Historisk sammenheng emne

Ved disse Fortællinger, som ordnes efter Tidsfølgen, lægger Læreren stedse en saadan chronologisk Tabel til Grund, som kan være passende for Omfanget af den historiske Underviisning i Begynder-Classen.

Hvad Middelalderen og den nyere Tid angaar, skal den historiske Udvikling eftervises i et enkelt Folks Historie, et saadant nemlig, som i særegen Grad har virket bestemmende paa den europæiske Kultur.

Meget vil her bero paa Lærerens Evne til at anskueliggjøre. Det er ikke tilstrækkeligt, at han ved den forberedende Gjennemgaaelse sikrer sig, at Lexen er forstaaet, før den læres, hvad der i hvert Fald i de lavere Klasser til og med Kl.

I skolens 2den afdeling meddeles en sammenhængende undervisning i fædrelandsbistorien efter en passende lærebog, saaledes at lærerens mundtlige fortælling altid gaar forud.

Historie.

Da stoffet ialfald i sine grundtræk ikke er helt ukjendt for eleverne paa grund af den kundskab, de medbringer fra delskolen, er gj lse paa forhaand ikke nødvenvendig uden for vigtigere og vanskeligere afsnits vedkomkommende, hvor tilknytning til det foregaaende og udhævelse af hovedpunkter udfordres for at klargjøre sammenhængen.

Historie.

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele af Danmarks og Sveriges historie, bør afsnitsvis læses i flugt med den almindelige historie.

Historie.

Samlingens stykker tages fra det sidste aarhundredes kulturhistorie; men der tages ogsaa med stykker, der tjener til at uddybe kjendskabet til de middelalderske samfund og til den tidligere del af den nyere tids historie, saa der kan vindes et sikkert grundlag for forstaaelsen af udviklingen fra og med den franske revolution.

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele av Danmarks og Sveriges historie, bør avsnitsvis læses i flugt med den almindelige historie.

Klasse 111. Fortsat læsning av den nyere tid i sammenhæng til omkring 1 830.

Kan man ikke faa tid til en fuldstændig repetition av det øvrige pensum, gjenkaldes hovedpunktene i erindringen, og man søker at vinde en oversigt over den historiske sammenhæng.

Klasse I og 11. Oldtidens og middelalderens historie samlet om de vigtigere begivenheter og de mere fremtrædende

Ved repetisjonen av det samlede pensum som skal legges op til middelskoleeksamen må mest tid ofres på de kulturhistoriske og i sine følger viktigste begivenheter.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Soga lyt difor ikkje berre verta forteljingar um einskildmenn, um kongar og hovdingar, deira liv og storverk.

MÅL.

Enkelte historiske fortellinger som knytter sig til landsdelen.

MÅL

O o 4 5 6 Av verdenshistorien tar en med hendinger som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges frem for elevene slik at sammenhengen mellem hendingene ute i verden og hendingene her i landet kommer tydelig og klart frem.

Der skal således ikke bare med del es en rekke fortellinger om personer og begivenheter i kronologisk orden, men man skal bestrebe sig for såvidt mulig å fremlbclde begivenhetenes sammenheng og de fremtredenlde personers betydning for utviklingen.

MÅL › 7. klasse.

2. Undervisningen i historie skal ta sikte på å gi barna et riktig og noenlunde fyldig billede av de historiske hendingene og av den historiske utviklingen.

MÅL › 7. klasse.

3. I verdenshistorien legger en vekten på de hendingene som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges f rem for elevene slik at sammenhengen mellem hendingene ute i verden og hendingene her i landet kommer tydelig og klart frem.

MÅL › 7. klasse.

— Bare de krigene blir tatt med som virkelig har satt merke efter sig i folkelivet og statslivet.

I. Mål.

Sogeopplæringa skal mel. a. visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i allslags åndsliv, ikkje til alle tider har vori dei same, men at samfunnslivet har skift gjennom tidene.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark—Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

IV. Arbeidsplan før klassene. › 3. klasse

… klær, redskaper, virksomhet osv. Samferdselsmidler. Tur til historiske steder og minnesmerker om de ikke er for langt unna, f. eks. gravhauger, bautasteiner, kirker, ruiner m. m. Historiske fortellinger som knytter seg til landsdelen. Kart: Geografiske begreper: Tur til et utsiktspunkt, der en kan anskueliggjøre geografiske begreper (ås, berg, dal, slette, innsiø, fjord osv.), Arbeidsøving: Et enkelt kartriss over det klassen …

IV. Historie og geografi.

På det alderssteget elevane i framhaldsskulen står, må ein så langt råd er samla framstillinga kring einskilde hendingar og personar.

