Skole emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Utdrag | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1834 | Plan for almueskolerne på landet (1834) | $ 6. Han bør paasee, at Skoleværelset er ordentligt og reenligt, samt at det behørigen udluftes. | Hele planen | s. 681 NB |
«Midt i Skoletiden, saavel Formiddag som Eftermiddag, gives Børnene et Qvarteer til at forfriske sig i den frie Luft, naar Veiret tillader det.» | Hele planen | s. 679 NB | ||
«Den Protocol, som det ved Skolelovens § 15 er paalagt Skolelærerne at holde, bør indeholde folgende Rubrikker:» | Hele planen | s. 684 NB | ||
| Alle 8 utdrag | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. 67 2 3 Bkulen Bkal vera Bom ein keim lor barnet, lillit oZ trunad er … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 67 NB · 1954 |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. Stoffet i kvar klasse tek ein i den rekkjefylgja det best høver. 1. skuleåret. Skulen, heimen og vegen til skulen. Skulen. Klassa, kameratane, namna deira. Døme på arbeidsøving: Pinnelegging og teikning: Born på veg til skulen. Småting laga av kartong til bruk ved borna sitt arbeid i skulen, t. d. øskje til bokstavar og ord, rek ne brikker o. m. … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | |||
IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse. … første ordene (kulørt papiromslag). Andre arbeidsøvinger: Forme ball, snømann av snø og av leire. Klippe og klistre hus av kartong. Klippe papirdukker. Tegne ball, dukker, snømann osv. Skolen: Klassen. Kameratene. Klasserommet. Skolegården. Leikeplassen. Barnet: Kroppsdeler. Klær. Oppførsel. Orden. Skolen, skolegården, leikeplassen m. m. behandles under leik og ordensøvinger utendørs. Klasserommet behandles på samme måte, med ordensøvinger, måling og tegning. Eks. … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klasse) | s. 69 NB · 1957 | ||
| Alle 20 utdrag | ||||
| 1947 | Framhaldsskolens plan (1947) | «Sjølve skolemiljøet skal være slik at det styrker samfunnskjensle hos elevene (elevlag o. » | Samfunnsfag | s. 26 NB · 1947 |
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Elevene må få en forståelse av at skolen er en del av det sterre samfunnet,» Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET Elevene må få en forståelse av at skolen er en del av det sterre samfunnet, at den er avhengig av midler som samfunnet stiller til rådighet og som skolesamfunnet har ansvar for. | Overordnet del | s. 2 NB · 1973 |
Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET Skolen er blitt en stadig mer omfattende del av samfunnet. | Overordnet del | s. 1 NB · 1973 | ||
«I denne sammenheng kan nevnes velkjente aktiviteter som skoleaviser skoleteater eller arrangement og tilstelninger av ulike slag (skolefester, idrettsarrangement o. l. ).» | Overordnet del | s. 13 NB · 1973 | ||
| Alle 17 utdrag | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale. Skolen i språkblandingsdistrikter. | Samfunnsfag | s. 185 NB · 1974 |
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK Skal den vidaregåande skolen bli ein god skole for alle, må det leggjast stor vekt på at kvar enkelt skal trivast. | Overordnet del | s. 53 NB · 1976 |
«Det er også viktig for det sosiale miljøet i ein skole og for den sosiale opplæringa kva for måte ein set opp klassane eller gruppene» Del 1 › FORORD Det er også viktig for det sosiale miljøet i ein skole og for den sosiale opplæringa kva for måte ein set opp klassane eller gruppene på (ordninga av undervisninga). | Overordnet del | s. 17 NB · 1976 | ||
«og utdjuping av formålsparagrafen (§2) i lov om vidaregåande opplæring inneheld denne delen ei generell utgreiing om skoleordninga og om innhaldet og arbeidsmåtane i skolen.» Del 1 › FORORD › 1. Generell del Ved sida av ei nærmare tolking og utdjuping av formålsparagrafen (§2) i lov om vidaregåande opplæring inneheld denne delen ei generell utgreiing om skoleordninga og om innhaldet og arbeidsmåtane i skolen. | Overordnet del | s. 5 NB · 1976 | ||
| Alle 44 utdrag | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Menneske og samfunn før oss - bli kjende med skulen og lære å kjenne nær miljøet | Samfunnsfag | s. 179 NB · 1996 |
