der søge Skolen til forskjellige Tider,
Bliver Antallet af skolepligtige Børn i nogen Kreds saa stort, at de ikke hensigtsmæssigen kunne undervises af een Lærer til samme Tid, skal enten Børnene deles i Afdelinger, der søge Skolen til forskjellige Tider, eller Hjælpelærere (Mænd eller Kvinder) ansættes.
I den høiere Almueskole gives en fuldstændigere Underviisning i Kredsskolens almindelige Lærefag og i saamange af efternævnte Lærefag, som hver Skoles Plan bestemmer, nemlig: Modersmaalet, Geographi, Historie, Naturkundskab, Tegning og Udmaalingslære.
26. Klokkeren og Skoleholderen nyder den aarlige Løn, som ham ved hans Antagelse for samme Skolehold loves, og det 3 gange om Aaret til de
For hvilket alt Skolemesteren bør være ansvarlig.
Bøger annammer Skoleholderen af Præsten imod sin Haand, og svarer til dem, uden for saa vidt de til de Fattige Børn uddeeles, og af dem
Dog bør ingen af de fattige Børn nogen Bog betroes med sig hiem, uden efter Præstens Raad og Godfindende.
32. Skole-Bøgerne betales af Forældrene eller Formynderne for deres Børn; men for de fattige Børn af Sognets Skole-Casse, hvortil efterdags alle frivillige Gaver skal anvendes,
z;.Fremdeeles ville Vi allernaadigst, at til denneSkole-Casse i Hven paa Landet/ skal alle Haandverks Folk som boe i Sognet, betale, efter deres Nærings og Brugs
Som hvert halve Aar til Paaske og Mikkelsdag skal betales, og hvorfra ingen i Sognet, enten paa Herre-Gaarde, Præste-Gaarde eller hos Almuen maa befries, uden
Saa bør og Sogne Præsterne efter Snfrs-Amtmandens og VUopens Ligning give af hver Hovet- Kirke fra 1 til 2 Rdlr.og fra itilißdlr.; Kirke- Eyeren ligeledes
Saasom efterdags ey Proprietarien, eller Godsets eller Brugets Besiddere alleene, men og Provsten skal staae til Ansvar, og betale til Skole-Cassen 10 Rdlr., saa ofte
Skulle Amtmanden, efter Provstens Anmeldelse, ey have føyet den fornødne Anstalt, skal han betale dobbelt saa meget til Skole-Cassen, og haver Bispen sligt til Os
37- Alle Born l Skolens som ere over 7 Aar gamle/ og kand søge Skole/ bør flittig og simwnge mmligter/komme i Skole, i det mindste
De Forældre/ som forsømme at sende deres Børn i Skole/skal af Præsten derom paamindes, og om de sig derefter ey forbedrer, da ey alleene efter
de, som da ey længere gaae i Skole, bør dog siden baade søge Skolen om Vinteren, naar den i deres Bøygd holdes, eengang eller toe
39- Ingen maa efterdags holde Skole paa Landet, uden Provstens og Sogne-Præstens Forevidende og Samtykke, som i Særdeeleshed bør paa agte, at ingen ubekiendte Landstryger,
Dog bør Præsten ved alle Leyligheder formane sine Tilhørere; og derover holde, at de skikke deres Børn til Skolemesteren i Skole, og ey lader dem,
Saa have Vi allernaadigst befriet dem for Folke- og Familie Skat, samt alle andre Paalæg/Kiørsel/Skyds, Arbeyde og Udskrivning/ for dem og deres Familier, saa at
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… Lovregler. Politi. Domstol. Vedtekter som angår barn. Sosiale institusjoner. De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Analfabetisme. Skole UNESCO. Kine penger - vere penger. Massemedier. Aviser. Magasiner. Radio. Fjernsyn. Sed og skikk fcsr i tiden. I sagatiden. Ridderidealet . I oldtidens Hellas og "tom. Sed og skikk i andre land. Guttenes og pikenes roller. Familieliv. Religion Alle skal lære å lese.
China etter 1949. Demokratisering i Japan.
Fra enevelde til folkestyre.
Valg.
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
Plikter og rettigheter, makt og innflytelse i et demokratisk samfunn.
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… behandling? Internasjonal rett. Menneskerettighetene . Folkeretten. Ben inter- nasjonale domstol. Lesning av internasjonale konflikter. Internasjont le avtaler. rolitikk. Plikter og rettigheter, makt og innflytelse i et demokratisk samfunn. De politiske partiene. Valg og representasjon. …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… Menneskerettighetene . Folkeretten. Ben inter- nasjonale domstol. Lesning av internasjonale konflikter. Internasjont le avtaler. rolitikk. Plikter og rettigheter, makt og innflytelse i et demokratisk samfunn. De politiske partiene. Valg og representasjon. …
Kommunepolitikk og kommunevalg. Kommunestyre, formannskap og lokaladministrasjon. Fylkeskommunen, fylkestinget.
