Læreplanatlas

Norsk og utenlandsk litteratur i leseopplæringen emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834?–18891889?–1922N22?1922–1939N39?1939–1974M74?1974–1987M87?1987–1997L97?1997–2006LK06?2006–2020LK202020–
N25?1925–19391947?L60?1960–1971M71?1971–1974M85?1985–1987R94?1994–2006

Middelskole og realskole

1858?–18851885?–18971897?–19111911?–19211921?–19251925?–19501950?–19641964?–1973

Gymnas og videregående

1805?–18581858?–18851885?–18971899?–19111911?–19501950?–19641964?–19731973?–1976R76?1976–1994R94?1994–2006LK06?2006–2020LK202020–
1916?–1950Øk. gymnas 1964?1964–1973
? Brukstid ikke fastslått; anslått plassering
funnetikke i atlaset

I læreplanene

ÅrPlanUtdragFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)
«Skal litteraturlæsningen bringe det rette udbytte, maa der kræves hjemmearbeide af eleverne.»
Norsks. 9 NB · 1903
«Den litteraturlæsning, der kan naaes med det ringe timetal, som afsættes til oldnorsk, navnlig i realgymnasiet og for de latinlæsende elever, vil dog blive altfor»
Norsks. 10 NB · 1903
«Derefter læses et udvalg af landsmaalslitteratur (poesi og prosa) af forfattere, der væsentlig benytter Aasens normalform.»
Norsks. 18 NB · 1903
Alle 29 utdrag
1911Gymnasiet (1911)
«I 1ste klasse læses en samling lettere digte og prosastykker, som foruten at byde et for dette alderstrin passende indhold tillike er skikket til at»
Norsks. 57 NB
«Ved en saadan fordypelse i et digterverk vil elevene lære at forstaa at det er et uttryk for en betydelig aands eiendommelige og personlige forhold»
Norsks. 59 NB
Alle 39 utdrag
1911Middelskolen (1911)
«Landsmaal læses gjennem hele middelskolen, som en naturlig fortsættelse av den læsning som har fundet sted i folkeskolen.»
Norsks. 58 NB
«Da literaturlæsningen altid maa være det centrale i undervisningen i morsmaal. maa man ikke drive grammatiklæsning og analyse i den utstrækning at literaturlæsningen ikke faar»
Norsks. 60 NB
«I de to sidste klasser læses det utvalg som skal lægges op som eksamenspensum.»
Norsks. 58 NB
Alle 4 utdrag
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)
«Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning.»
Norsks. 16 NB · 1922
1925Middelskolen (1925)
«Landsmål leses gjennem bele middelskolen, som en naturlig fortsettelse av den lesning som har funnet sted i folkeskolen.»
Norsks. 8 NB
Alle 3 utdrag
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk»
Histories. 80 NB · 1957
«Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle»
Norsks. 53 NB · 1964
«2. Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt),»
Norsk
s. 53 NB · 1940
s. 50 NB · 1964
Alle 11 utdrag
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)
«I denne klassen bør ein lesa ei (eller fleire) norrøne soger i omsetjing.»
Norsks. 31 NB · 1959
«Ellers bør en få lest noe litteratur utenom pensum.»
Norsks. 24 NB · 1959
«Ein byrjar med prosastoffet, og les så langt ein rekk.»
Norsks. 32 NB · 1959
Alle 42 utdrag
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«Det skjønnlitterære stoffet i leseboka kan en nytte til høytlesningsøvinger og dramatisering, og en kan sammenlikne faglig stoff og skjønnlitterært stoff for å finne ulikhet»
Norsks. 88 NB · 1960
«Dette året kan en lese en roman av en av våre klassikere eller en nyere roman, f. eks. en av Bjørnsons bondefortellinger, Jonas Lic: Livsslaven,»
Norsks. 69 NB · 1960
«Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verk som passer, og redegjør for klassen om innhold og personer.»
Norsks. 88 NB · 1960
Alle 31 utdrag
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71
«Elevene må derfor gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten.»
Norsks. 100 NB
Alle 7 utdrag
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Tolking «v litterær tekst»
Norsks. 22 NB · 1973
«Stoffet under ber ment enten som supplement for hele klassen, ekstraleaning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.»
Norsks. 34 NB · 1973
Alle 13 utdrag
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Noko lesing av svensk og dansk.»
Norsk
s. 97 NB · 1974
s. 100 NB · 1980
Alle 15 utdrag
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Svensk litteratur i original (ca. 20 s.)»
Norsks. 28 NB · 1985
«Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypningslesning.»
Norsks. 26 NB · 1974
«Ofte vil en forfatters mening med verket tre klarere fram ved studium av de virkemidler som er brukt.»
Norsks. 110 NB · 1985
Alle 120 utdrag
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85
«Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer.»
Norsks. 117 NB · 1986
«Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.»
Norsks. 126 NB · 1986
«Elever med bokmål som hovedmål må spesielt oppmuntres til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.»
Norsks. 126 NB · 1986
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87
«Elever med bokmål som hovedmål må spesielt oppmuntres til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.»
Norsks. 145 NB · 1991
«Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.»
Norsks. 145 NB · 1991
«Gjennom hele grunnskolen skal kunnskapen om sidemålet utvides ved at elevene leser og hører skjønnlitteratur og andre engasjerende tekster.»
Norsks. 145 NB · 1991
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94
«ha lese og kunne gjere greie for eit utval skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer frå 1900-talet. Både kvinnelege og mannlege forfattarar skal vere representerte.»
Norsks. 20 NB · 1993
«~ Eit representativt utval av noveller (ca. halvparten av utvalet i modul 1, resten i modul 2)»
Norsks. 8 NB · 1993
«ca. 1800-ca. 1850»
Norsks. 17 NB · 1993
Alle 26 utdrag
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97
«lese nyare litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar»
Norsks. 119 NB · 1996
«lese nyare litteratur, norsk og omsett, blant anna av samiske forfattarar.»
Norsks. 120 NB · 1996
«og ei eldre utanlandsk bok, til dømes Robinson Crusoe, Huckleberry Finn eller Heidi.»
Norsks. 121 NB · 1996
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06
«• tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra»
Norsks. 49 NB · 2006
Alle 32 utdrag
2020Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20
«• analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys»
Norsks. 16 Udir · 2026
Alle 6 utdrag
Særskilte planer