Rdlr.og fra itilißdlr.; Kirke- Eyeren ligeledes

Saasom efterdags ey Proprietarien, eller Godsets eller Brugets Besiddere alleene, men og Provsten skal staae til Ansvar, og betale til Skole-Cassen 10 Rdlr., saa ofte

Skulle Amtmanden, efter Provstens Anmeldelse, ey have føyet den fornødne Anstalt, skal han betale dobbelt saa meget til Skole-Cassen, og haver Bispen sligt til Os

37- Alle Born l Skolens som ere over 7 Aar gamle/ og kand søge Skole/ bør flittig og simwnge mmligter/komme i Skole, i det mindste

De Forældre/ som forsømme at sende deres Børn i Skole/skal af Præsten derom paamindes, og om de sig derefter ey forbedrer, da ey alleene efter

de, som da ey længere gaae i Skole, bør dog siden baade søge Skolen om Vinteren, naar den i deres Bøygd holdes, eengang eller toe

39- Ingen maa efterdags holde Skole paa Landet, uden Provstens og Sogne-Præstens Forevidende og Samtykke, som i Særdeeleshed bør paa agte, at ingen ubekiendte Landstryger,

Dog bør Præsten ved alle Leyligheder formane sine Tilhørere; og derover holde, at de skikke deres Børn til Skolemesteren i Skole, og ey lader dem,

Saa have Vi allernaadigst befriet dem for Folke- og Familie Skat, samt alle andre Paalæg/Kiørsel/Skyds, Arbeyde og Udskrivning/ for dem og deres Familier, saa at

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… for i tiden. Mangelsykdommer. Farer .i hjemmet. Elektrisitet. Medikamenter. Brann. lovorden vi tilkaller lege, brannvesen etc. Kulturelle institusjoner . Kirke. Bibliotek. Museum. Teater. Kino. Lov og rett. Lovregler. Politi. Domstol. Vedtekter som angår barn. Sosiale institusjoner. De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Analfabetisme. Skole UNESCO. Kine penger - vere penger. Massemedier. Aviser. Magasiner. Radio. Fjernsyn. Sed og skikk fcsr i …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… fellesskap. Traf ikk-kunnskap. Gkolens ordensregler. Familiens juridiske grunnlag. Skilsmisse. Den opplaste familie. Barn utenfor ekteskap. ?oliti og politivedtekter. livordan lover, reglementer og andre bindende bestemmelser blir til. Rettsvesenet i ': T orge. Rettssikkerhet, domstolenes organisasjon og virksomhet. Ungdomskriminalitet, forskjellige forner for straff. Bykdom eller forbrytelse? …

Rettssikkerhet. Domstolenes organisasjon og virksomhet. Ungdomskriminalitet. Forskjellige former for straff. Sykdom eller forbrytelse? Straff eller behandling?

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

296 » Stortinget, Regjeringen og domstolene. Lovgivende, utøvende og dømmende makt. Stortingsvelg. Stortingets oppgsver. Stortingets forhold til sentraladministrasjonen, til organisasjonene og næringslivet. Norge som en suyeren stat. Forsveret. Alliansepolitikk. Nøytralitet. Kontakten med utlandet . Internasjonal politikk. Demokrati og diktatur. Nordisk samarbeid. FN. Blokkdannelser. Utviklingslandenes problemer. Fredsforskning. Fredsarbeid. Løsning av internasjonale konflikter. Alternativ B. Den enkelte og de andre. Samhørighet med …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… '•-ermenente problemer I verden Hjelpearbeid. WHO. Andre organisasjoner. Aktuelle prosjekter. Naturkatastrofer. Flyktningsproblemer . De unge og samfunnets normer. Trafikkultur. Hverdags jus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet . Alkohol og narkotika. Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. …

Våre domstoler. Gengen i en straffesak.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

De kan få være til stede i kommunestyremøter, under en rettssak 0.1.

Kampen for menneskerettighetene.

Magna Carta. Habeas Corpus. Kampen mot slavehandel.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Parlauienter ismen, '.emokretisk styresett. Valg. Kampen for menneskerettighetene. Hegna Garta. Habeas Corpus. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Kvinnenes frigjering. Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Samfunnet og kunsten. Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Tlmpire . Fdv . Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. Vern pm fornminner. Gravminner. Hustufter. …

Verdenserklæringen om menneskerettighetene.

Menneskerettighetene. Folkeretten. Den internasjonale domstol. Løsning av internasjonale konflikter. Internasjonale avtaler.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… . De unge og samfunnets normer. Trafikkultur. Hverdags jus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet . Alkohol og narkotika. Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… unge og samfunnets normer. Trafikkultur. Hverdags jus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet . Alkohol og narkotika. Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… og samfunnets normer. Trafikkultur. Hverdags jus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet . Alkohol og narkotika. Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… samfunnets normer. Trafikkultur. Hverdags jus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet . Alkohol og narkotika. Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Trafikkultur. Hverdags jus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet . Alkohol og narkotika. Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… lovregler. Ungdomskriminalitet . Alkohol og narkotika. Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. …

SAMFUNNSFAG. › Historie .