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
Lag og f.oreninger på hjemstedet. Moteteknikk 1 og valg. Skoledemokrati. Elevråd.
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
296 » Stortinget, Regjeringen og domstolene. Lovgivende, utøvende og dømmende makt. Stortingsvelg. Stortingets oppgsver. Stortingets forhold til sentraladministrasjonen, til organisasjonene og næringslivet. Norge som en suyeren stat. Forsveret. Alliansepolitikk. Nøytralitet. Kontakten med utlandet . Internasjonal politikk. Demokrati og diktatur. Nordisk samarbeid. FN. Blokkdannelser. Utviklingslandenes problemer. Fredsforskning. Fredsarbeid. Løsning av internasjonale konflikter. Alternativ B. Den enkelte og de andre. Samhørighet med …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
296 » Stortinget, Regjeringen og domstolene. Lovgivende, utøvende og dømmende makt. Stortingsvelg. Stortingets oppgsver. Stortingets forhold til sentraladministrasjonen, til organisasjonene og næringslivet. Norge som en suyeren stat. Forsveret. Alliansepolitikk. Nøytralitet. Kontakten med utlandet . Internasjonal politikk. Demokrati og diktatur. Nordisk samarbeid. FN. Blokkdannelser. Utviklingslandenes problemer. Fredsforskning. Fredsarbeid. Løsning av internasjonale konflikter. Alternativ B. Den enkelte og de andre. Samhørighet med …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
296 » Stortinget, Regjeringen og domstolene. Lovgivende, utøvende og dømmende makt. Stortingsvelg. Stortingets oppgsver. Stortingets forhold til sentraladministrasjonen, til organisasjonene og næringslivet. Norge som en suyeren stat. Forsveret. Alliansepolitikk. Nøytralitet. Kontakten med utlandet . Internasjonal politikk. Demokrati og diktatur. Nordisk samarbeid. FN. Blokkdannelser. Utviklingslandenes problemer. Fredsforskning. Fredsarbeid. Løsning av internasjonale konflikter. Alternativ B. Den enkelte og de andre. Samhørighet med …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… dømmende makt. Stortingsvelg. Stortingets oppgsver. Stortingets forhold til sentraladministrasjonen, til organisasjonene og næringslivet. Norge som en suyeren stat. Forsveret. Alliansepolitikk. Nøytralitet. Kontakten med utlandet . Internasjonal politikk. Demokrati og diktatur. Nordisk samarbeid. FN. Blokkdannelser. Utviklingslandenes problemer. Fredsforskning. Fredsarbeid. Løsning av internasjonale konflikter. Alternativ B. Den enkelte og de andre. Samhørighet med andre, (familie, nasjon, verdens- samfunn) . Sammenbindende faktorer (språk, …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
Lag og f.oreninger på hjemstedet. Moteteknikk 1 og valg. Skoledemokrati. Elevråd.
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… på hjemstedet. Moteteknikk 1 og valg. Skoledemokrati. Elevråd. Enkelte nasjonale og internasjonale organisasjoner. Påvirkning og innflytelse. Massemedia. Informasjon. Reklame. Opinionsdannelse. Propaganda. Ulike former for makt (økonomisk, sosialt, politisk, religios). Pressgrupper. Befolkningsproblemer . Befolkningstilvekst gjennom tidene. Problemer ved grisgrendt og bymessig bebyggelse. Områdeplanlegging. Befolkningsproblemer i andre land. Verdensbyenes problemer. FOTIITPn sn i n ffp-p "i n n +• n -v* o …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… prosjekter. Naturkatastrofer. Flyktningsproblemer . De unge og samfunnets normer. Trafikkultur. Hverdags jus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet . Alkohol og narkotika. Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… og narkotika. Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… Domstoler og straff esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… esystem. Politiets oppgaver og myndighet. Hvordtn en lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… lov blir til. Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… Grunnleggende menneskerettigheter. Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Ektefellenes likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… likestilling. Bernets rettigheter Likhet for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… for loven, folkeretten. Det kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp til U-land. Tår truede …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
… kommunale selvstyret. Kommunale oppgaver. kommunevalg. Kommunestyre op* formannskap. økonomisk status. Gketter. Utgifter. Interkommunalt samarbeid. Vårt demokratiske styresett. Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier osr deres program Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati o-- diktatur. Problemer i U-lend. Norges okonomi . Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Okonomisk planlegging. Priser og lbnninger. Levekostnadsindeks . Norge og verdenshandelen. Hjelp til U-land. Tår truede natur. Llennesket og naturen. …
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
De kan få være til stede i kommunestyremøter, under en rettssak 0.1.
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
Allerede på barnetrinnet bcsr elevene he fått noe orientering om arbeidet pa det kommunale plan.
SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .
På ungdomstrinnet bor elevene få- en bredere oversikt over dette arbeidet.
