Samfunnsengasjement emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. Det tar atskillig tid, men det viktigste ved dette faget er nettopp å vekke interessen for samfunnssaker. | Samfunnsfag | s. 146 NB · 1966 |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | MÅL Målet er en positiv og engasjert innstilling til løsningen av oppgaver og problemer i hjem og i lokalsamfunn, på det nasjonale og det internasjonale plan. | Samfunnsfag | s. 198 NB |
MÅL Undervisningen i samfunnsfag skal ta sikte på levevis og tradisjoner, og hjelpe elevene til å forstå hvordan konflikter å gjøre elevene kjent med hva et kan oppstå og samarbeid kan etableres og bevares, samfunn er, hvordan det utvikles og hvordan det virker, — å stimulere elevene til aktivt og ansvarsbevisst samfunnsengasjement. | Samfunnsfag | s. 197 NB | ||
| Alle 7 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | «Skolen må gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å» LÆRESTOFF Skolen må gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å løse i de forskjellige gruppedannelser. | Samfunnsfag | s. 181 NB · 1974 |
«Gjennom aktuelt lærestoff skal de unge aktiviseres til beste for seg selv og for samfunnet. Målet er en positiv og engasjert innstilling til løsningen av» MÅL Gjennom aktuelt lærestoff skal de unge aktiviseres til beste for seg selv og for samfunnet. Målet er en positiv og engasjert innstilling til løsningen av oppgaver og problemer i hjem og i lokalsamfunn, på det nasjonale og det internasjonale plan. | Samfunnsfag | s. 177 NB · 1974 | ||
MÅL - å hjelpe eleven til ei positiv og aktiv innstilling til dei oppgåvene han vil møte i heim, skole og samfunn, | Samfunnsfag | |||
| Alle 14 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene Målene for samfunnslære er bestemt av den overordnede målsetting for den videregående skole: Med utgangspunkt i elevenes forestillingsverden å skape innsikt og forståelse for samfunnets tradisjoner, institusjoner og funksjoner, forberede for samfunnslivet ved å utvikle lyst og evne til å delta aktivt i samfunnsmessige sammenhenger. | Samfunnsfag | s. 375 NB · 1992 |
| Alle 9 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | 1.-6. KLASSE Derfor må elevane arbeide med samfunnsfaglege og naturfaglege tema, slik at dei får allsidige opplevingar og røynsler, og vert oppmuntra til aktivitet og medansvar for utviklinga av samfunnet, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfag (1.–6. klasse)1.-6. KLASSE | s. 194 NB · 1986 |
Mål - å stimulere elevane til å vise omsorg for medmenneske, og gje dei grunnlag for å ta ansvar i samfunnet | Samfunnsfag | s. 195 NB · 1986 | ||
1.-6. KLASSE Skolen skal og gje dei grunnlag for å vere med og forme framtida på ein aktiv og ansvarleg måte. | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfag (1.–6. klasse) | s. 194 NB · 1986 | ||
| Alle 22 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon Arbeidet med faget må bidra til at elevene gradvis kan utvide sitt samfunnsmessige perspektiv og sitt samfunnsansvar til å gjelde stadig videre sosiale sammenhenger. | Samfunnsfag | s. 229 NB · 1991 |
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål - å utvikle elevenes ansvarsfølelse for seg selv, sine medmennesker og sine omgivelser og stimulere dem til aktivt samfunnsengasjement | Samfunnsfag | s. 228 NB · 1991 | ||
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE Aktiv samfunnsdeltakelse forutsetter allsidige kunnskaper om samfunnsforhold og samfunnsprosesser, og ferdigheter i å ta del i beslutningsprosesser. | Samfunnsfag | s. 228 NB · 1991 | ||
| Alle 12 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte Elevane skal utvikle demokratisk engasjement - evna til å ta eigne val og til å stå for dei. | Samfunnsfag■ ■ 5. klasse | s. 181 NB · 1996 |
