Imperialisme emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. … De græske kolonier. Etruskerne. Latinerne. Italikernes religion. Rom i kongetiden. Roms grundlæggelse. Tarkvinierne. Kongernes fordrivelse. Republikens indførelse. Stænderkampen. Almuetribunerne. Decemvirerne. De licinske love. Krige med etruskerne og gallerne. Rom underlægger sig Italien. Samniterkrigene og krigen med latinerne. Pyrrhos. Roms herredømme, forbundsfæller, kolonier, veie. Roms heltetid. Rom vinder herredømmet i middelhavslandene. Karthago. Den første puniske krig. Provinser. Gallia eisalpina. Den anden … | Historie | s. 44 NB · 1903 |
Historie. › A. Fællesundervisningen. … herredømmet i middelhavslandene. Karthago. Den første puniske krig. Provinser. Gallia eisalpina. Den anden puniske krig. Hannibal. Karthagos fald. Spaniens erobring. Krige med Makedonien og Syrien. Krigen med Perseus. Makedonien og Hellas provins. Karthagos fald. Krigen i Spanien. Pergamon provins. Indre forhold. Nobiliteten. Bondestandens nedgang. Forbundsfællernes og provinsernes mislige stilling. Romersk litteratur. Komedier. Cato. Borgerkrigene. Tiberius og Gaius Gracchus. Folkepartiet. Den … | Historie | s. 44 NB · 1903 | ||
Historie. › A. Fællesundervisningen. 43 historie; landets kultur; aandelig og materiel kultur. F øniker. Næringsliv, kolonisati historisk betydning. Israeliterne. Landets bebyggelse, dommerne, kongedømmet, erobringen af assyrer og babylonier, det senere theokrati. Assyriens stormagtstid, erobringer og undergang. Det ny-babyloniske rige. Nebukadnesar. Tranerne. Zoroasters lære. Mederne. De lilleasiatiske folk. Perserriget. Kyros. Kambyses. Darius Hystaspis. Rigets ordning, satraper, veie. Hellas. Hellas's natur og dennes betydning for landets … | Historie | s. 43 NB · 1903 | ||
| Alle 11 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | 7. Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitik. Trekeisermøtet. Tripelalliansen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Det irske homerule. Utenrikspolitikken (i Afrika og Asien). Koloniene. Rusland: Reformer efter Krim-krigen. Nihilismen Utvidelser i Asien. Panslavismen og det orientalske spørsmaal. Den russisk-tyrkiske krig. Rusland og Polen. Rusland og Finland. Det østasiatiske spørsmaal (Kina og Japan). Nord- og Sydamerika. Kulturforhold i 2den halvdel av det 19de … | Historie | s. 101 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. | Historie7. klasse. | |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0. … stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter i Øystersj ølanda, vestetter i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde åta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å steng) a vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen. Gustav Adolf med i 30--årskrigen. Grensene i … | Historiei planen: Soge | |||
«fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg. » | Historiei planen: Heimstadlære | |||
| Alle 79 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | «4) imperialismen,» Pensum. Ein kan byggje framstellinga opp periodevis, som har vori det vanlege, eller etter visse parallelle hovudliner, som t. d. 1) nasjonalitetstanke og sjølvstendestrid, 2) teknikk og samfunnsvokster, 3) striden om den sosiale velferdsstaten (liberalisme, sosialisme, internasjonalisme), 4) imperialismen, 5) åndelege straumdrag. | Historie | |
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.). › 4. Russlands ekspansjon. 4. Russlands ekspansjon. 5. De nordiske nasjoners utvikling i siste halvpart av 1700-tallet. | Samfunnsfag | s. 152 NB · 1966 |
VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3. Den store franske revolusjon og Napoleons-krigene. Wienkongressen. | Samfunnsfag | s. 152 NB · 1966 | ||
VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1850 — 1905. 1. USA. Borgerkrig, industrialisering, imperialisme. 2. Kampen for politisk og nasjonal frihet i siste halvdel av 1800- tallet. 3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen. | SamfunnsfagVIII. Planfor 8. skoleår. | s. 153 NB · 1966 | ||
| Alle 6 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke). | SamfunnsfagVeiledende årsplaner · 9. klassetrinn | s. 205 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Kampen om kolonier» | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 103 (utledet) NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater. Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke). | SamfunnsfagVeiledende årsplaner · 9. klassetrinn | s. 185 NB |
«Europa inn i 1900-åra: Nasjonalstatar. Imperialisme. Den første verdskrigen. Fredsslutning. Nye statar. (Epoke.)» | SamfunnsfagRettleiande årsplanar · 9. klassesteget | s. 185 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn 185 Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avvikling av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. (Epoke). | Samfunnsfag | s. 185 NB | ||
| Alle 8 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | I. Nordens historie … middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme. Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest-Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon. 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de «borgerlige» revolusjonene. Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk … | Samfunnsfag | s. 410 NB · 1992 |
I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser 1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme | Samfunnsfag | |||
TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien. | Samfunnsfag | |||
| Alle 10 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. | Samfunnsfag | s. 217 NB · 1986 |
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system. Reflektere over følgjene av europeisk, amerikansk og japansk imperialisme SIDE 184 SAMFUNNSFAG | Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)■ ■ 8. klasse | s. 184 NB |
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål - gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering | SamfunnsfagEtter 10. årssteget | |
| Alle 4 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og vurdere hvilke konsekvenser dette fikk | Historie | s. 11 Udir |
| Alle 2 sitater |
Særskilte planer
- Det samiske læreplanverket (L97S) 1 sitat
- LK06 – samiske planer 6 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «de store Erobringer» s. 67
Vis omtaler
- «han ikke kunde hevde sin Uafhængighed, hvis Rom med sin Ulvenatur og sin umættelige Begjærlighed efter Blod, efter Lande og Guld fik Anledning til som» s. 202
Vis omtaler
- «Alle stormagterne kappes om at vinde kolonier i de andre verdensdele.» s. 158
Vis omtaler
- «det blev siden til det mægtige engelsk-ostindiske kompagni, som tilsidst lagde næsten hele Indien under sig.» s. 145
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1902 2 omtaler
Vis omtaler
- «Vikingetogene begynder som smaa færder, sommer og: pest udover; senere bliver de store tog, som ender med^ ÉI normannerne lægger under sig store dele af» s. 7
- «Da Svein Tveskjæg og hans søn Knud den mægtige drog paa erobringstog til England (se side 9), maatte Erik jarl som danekongens lensmand følge med» s. 21
Vis omtaler
- «Vikingtogene og erobringerne.» s. 17
Vis omtaler
- «Knut den megtige lagt under seg England» s. 27
Vis omtaler
- «I Frankrik vart Napoleon kjeisar og lagde under seg store stykke av andre rike.» s. 177
Vis omtaler
- «Vikingtogene begynder som smaa færder, sommer og høst utover; senere blir de store tog, som ender med at normannerne lægger under sig store dele av» s. 17
Vis omtaler
- «Konger og kongssønner drog ofte ut paa hærtog paa egen haand med sine hirdmænd og kunde da gjøre sig til herrer over andre land; slike» s. 6
Vis omtaler
- «den europeiske kulturs inntrengen.» s. 126
Vis omtaler
- «Han vilde grunne et stort rike av alle land rundt Nordsjøen. Nu styrte han både i Danmark og England, og mente at han også hadde» s. 38
Vis omtaler
- «kolonier» s. 102