Læreplanatlas

Samfunnsengasjement emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det tar atskillig tid, men det viktigste ved dette faget er nettopp å vekke interessen for samfunnssaker.

Samfunnsfags. 146 NB · 1966
Alle 6 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

MÅL

Målet er en positiv og engasjert innstilling til løsningen av oppgaver og problemer i hjem og i lokalsamfunn, på det nasjonale og det internasjonale plan.

Samfunnsfags. 198 NB

MÅL

Undervisningen i samfunnsfag skal ta sikte på levevis og tradisjoner, og hjelpe elevene til å forstå hvordan konflikter å gjøre elevene kjent med hva et kan oppstå og samarbeid kan etableres og bevares, samfunn er, hvordan det utvikles og hvordan det virker, — å stimulere elevene til aktivt og ansvarsbevisst samfunnsengasjement.

Samfunnsfags. 197 NB
Alle 7 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Skolen må gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å»

LÆRESTOFF

Skolen må gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å løse i de forskjellige gruppedannelser.

Samfunnsfags. 181 NB · 1974
«Gjennom aktuelt lærestoff skal de unge aktiviseres til beste for seg selv og for samfunnet. Målet er en positiv og engasjert innstilling til løsningen av»

MÅL

Gjennom aktuelt lærestoff skal de unge aktiviseres til beste for seg selv og for samfunnet. Målet er en positiv og engasjert innstilling til løsningen av oppgaver og problemer i hjem og i lokalsamfunn, på det nasjonale og det internasjonale plan.

Samfunnsfags. 177 NB · 1974

MÅL

- å hjelpe eleven til ei positiv og aktiv innstilling til dei oppgåvene han vil møte i heim, skole og samfunn,

Samfunnsfag
s. 203 NB · 1974
s. 203 NB · 1980
Alle 14 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

Målene for samfunnslære er bestemt av den overordnede målsetting for den videregående skole: Med utgangspunkt i elevenes forestillingsverden å skape innsikt og forståelse for samfunnets tradisjoner, institusjoner og funksjoner, forberede for samfunnslivet ved å utvikle lyst og evne til å delta aktivt i samfunnsmessige sammenhenger.

Samfunnsfags. 375 NB · 1992
Alle 9 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

1.-6. KLASSE

Derfor må elevane arbeide med samfunnsfaglege og naturfaglege tema, slik at dei får allsidige opplevingar og røynsler, og vert oppmuntra til aktivitet og medansvar for utviklinga av samfunnet, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfag (1.–6. klasse)1.-6. KLASSEs. 194 NB · 1986

Mål

- å stimulere elevane til å vise omsorg for medmenneske, og gje dei grunnlag for å ta ansvar i samfunnet

Samfunnsfags. 195 NB · 1986

1.-6. KLASSE

Skolen skal og gje dei grunnlag for å vere med og forme framtida på ein aktiv og ansvarleg måte.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfag (1.–6. klasse)s. 194 NB · 1986
Alle 22 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Arbeidet med faget må bidra til at elevene gradvis kan utvide sitt samfunnsmessige perspektiv og sitt samfunnsansvar til å gjelde stadig videre sosiale sammenhenger.

Samfunnsfags. 229 NB · 1991

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å utvikle elevenes ansvarsfølelse for seg selv, sine medmennesker og sine omgivelser og stimulere dem til aktivt samfunnsengasjement

Samfunnsfags. 228 NB · 1991

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE

Aktiv samfunnsdeltakelse forutsetter allsidige kunnskaper om samfunnsforhold og samfunnsprosesser, og ferdigheter i å ta del i beslutningsprosesser.

Samfunnsfags. 228 NB · 1991
Alle 12 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Elevane skal utvikle demokratisk engasjement - evna til å ta eigne val og til å stå for dei.

Samfunnsfag■ ■ 5. klasses. 181 NB · 1996

INNLEIING

Gjennom aktivt arbeid i styre og stell i elevråd og i andre samarbeidsorgan blir skulearbeidet i utvida meining ein viktig del av opplæringa i samfunnsfag.