Undervisningen i sosialkunnskap har til oppgave å gi elevene en orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konflikter i hjem og skole, i lokalsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdenssamfunnet som helhet, og om elevenes rettigheter og plikter-.

forståelse for hvilke krav som stilles til dem og hva som er deres rettigheter og plikter i samværet med andre mennesker.i hjemmet og på skolen,

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… tiden. Mangelsykdommer. Farer .i hjemmet. Elektrisitet. Medikamenter. Brann. lovorden vi tilkaller lege, brannvesen etc. Kulturelle institusjoner . Kirke. Bibliotek. Museum. Teater. Kino. Lov og rett. Lovregler. Politi. Domstol. Vedtekter som angår barn. Sosiale institusjoner. De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Analfabetisme. Skole UNESCO. Kine penger - vere penger. Massemedier. Aviser. Magasiner. Radio. Fjernsyn. Sed og skikk fcsr i tiden. I …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Indirekte skatter. Friser og lonninger. Levestandard. Det økonomisk kretsløp. Import og eksport. Handelsbalanse.. Konjunkturer, økonomiske, avtaler. Toll. Transport. Utviklingslandenes problemer. Sosiale spørsmål. Kroppens og sinnets helse "Ernæring og hygiene. Sport og idrett. Fritid og hobby- Narkotikaproblemer. Edruskap. Sosialpolitikk. Trygder. Helsestell. Stønadsordninger. Barnehager. Eldreomsorg. Skole og utdannelse. Skoleplikt .og utdannelsesrett . Mlmenn- og yrkesutdannelse. Natur- og miljovern. Fredning. Kampen mot forurensninger.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

295 befolkningsproblemer . Overbef olkning. FTJ-t i Itak. Rode ..ors . !.!is.ion. Fredsarbeid Lov os rett. Skrevne og uskrevne regler som grunnlag for samarbeid og fellesskap. Traf ikk-kunnskap. Gkolens ordensregler. Familiens juridiske grunnlag. Skilsmisse. Den opplaste familie. Barn utenfor ekteskap. ?oliti og politivedtekter. livordan lover, reglementer og andre bindende bestemmelser blir til. Rettsvesenet i ': T orge. Rettssikkerhet, domstolenes organisasjon …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Plikter og rettigheter, makt og innflytelse i et demokratisk samfunn.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

… Trafikkultur. Hverdags jus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet . Alkohol og narkotika. Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres …

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Det samme gjelder de lover og f.orordninge som enhver borger i vårt samfunn må boye seg for.

KAPITTEL 12 › EMNER › Samfunnskunnskap

Fred og frihet: Menneskerettigheter. Nasjonale og internasjonale konflikter og internasjonalt samarbeid.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Elevane må få kjennskap til Verdserklæringa om menneskerettane og til organisasjonar som arbeider med internasjonale spørsmål.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Samfunns borgarar — verdsborgarar: UNICEF, FN-dagen, verdsbarnedagen. Erklæringa om barnet sine rettar.

KAPITTEL 15 › SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Verdserklæringa om menneskerettane. Rettar og plikter for den einskilde. Samfunnet sitt ansvar. Politiske parti.

KAPITTEL 16 › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

… jf. hovedemnet Det norske samfunnet i forandring. Politiske organer — beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier, interesseorganisasjoner, folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling, makt og avmakt. Rettssikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter, barns rettigheter. Ombudsmannsordningene. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideologier. Enkeltmennesket og politiske beslutninger: Virkninger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, forpliktelser og medbestemmelse. Skole- …

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Elevene må få kunnskaper om hva menneskerettighetene innebærer og om deres vilkår i verdenssamfunnet.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… med forståelse av den gjendsidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid. Emnet må sees i nær sammenheng med hovedemnet Verdenssamfunnet i forandring, som representerer et viktig kunnskapsmessig grunnlag for å forstå ulike typer av konflikter og vilkår for å skape fred i verden. Menneskerettighetene: Verdenserklæringen — idealer og virkelighet. Frihets- og fredsbegrepet. Enkeltmenneskers, organisasjoners og staters arbeid.

KAPITTEL 16 › FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… med forståelse av den gjendsidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid. Emnet må sees i nær sammenheng med hovedemnet Verdenssamfunnet i forandring, som representerer et viktig kunnskapsmessig grunnlag for å forstå ulike typer av konflikter og vilkår for å skape fred i verden. Menneskerettighetene: Verdenserklæringen — idealer og virkelighet. Frihets- og fredsbegrepet. Enkeltmenneskers, organisasjoners og staters arbeid.