Læreplanatlas

Skole emne

I læreplanene

ÅrPlanUtdragFagSide
1834Plan for almueskolerne på landet (1834)

$ 6. Han bør paasee, at Skoleværelset er ordentligt og reenligt, samt at det behørigen udluftes.

Hele planens. 681 NB
«Midt i Skoletiden, saavel Formiddag som Eftermiddag, gives Børnene et Qvarteer til at forfriske sig i den frie Luft, naar Veiret tillader det.»
Hele planens. 679 NB
«Den Protocol, som det ved Skolelovens § 15 er paalagt Skolelærerne at holde, bør indeholde folgende Rubrikker:»
Hele planens. 684 NB
Alle 8 utdrag
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing.

67 2 3 Bkulen Bkal vera Bom ein keim lor barnet, lillit oZ trunad er …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 67 NB · 1954

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stoffet i kvar klasse tek ein i den rekkjefylgja det best høver. 1. skuleåret. Skulen, heimen og vegen til skulen. Skulen. Klassa, kameratane, namna deira. Døme på arbeidsøving: Pinnelegging og teikning: Born på veg til skulen. Småting laga av kartong til bruk ved borna sitt arbeid i skulen, t. d. øskje til bokstavar og ord, rek ne brikker o. m. …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære
s. 72 NB · 1940
s. 70 NB · 1954

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… første ordene (kulørt papiromslag). Andre arbeidsøvinger: Forme ball, snømann av snø og av leire. Klippe og klistre hus av kartong. Klippe papirdukker. Tegne ball, dukker, snømann osv. Skolen: Klassen. Kameratene. Klasserommet. Skolegården. Leikeplassen. Barnet: Kroppsdeler. Klær. Oppførsel. Orden. Skolen, skolegården, leikeplassen m. m. behandles under leik og ordensøvinger utendørs. Klasserommet behandles på samme måte, med ordensøvinger, måling og tegning. Eks. …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klasse)s. 69 NB · 1957
Alle 20 utdrag
1947Framhaldsskolens plan (1947)
«Sjølve skolemiljøet skal være slik at det styrker samfunnskjensle hos elevene (elevlag o. »
Samfunnsfags. 26 NB · 1947
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Elevene må få en forståelse av at skolen er en del av det sterre samfunnet,»

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevene må få en forståelse av at skolen er en del av det sterre samfunnet, at den er avhengig av midler som samfunnet stiller til rådighet og som skolesamfunnet har ansvar for.

Overordnet dels. 2 NB · 1973

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolen er blitt en stadig mer omfattende del av samfunnet.

Overordnet dels. 1 NB · 1973
«I denne sammenheng kan nevnes velkjente aktiviteter som skoleaviser skoleteater eller arrangement og tilstelninger av ulike slag (skolefester, idrettsarrangement o. l. ).»
Overordnet dels. 13 NB · 1973
Alle 17 utdrag
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale. Skolen i språkblandingsdistrikter.

Samfunnsfags. 185 NB · 1974
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Skal den vidaregåande skolen bli ein god skole for alle, må det leggjast stor vekt på at kvar enkelt skal trivast.

Overordnet dels. 53 NB · 1976
«Det er også viktig for det sosiale miljøet i ein skole og for den sosiale opplæringa kva for måte ein set opp klassane eller gruppene»

Del 1 › FORORD

Det er også viktig for det sosiale miljøet i ein skole og for den sosiale opplæringa kva for måte ein set opp klassane eller gruppene på (ordninga av undervisninga).

Overordnet dels. 17 NB · 1976
«og utdjuping av formålsparagrafen (§2) i lov om vidaregåande opplæring inneheld denne delen ei generell utgreiing om skoleordninga og om innhaldet og arbeidsmåtane i skolen.»

Del 1 › FORORD › 1. Generell del

Ved sida av ei nærmare tolking og utdjuping av formålsparagrafen (§2) i lov om vidaregåande opplæring inneheld denne delen ei generell utgreiing om skoleordninga og om innhaldet og arbeidsmåtane i skolen.

Overordnet dels. 5 NB · 1976
Alle 44 utdrag
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Menneske og samfunn før oss

- bli kjende med skulen og lære å kjenne nær miljøet

Samfunnsfags. 179 NB · 1996
Alle 6 utdrag
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

GENERELL DEL › Innledning

I klasserom og verksted må det være ro og ryddighet nok til at de kan fungere som seriøse arbeidsplasser.

Generell dels. 22 NB · 2006
«Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og»

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN

Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen.

Generell dels. 34 NB · 2006

GENERELL DEL › Innledning

Skolen er opprettet for målrettet og systematisk læring.

Generell dels. 20 NB · 2006
Alle 31 utdrag
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om hvorfor det oppstår konflikter i skole- og nærmiljøet, lytte til andres mening og samarbeide med andre om å finne konstruktive løsninger