Samfunnsfags. 176 NB · 1996

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har.

Samfunnsfags. 182 NB · 1996
Alle 12 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

UTDANNINGSPROGRAM

Faget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet ved å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning.

Histories. 159 NB · 2006
Alle 10 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal videre bidra til at elevene blir aktive medborgere som kan orientere seg, ta stilling og se nåtidige utfordringer i en historisk sammenheng.

Histories. 2 Udir · 2019
«Gjennom kunnskap om hindringer og muligheter for å skape endring skal faget bidra til engasjement og legge grunnlag for å handle rettferdig og ta ansvarlige»

Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Gjennom kunnskap om hindringer og muligheter for å skape endring skal faget bidra til engasjement og legge grunnlag for å handle rettferdig og ta ansvarlige og miljøbevisste valg.

Histories. 4 Udir · 2021

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Samfunnskunnskap skal bidra til at elevene blir aktive medborgere som videreutvikler kompetansen sin på grunnleggende demokratiske verdier som medbestemmelsesrett, likestilling, ytringsfrihet og respekt for menneskerettighetene.

Samfunnsfags. 2 Udir · 2019
Alle 26 sitater
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1885 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1899 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1911 (norsk, historie) · 1916 (norsk, historie) · 1921 (norsk, historie, samfunnsfag) · N22 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1925 (norsk, historie, samfunnsfag) · N25 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1950 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1964 (samfunnsfag)
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Nogle udvalgte Mænd udarbeidede» s. 271
  2. Vis omtaler
    • «Uden Folkets Samtykke kunde Intet besluttes.» s. 164
  3. Vis omtaler
    • «Norge herefter ikke kom til at tage Del i Kongevalget» s. 111
  4. Vis omtaler

    Viser 4 av 5 omtaler.

    • «Folket afgjorde selv sine Sager paa Tingene; disse vare dels Heredsting, dels Fylkesting; her gaves Love, og Tvistigheder afgjordes.» 1872 s. 8
    • «Herved svækkedes Folkets Interesse for det offentlige Liv.» 1872 s. 43 · 1877 s. 43
    • «Forresten var Enevoldskongernes Styrelse alt andet end despotisk. De tog sig tvertimod med landsfaderlig Omhu af Undersaatternes Ve og Vel og førgede med Held for» 1872 s. 140
    • «det menige Folks Selvstyrelse» 1874 s. 59
  5. Vis omtaler
    • «Perikles Demokratiet som den eneste Statsform, der kunde gjøre Regning paa Varighed.» s. 318
  6. Vis omtaler
    • «Andre gik ud paa vikingetog til fremmede lande.» s. 11
  7. Vis omtaler
    • «Landet var lukkelegt, men folket, som ingen part hadde i styringi, vart meir og meir like glad i offentlege saker» s. 126
  8. Vis omtaler
    • «Folket gjorde for det meste som hovdingarne; men var det nokon som la imot, refste han dei strengt.» s. 22
    • «Nordmennerne hadde no rett aa taka til konge kven dei vilde.» s. 72
  9. Vis omtaler
    • «forskjel mellem folkets klasser, modarbeide embedsvældet, udvide det kommunale selvstyre» s. 49
  10. Vis omtaler
    • «Aarlige Storting. Helt fra 1815 havde stortinget været samlet kun hvert tredje aar» s. 127
  11. Vis omtaler
    • «gav hver by og hvert herred ret til at styre sine egne saker ved en valgt herreds-styrelse» s. 90
  12. Vis omtaler
    • «Han viste sig som en egte folkeven, der arbeidet for oplysning blandt vort folk, forat alle kunde bli nyttige borgere og være med i samfundsarbeidet.» s. 213
  13. Norges historie 1934 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «Derfra sendte de krav til stortinget om at arbeiderne skulle få være med og velge stortingsmenn, at folkeskolene skulle bli bedre, at det skulle bli» s. 127
    • «De utvidde stemmeretten til omtrent alle menn over 25 år («alminnelig stemmerett», 1898), de bestemte at Norges handelsflagg skulle være uten unionsmerke som flagget av» s. 141

Beslektet