Læreplanatlas

Første verdenskrig emne

I læreplanene

ÅrPlanUtdragFagSide
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL

… Arbeiderbevegelsen (Thrane). Demokrati. (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådsaken, vetostriden. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeiderspørsmål. — Utvandring. 2. Fr a verdenslivet i nytiden: England som verdensmakt, kolonier, Gladstone. Den nordamerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene. mellem Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914— 1918. Fredssaken.

Historie7. skoleåret · fra verdenslivet i nytiden
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

MÅL › 7. klasse.

36 krati (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). Bjørnson, Ibsen, Camilla Gollett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådssaken, veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. Den nord-amerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene mellem Danmark og Tyskland, Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914 —1918. Fredssaken. Folkeforbundet.

Historie7. klasse.s. 36 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

17. Verdenskrigen 1914 18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nansens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.

✓
Historie7. klasse.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

13. Heimskrigen 1914—1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjonen 1917.

Historiei planen: Soge

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse. › 18. Norge under Verdenskrigen.

18. Norge under Verdenskrigen. 19. De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeidervegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge idag. Kommunalt sjølstyre, storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de …

Historie
s. 98 NB · 1948
s. 93 NB · 1939
Alle 22 utdrag
1947Framhaldsskolens plan (1947)

IV. Historie og geografi.

… tid tar en bare med det en finner helt nødvendig. Dette gjelder også norsk historie. Elevene må få kjennskap til den franske revolusjon, den tekniske og industrielle revolusjon, den sosiale utviklinga i det 19. århundre. liberal- ismen, parlamentarismen, arbeiderrørsla, den |. verdenskrig, mellomkrigstida. den 2. verdenskrig. den økonomiske utviklinga, vitenskap og teknikk i vår tid, De forente nasjoner og fredssaka.

Histories. 26 NB · 1947

IV. Historie og geografi.

Elevane må få kjennskap til den franske revolusjonen, den tekniske og industrielle revolusjonen, den sosiale utviklinga i det 19. hundreåret, liberalismen, parlamentarismen, arbeidarrørsla, 1. verdskrigen, mellomkrigstida, 2.

HistorieUndervisningsplanar til rettleiings. 26 NB · 1948
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.).

Tidsrommet 1905 — 1. Stormakt-alliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. 5. De nordiske lands, bl. a. Finnlands og Islands, utvikling i den siste mannsalderen.

Samfunnsfag
s. 172 NB · 1960
s. 154 NB · 1966
«1. De to verdenskrigene.»
Historiei planen: Samfunnsfag
s. 173 NB · 1960
s. 155 NB · 1966
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke).

SamfunnsfagVeiledende årsplaner · 9. klassetrinns. 205 NB
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Første verdenskrig»
Historiei planen: Samfunnsfags. 103 (utledet) NB · 1973
Alle 2 utdrag
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. (Region). Samene: Utbredelse og erverv i dag. Husflid. Samiske diktere og kunstnere. Kjente personer. Samiske organisasjoner. Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater. Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke). Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigstiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke). Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. …

Historiei planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn)s. 185 NB · 1974
«Europa inn i 1900-åra: Nasjonalstatar. Imperialisme. Den første verdskrigen. Fredsslutning. Nye statar. (Epoke.)»
SamfunnsfagRettleiande årsplanar · 9. klassestegets. 185 NB · 1974
«Samane: Utbreiing og yrke i dag. Husflid. Samiske diktarar og kunstnarar. Kjende personar. Samiske organisasjonar. Europa inn i 1900-åra: Nasjonalstatar. Imperialisme. Den første verdskrigen. Fredsslutning.»
Historiei planen: Samfunnsfags. 185 NB · 1980
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet og ulikhet. Litteratur, kulturhistorie. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: …

Samfunnsfags. 215 NB · 1986

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… norske samfunnet. Naturgrunnlag og busetjing. Næringsliv og yrke. Sentrale kulturelement. Tru og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv - likskap og ulikskap. Etnisitet, kulturfellesskap. Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og regjeringar. Verda …

Samfunnsfags. 215 NB · 1986

EUROPA

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til den kalde krigen. Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser og internasjonalt samarbeid.

Samfunnsfags. 217 NB · 1986
Alle 5 utdrag
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil delta. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: …

SamfunnsfagKapittel 29 Samfunnsfag 7.–9. klasses. 234 NB · 1991
Alle 3 utdrag
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97
«- arbeide med krefter, konfliktar og val som førte til dei to verdskrigane, og samanhengar mellom dei. Gjere seg kjende med gang- en i krigane»

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- arbeide med krefter, konfliktar og val som førte til dei to verdskrigane, og samanhengar mellom dei. Gjere seg kjende med gang- en i krigane og vurdere følgjene av dei

Historiei planen: Samfunnsfag (9. klasse)s. 185 NB · 1996
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

Historie
Alle 7 utdrag
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive bakgrunnen for verdenskrigene og et utvalg andre sentrale kriger eller konflikter på 1900-tallet og reflektere over om fredsslutningene bidro til å skape fred og forsoning

HistorieKompetansemål etter vg3 – påbygging til generells. 11 Udir · 2019
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Efter verdenskrigen (1914 — 18)» s. 151
  2. Vis omtaler
    • «Den store krig, verdenskrigen 1914 — 18» s. 142
  3. Norges historie 1934 3 omtaler
    Vis omtaler
    • «Under verdenskrigen (1914—1918)» s. 158
    • «Om lag 2 /3 av de stemmeberettigede stemte for dette, og varig brennevinsforbud ble deretter fastsatt.» s. 158
    • «I 1914 begynte verdenskrigen.» s. 149

Beslektet