Samfunnsfags. 7 Udir · 2019
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · L60 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag) · M71 (norsk, historie, samfunnsfag) · M85 (norsk, historie, samfunnsfag) · M87 (norsk, historie, samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «at hver Kjøbstad skulde have en latinsk Skole foruben Skriveskoler for dem, der ikke duede til at læse Latin» 1831 s. 275
    • «ved at stifte et Gymnasium i Christiania» 1831 s. 275
    • «Christian IV derimod fremmede Oplysningen i Norge ved at ophjelpe Skolevæsenet» 1856 s. 245
    • «at hver Kjøbstad skulde have en latinsk Skole foruden Skriveskoler for dem, der ikke ducde til at læse Latin» 1856 s. 245
    • «stifste et Gymnasium i Christiania, der til Skade for den norske Videnskabelighed allerede under Frederik IIl blev ophævet» 1856 s. 245
  2. Vis omtaler
    • «forresten sørgedes der for Almueskolevæsenet, der hidtil var meget forsømt, og Confirmationen indførtes.» s. 56
  3. Vis omtaler
    • «i Skole» s. 173
    • «Da han var 7 Aar gammel, lod Jarlen ham gaae i Skole, forat lære at læse.» s. 173
  4. Vis omtaler
    • «Odins Kongedømme (F 39) . Halfdan den Gamle (F& 40) . ⁶ Dolsunger og Niflunger» side
  5. Vis omtaler
    • «Skolevæsen» s. 34
    • «det hidtil forsømte Almueskolevæsen.» s. 48
    • «af det hidtil forsømte Almueskolevæsen» s. 48
  6. Vis omtaler
    • «Først Gustav Adolf tog sig med Kraft af Universitetet og Skole. Undervisningen.–âLiteraturen var endnu ubetydelig.» s. 121
  7. Vis omtaler
    • «Heller ikke samlede han om sig ligesom de senere Filosofer en sluttet Kreds af Disciple eller en Skole» s. 355
  8. Vis omtaler
  9. Vis omtaler
    • «Petersbn vr Smaabøger for skolen og gg ( å 25 øre.» s. 96
  10. Vis omtaler
    • «Morge» s. 44
    • «Fra denne tid oprettedes ogsaa i Norge almueskoler, hvor almuen lærte at læse og undertiden at skrive.» s. 136
  11. Vis omtaler
    • «Han fik istand en skole i Bergen og paalagde lærerne at undervise flittig i Luthers lille katekismus,» s. 61
  12. Vis omtaler
    • «Han fik istand en skole i Bergen» s. 58
  13. Vis omtaler
    • «Her gjekk han paa latinskulen» s. 211
    • «Her gjekk han paa latinskulen og vart student i 1702.» s. 211
  14. Vis omtaler
    • «han blev sendt paa skole i Eisenach» s. 41
  15. Vis omtaler
    • «Kunde ikke faderen paatage sig undervisningen, blev gutterne sendt i skole.» s. 27
  16. Vis omtaler
    • «skoler, hvor der lærtes kristendomskundskab, læsning, skrivning, regning og sang.» s. 62
  17. Vis omtaler
    • «Jeg har ikke tænkt mig denne bog læst fra perm til perm paa skolen og under lærerens veiledning» s. IV
    • «læsebogen kunde tjene som en ledetraad for lærerens foredrag» s. IV
  18. Vis omtaler
    • «Skular. Born millom 7 og 15 aar fær fri undervisning i folkeskulen.» s. 89
  19. Vis omtaler
    • «han oprettede en mængde skoler, hvor der lærtes kristendomskundskab, læsning, skrivning, regning og sang» s. 74
    • «skoler, hvor der lærtes kristendomskundskab, læsning, skrivning, regning og sang.» s. 74
  20. Vis omtaler
    • «Her gik han i skole hos biskopen paa øerne, blev sat *til bogen og viet til prest» s. 56
    • «en skole for fattige studenter» s. 88
  21. Vis omtaler
    • «Ein slik vart det i kvart bispedøme.» s. 87
    • «Stortinget vedtok (1827) at det skulde vera ein fast skule ved kvar hovudkyrkja, og elles so mange umgangsskular som det turftest.» s. 87
  22. Vis omtaler
    • «han gik i skole baade i Trondhjem og Bergen.» s. 76
    • «Han fik istand en skole i Bergen og paalagde lærerne at undervise flittig i Luthers lille katekismus» s. 76
  23. Vis omtaler
    • «Skoler. Folkeskolerne gir fri undervisning til alle barn mellem 7 og 15 aar; for voksne gives en videre undervisning i amtsskoler, folkehøiskoler, fortsættelseskoler og aftenskoler.» s. 55
  24. Vis omtaler
    • «Der var faa skoler, og utover landet var der en mængde folk som hverken kunde læse, skrive eller regne.» s. 212
    • «I de sidste hundrede aar har der ogsaa reist sig alle slags skoler, baade folkeskoler, høiere skoler og fagskoler» s. 212
  25. Vis omtaler

    Viser 3 av 7 omtaler.

    • «Det jeg i en række av aar har fortalt for barn i folkeskolen, har jeg nu forsøkt at ordne og utgi som bok.» s. 2
    • «De katolske prester blev derfor længe sittende i embederne, og efterhvert som de døde, blev det vanskelig at faa duelige lutherske isteden.» s. 84
    • «Stortinget vedtok (1827) at der skulde være en fast skole ved hver hovedkirke, og tillike saa mange omgangsskoler som der var trang til.» s. 139
  26. Vis omtaler
    • «Universitetets lærere holder forelæsninger og veileder de studerende. Universitet har en stor boksamling paa 500,000 bøker samt andre videnskab elige samlinger som holdes aapne for» s. 111
  27. Vis omtaler
    • «Den gamle skole dannelse strakte derfor ikke lenger til; man fordret nu noget mere enn gymnastikk, musikk og kjennskap til de gamle diktere.» s. 69
    • «den som vilde gjøre sig gjeldende, for det første måtte kunne tale godt og dernæst være inne i sitt eget og andre lands politiske historie» s. 69
  28. Vis omtaler
    • «Styret for folkeskolene.» s. 152
  29. Norges historie 1934 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «I hvert av bispedømmene hadde bispen en skole der han lærte opp prester (i Nidaros, Bergen, Stavanger og Oslo),» s. 50
    • «i hver bygd skulle en lærer reise rundt og undervise barna, noen dager på hver gard («omgangsskoler»).» s. 97

Beslektet