Historisk sammenheng

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I andre emner prøver en å belyse utviklingen over en lengre periode i en viss del av verden.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Emna kan såleis delast inn i tre typar: epokar, regionar og lengdesnitt. I undervisninga bør ein bruke eit utval der alle typar er representerte.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoffet er dessutan ordna i emne, og det bryt i nokon mon med den kronologiske inndelinga.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I andre emne prøver ein å vise utviklinga over ein lengre periode i ein viss del av verda.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På ungdomssteget kan ein leggje større vekt på å dra opp hovudlinjene i utviklinga.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Lærestoffet i historie er kronologisk ordnet i denne planen, men det betyr ikke at læreren er bundet til å følge dette mønsteret.

b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE

Ein må prøve å utvikle sansen for tidsperspektivet og samanhengen i den utviklinga som har skjedd, så elevane betre kan forstå den verda vi lever i.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet kan en legge større vekt på å trekke opp hovedlinjene i utviklingen. Dette gjelder utviklingen i vårt eget land, i vår kulturkrets og i verden ellers.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Ein reknar ikkje med at ei fullstendig kronologisk gjennomgåing er formålstenleg på desse klassestega.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

I noen tilfeller tar en for seg emner som gir et bilde av en epoke, knyttet til et land eller til et større område.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 4.-6. klassetrinn

En regner ikke med at en fullstendig kronologisk gjennomgåelse er formålstjenlig på disse klassetrinn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

Emnene kan altså inndeles i tre typer: epoker, regioner og lengdesnitt. I undervisningen bør en bruke et utvalg hvor alle typer er representert.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Orientering om den historiske utviklinga i visse område bør gje elevane større skjøn for situasjonen i dag og dei aktuelle problem i desse områda.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Elevane må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utvikla og forma av dei som har levd i dette landet før oss.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

Til dels er også stoffet samlet som emner der en gjennom et lengdesnitt viser hvordan utviklingen på et bestemt område har funnet sted.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

… vekt på tiden fra ca. 1700 og fram til våre dager. I en viss utstrekning vil det være nødvendig å trekke inn stoff fra tidligere perioder. I planen er stoffet samlet som emner. I noen tilfeller tar en for seg emner som gir et bilde av en epoke, knyttet til et land eller til et større område. I andre emner …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Lærestoffet i historie er kronologisk ordna i denne planen, men det vil ikkje seie at læraren er bunden til å følgje dette mønsteret.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Stoffet er dessuten ordnet i emner, og det bryter i noen grad med den kronologiske inndelingen.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På dei øvste klassestega kan ein ved lengdesnitt samanlikne utviklinga i vårt eige land og den vestlege verda elles med utviklinga i andre delar av verda.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Emnene er ikke satt opp slik at det ene emnet nødvendigvis bygger på det andre.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Andre gonger er stoffet samla som emne der ein med eit lengdesnitt viser korleis utviklinga på eit bestemt område har gått for seg.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Fleire av emna kan ein sjå som sjølvstendige einingar, som kan behandlast uavhengig av dei andre, eller kombinerast med dei som tek opp nærskyldt stoff.

b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE

En må prøve å utvikle elevenes sans for tidsperspektivet og sammenhengen i den utviklingen som er skjedd, så de bedre kan forstå den verden de lever i.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Flere av emnene kan sees som selvstendige enheter, som kan behandles uavhengig av de andre, eller kombineres med dem som tar opp beslektet stoff.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På ungdomssteget kan ein leggje større vekt på å dra opp hovudlinjene i utviklinga. Dette gjeld utviklinga i vårt eige land, i vår kulturkrins og i verda elles.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

På ungdomssteget bør ein ta for seg nokre regionar og kaste lys over utviklinga i seinare tid og forholda i dag i dei områda det gjeld.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Emna er ikkje sette opp slik at det eine emnet treng byggje på det andre.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… speglar seg av i kunsten: Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. (Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar. (Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen. Maskinar og produkt. Industrien i Noreg. Nye kraftkjelder. Forbrukarsamfunnet. Moderne produkt. (Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle.

Verden blir mindre: Samferdsel før og nå. Reisemåter. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblemer. Plassproblemer. Telekommunikasjoner. (Lengdesnitt).

Helsestell før og nå: Kost. Hygieniske forhold. Overtro. Legevitenskapens framvekst. Medisiner og legemidler. Sykestell. Misjon. WHO. Hjelp til utviklingslandene. (Lengdesnitt).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjonsvei mellom land og folk gjennom tidene. Utviklingen av båter og båttyper må tas med. Gjennomgåingen kan munne ut i omtale av våre dagers moderne tankskip og cruise-fartøy, atomdrevne übåter og hydrofoiler. Her er det naturlig å stanse ved handelsflåten og Norges stilling som sjøfartsnasjon. Selv om en …

Vern om fornminner: Gravminner. Hustufter. Veianlegg. Bygninger. Bestemmelser om fredning. Restaurering. Internasjonale oppgaver. UNESCO’s arbeid. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Koloniar og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring.

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt).

Vern og fornminne: Gravminne. Hustufter. Veganlegg. Bygningar. Føresegner om freding. Restaurering. Internasjonale oppgåver. UNESO’s arbeid. (Lengdenistt.)

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-tålet: Samane blir kristna.

Før og no. Samtalar om «gamle dagar» (soger, forteljingar, eventyr, segner, funn, antikvitetar o.l.).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. (Lengdesnitt.) Frå koloniar til sjølvstendige statar : Kolonimakter.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Frå einevelde til folkestyre: Eineveldet i Frankrike. Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle. Sjuke. Foreldrelause. Funksjonshemma. Krigsskadde. Flyktningar. Sosialt arbeid. Institusjonar. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta. Habeas-corpus-akta. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Frigjering av kvinnene. Fråsegna om menneskerettane. (Lengdesnitt.) Samfunnet og kunsten: Stil og styreform.