INNLEIING Gjennom aktivt arbeid i styre og stell i elevråd og i andre samarbeidsorgan blir skulearbeidet i utvida meining ein viktig del av opplæringa i samfunnsfag. | Samfunnsfag | s. 176 NB · 1996 | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har. | Samfunnsfag | s. 182 NB · 1996 | ||
| Alle 12 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | UTDANNINGSPROGRAM Faget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet ved å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning. | Historie | s. 159 NB · 2006 |
| Alle 10 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier Faget skal videre bidra til at elevene blir aktive medborgere som kan orientere seg, ta stilling og se nåtidige utfordringer i en historisk sammenheng. | Historie | s. 2 Udir · 2019 |
«Gjennom kunnskap om hindringer og muligheter for å skape endring skal faget bidra til engasjement og legge grunnlag for å handle rettferdig og ta ansvarlige» Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling Gjennom kunnskap om hindringer og muligheter for å skape endring skal faget bidra til engasjement og legge grunnlag for å handle rettferdig og ta ansvarlige og miljøbevisste valg. | Historie | s. 4 Udir · 2021 | ||
Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier Samfunnskunnskap skal bidra til at elevene blir aktive medborgere som videreutvikler kompetansen sin på grunnleggende demokratiske verdier som medbestemmelsesrett, likestilling, ytringsfrihet og respekt for menneskerettighetene. | Samfunnsfag | s. 2 Udir · 2019 | ||
| Alle 26 sitater |
Særskilte planer
- M87 – samiske planer 6 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 9 sitater
- LK06 – samiske planer 14 sitater
- LK20 – samiske planer 14 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
- «Nogle udvalgte Mænd udarbeidede» s. 271
- Norges historie indtil Harald Haarfager : tilligemed en udførlig Fremstilling af Nordmændenes gamle Kulturforhold 1857 1 omtale
Vis omtaler
- «Uden Folkets Samtykke kunde Intet besluttes.» s. 164
Vis omtaler
- «Norge herefter ikke kom til at tage Del i Kongevalget» s. 111
Vis omtaler
Viser 4 av 5 omtaler.
- «Folket afgjorde selv sine Sager paa Tingene; disse vare dels Heredsting, dels Fylkesting; her gaves Love, og Tvistigheder afgjordes.» 1872 s. 8
- «Herved svækkedes Folkets Interesse for det offentlige Liv.» 1872 s. 43 · 1877 s. 43
- «Forresten var Enevoldskongernes Styrelse alt andet end despotisk. De tog sig tvertimod med landsfaderlig Omhu af Undersaatternes Ve og Vel og førgede med Held for» 1872 s. 140
- «det menige Folks Selvstyrelse» 1874 s. 59
- Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 1 : De østerlandske Folk og Hellenerne 1880 1 omtale
Vis omtaler
- «Perikles Demokratiet som den eneste Statsform, der kunde gjøre Regning paa Varighed.» s. 318
Vis omtaler
- «Andre gik ud paa vikingetog til fremmede lande.» s. 11
Vis omtaler
- «Landet var lukkelegt, men folket, som ingen part hadde i styringi, vart meir og meir like glad i offentlege saker» s. 126
Vis omtaler
- «forskjel mellem folkets klasser, modarbeide embedsvældet, udvide det kommunale selvstyre» s. 49
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1902 1 omtale
Vis omtaler
- «Aarlige Storting. Helt fra 1815 havde stortinget været samlet kun hvert tredje aar» s. 127
Vis omtaler
- «gav hver by og hvert herred ret til at styre sine egne saker ved en valgt herreds-styrelse» s. 90
Vis omtaler
- «Han viste sig som en egte folkeven, der arbeidet for oplysning blandt vort folk, forat alle kunde bli nyttige borgere og være med i samfundsarbeidet.» s. 213
Vis omtaler
- «Derfra sendte de krav til stortinget om at arbeiderne skulle få være med og velge stortingsmenn, at folkeskolene skulle bli bedre, at det skulle bli» s. 127
- «De utvidde stemmeretten til omtrent alle menn over 25 år («alminnelig stemmerett», 1898), de bestemte at Norges handelsflagg skulle være uten unionsmerke som flagget av» s. 141