| Alle 6 utdrag | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | GENERELL DEL › Innledning I klasserom og verksted må det være ro og ryddighet nok til at de kan fungere som seriøse arbeidsplasser. | Generell del | s. 22 NB · 2006 |
«Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og» PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. | Generell del | s. 34 NB · 2006 | ||
GENERELL DEL › Innledning Skolen er opprettet for målrettet og systematisk læring. | Generell del | s. 20 NB · 2006 | ||
| Alle 31 utdrag | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om hvorfor det oppstår konflikter i skole- og nærmiljøet, lytte til andres mening og samarbeide med andre om å finne konstruktive løsninger | Samfunnsfag | s. 7 Udir · 2019 |
Særskilte planer
- R94 – samiske planer 1 utdrag
- LK06 – samiske planer 5 utdrag
- LK20 – samiske planer 1 utdrag
- R76 – samiske planer 1 utdrag
I lærebøkene
Vis omtaler
- «at hver Kjøbstad skulde have en latinsk Skole foruben Skriveskoler for dem, der ikke duede til at læse Latin» 1831 s. 275
- «ved at stifte et Gymnasium i Christiania» 1831 s. 275
- «Christian IV derimod fremmede Oplysningen i Norge ved at ophjelpe Skolevæsenet» 1856 s. 245
- «at hver Kjøbstad skulde have en latinsk Skole foruden Skriveskoler for dem, der ikke ducde til at læse Latin» 1856 s. 245
- «stifste et Gymnasium i Christiania, der til Skade for den norske Videnskabelighed allerede under Frederik IIl blev ophævet» 1856 s. 245
Vis omtaler
- «forresten sørgedes der for Almueskolevæsenet, der hidtil var meget forsømt, og Confirmationen indførtes.» s. 56
- Norges historie indtil Harald Haarfager : tilligemed en udførlig Fremstilling af Nordmændenes gamle Kulturforhold 1857 1 omtale
Vis omtaler
- «Odins Kongedømme (F 39) . Halfdan den Gamle (F& 40) . ⁶ Dolsunger og Niflunger» side
Vis omtaler
- «Først Gustav Adolf tog sig med Kraft af Universitetet og Skole. Undervisningen.–âLiteraturen var endnu ubetydelig.» s. 121
- Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 1 : De østerlandske Folk og Hellenerne 1880 1 omtale
Vis omtaler
- «Heller ikke samlede han om sig ligesom de senere Filosofer en sluttet Kreds af Disciple eller en Skole» s. 355
Vis omtaler
- «Petersbn vr Smaabøger for skolen og gg ( å 25 øre.» s. 96
Vis omtaler
- «Han fik istand en skole i Bergen og paalagde lærerne at undervise flittig i Luthers lille katekismus,» s. 61
Vis omtaler
- «Han fik istand en skole i Bergen» s. 58
- En liden lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler paa landet 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «han blev sendt paa skole i Eisenach» s. 41
- Kort lærebog i historie (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) nærmest for folkeskoler i byerne 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Kunde ikke faderen paatage sig undervisningen, blev gutterne sendt i skole.» s. 27
- Lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler, amtsskoler og middelskoler 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «skoler, hvor der lærtes kristendomskundskab, læsning, skrivning, regning og sang.» s. 62
Vis omtaler
- «Skular. Born millom 7 og 15 aar fær fri undervisning i folkeskulen.» s. 89
Vis omtaler
- «Skoler. Folkeskolerne gir fri undervisning til alle barn mellem 7 og 15 aar; for voksne gives en videre undervisning i amtsskoler, folkehøiskoler, fortsættelseskoler og aftenskoler.» s. 55
Vis omtaler
Viser 3 av 7 omtaler.
- «Det jeg i en række av aar har fortalt for barn i folkeskolen, har jeg nu forsøkt at ordne og utgi som bok.» s. 2
- «De katolske prester blev derfor længe sittende i embederne, og efterhvert som de døde, blev det vanskelig at faa duelige lutherske isteden.» s. 84
- «Stortinget vedtok (1827) at der skulde være en fast skole ved hver hovedkirke, og tillike saa mange omgangsskoler som der var trang til.» s. 139
Vis omtaler
- «Universitetets lærere holder forelæsninger og veileder de studerende. Universitet har en stor boksamling paa 500,000 bøker samt andre videnskab elige samlinger som holdes aapne for» s. 111
Vis omtaler
Vis omtaler
- «Styret for folkeskolene.» s. 152