IV. Historie og geografi.

På det alderstrinnet elevene i framhaldsskolen står, må en så langt råd er, samle framstillinga omkring enkelte hendinger og personer.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen, eller finne miljøbakgrunnen for ein historisk person, eller jamføre ulike syn på fenomen i historia, eller setje eit einskilt aktuelt spørsmål inn i historisk samanheng, t.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Repetisjonen må legge vekt på å framheve det vesentlige, og på å vise utviklingslinjene og årsakssammenhengen.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For historiens vedkommende må disse oversiktene ordne stoffet kronologisk.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

For historiens vedkommende må disse oversiktene ordnes kronologisk.

ARBEIDSMÅTER

Historiestoffet gir oss bakgrunnen for utviklingen fra den industrielle revolusjon fram til våre dager.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet kan en legge større vekt på å trekke opp hovedlinjene i utviklingen.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

I andre emner prøver en å belyse utviklingen over en lengre periode i en viss del av verden.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at dat er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men selvsagt alltid prøve å utnytte de sruiigheter som finnes til å aktualisere stoffet.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

I andre emner prøver en å belyse utviklingen over en lengre periode i en viss del av verden.

LÆRESTOFF

Emna kan såleis delast inn i tre typar: epokar, regionar og lengdesnitt.

LÆRESTOFF

I andre emne prøver ein å vise utviklinga over ein lengre periode i ein viss del av verda.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at det er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men en må selvsagt alltid prøve å utnytte de muligheter som finnes til å aktualisere stoffet.

I. Nordens historie

På bakgrunn av en slik forståelse blir det mer mulig og naturlig å kunne lese sammenbindende stoff på et visst abstraksjonsnivå, konsentrert omkring hovedlinjer i utviklingen, felles for større regioner, med mindre vekt på enkeltlands historie.

Del 3 a › 2. MÅL

De politiske idéene må ses i en historisk sammenheng, og idéenes samfunnsmessige funksjon må komme klart fram.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Utvalget av undervisningsemner trenger ikke følge en fast kronologi, men kan veksle mellom stoff fra ulike delemner.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Utviklingslinjer fra de eldste tider til 1860: Steinalder. Jernalder. Norge kristnes. Storhetstid. Reformasjonstid. Enevelde.

Mål

I samfunnsfag skal elevane gå gjennom hovudlinjene i historie og samfunnsutvikling frå dei eldste tidene.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

I denne sammenhengen bør en repetere sentralt stoff som er gjennomgått på barnetrinnet og legge vekt på utviklingslinjene i historien.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Lengdesnitt: Emner som viser historisk utvikling over lengre tid, for eksempel bostedet, reisemåter, sykdom, helsevern, familien, å være barn, kvinnenes plass.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Den gjensidige avhengigheten mellom landene bør ses i historisk sammenheng.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

2.1 Felles mål for eldre historie og nyere historie Elevene skal kunne plassere viktige hendinger og utviklingstrekk i ulike deler av verden i en historisk sammenheng, og kunne se hvordan hendelser og forhold i samtiden har sammenheng med menneskers handlinger og valg i både nær og fjern tid kunne forstå forholdet mellom mennesker og natur i et historisk perspektiv, og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

Bli kjende med samanhengen mellom antikken og samfunnet i dag slik han kjem til uttrykk i styre og stell, kunst og arkitektur, og møte omgrep som til dømes olympiade, maraton, spartansk og senat Elevane skal lære omverda å kjenne og kunne gjere greie for ulike landskap, ressursar, næringar og busetjingsmønster.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal kunne greie ut om og vurdere samanhengar, likskapar og ulikskapar i samfunnsutviklinga i ulike land og verdsdelar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

og fram til vår tid Elevane skal utvikle oversikt over historiske hovudlinjer i tida frå omkring 1750 og fram til i dag.

Formål

Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt i menneskers tanker, liv og handlinger i ulike tidsepoker og kulturer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske kulturminner og hvordan mennesker levde i den tiden kulturminnene er fra, og sammenligne med hvordan vi lever i dag

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Elevene skal kunne vurdere sammenhenger mellom handlinger, hendelser og fenomener i fortiden og forstå at ulike ståsteder påvirker hvordan fortiden forstås og framstilles.