Læreplanatlas

Samfunnsengasjement emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1947Framhaldsskolens plan (1947)

III. Samfunnslære.

Arbeidet går ut på å klarlegge for elevene plikter og retter for en borger i det demokratiske samfunnet og vekke ansvarskjensla for det samfunnet de lever i.

Samfunnsfags. 25 NB
Alle 2 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

13. Praktiske sosiale oppgaver som barna er eller kan være med på, f. eks. skolefrokost, tannrøkt, innsamlinger til veldedige formål, merkesalg o. likn.

Samfunnsfags. 167 NB

I. Mål.

Videre skal undervisningen forsøke å skape interesse for samfunnsspørsmål og hjelpe elevene til å føle ansvar overfor samfunnets utvikling.

Samfunnsfags. 158 NB
Alle 5 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF

Samtidig som elevene øves opp til felles ansvar, må de lære å sette pris på de goder som et velordnet samfunn yter til gjengjeld.

Samfunnsfags. 202 NB
Alle 7 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF

Skolen må gradvis utvide perspektivet når det gjeld samfunnssyn, slik at elevane kjenner ansvar for dei oppgåvene dei skal vere med på å løyse i ulike grupper.

Samfunnsfags. 181 NB

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Her kan en sammenlikne med de forholdene vi lever under, og komme inn på det vi kan gjøre for å gi hjelp til dem som trenger det.

Samfunnsfags. 182 NB
Alle 14 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL

- utvikle ei kritisk og ansvarsmedviten holdning til samfunnsspørsmål, herunder forståing for særpreget til ulike kulturar og for økologiske samanhengar, og få impulsar som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet — kunne samarbeide og vise respekt for andre personårs meiningar og kultur

Samfunnsfag

MÅL

… til å bevare og forandre en samfunnsform en kritisk holdning til samfunnsspørsmål, samtidig forståelse for andre samfunns og kulturers særpreg og toleranse overfor annerledes tenkende impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoden som er karakteristiske for de forskjellige samfunnsfag trening i å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff som …

Samfunnsfag1975 s. 87 NB
Alle 8 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

- å gje elevane sjølvtillit og tru på at dei kvar for seg og saman med andre kan påverke samfunnsutviklinga

Samfunnsfag1986 s. 195 NB

ULIKE TEKSTER › Mål

– å gi elevene selvtillit og tro på at de hver for seg og sammen med andre kan påvirke samfunnsutviklingen

Samfunnsfag1986 s. 195 NB

7.-9. KLASSE

Eit demokratisk samfunn er avhengig av aktive og ansvarlege samfunnsmedlemmer.

Samfunnsfag1986 s. 209 NB
Alle 22 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål

– å stimulere elevene til å vise omsorg for medmennesker og gi dem grunnlag for å ta ansvar i samfunnet

Samfunnsfag1991 s. 212 NB

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål

– å gi elevene selvtillit og tro på at de hver for seg og sammen med andre kan påvirke samfunnsutviklingen

Samfunnsfag1991 s. 213 NB
Alle 12 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ha innsikt i viktige samfunnsprosesser og kunne sammenligne ulike kulturer kunne påvise sammenhenger mellom politiske beslutninger lokalt, nasjonalt og globalt ha kunnskaper om samspillet mellom individ og samfunn, kunne drøfte hvordan mennesket kan forme egen utvikling og ta samfunnsansvar utvikle evne til å forstå og møte konflikter som oppstår mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn kunne delta i diskusjoner om …

✓
Samfunnsfag1996 s. 3 NB

Kapittel 1:

Faget skal gi grunnleggende kunnskaper og samtidig være åpent for diskusjon og vurdering av den løpende samfunnsdebatten.

✓
Samfunnsfag1996 s. 1 NB

Kapittel 1:

Det gjør oss i stand til å ta aktivt del i samfunnsdebatten og foreta gjennomtenkte politiske valg.

✓
Samfunnsfag1996 s. 1 NB
Alle 6 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Elevane skal utvikle interesse for og få øving i demokratiske arbeidsmåtar og aktiv deltaking i samfunnet.

SamfunnsfagMål for ungdomssteget, 8.- 10. klasses. 184 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Planleggje og gjennomføre arrangement basert på reglane for god møteskikk

Samfunnsfags. 185 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- undersøkje lokalt lags- og foreiningsarbeid og politisk verksemd i kommunen.

Samfunnsfags. 185 NB
Alle 12 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjersler i skulesamfunnet

Histories. 121 NB

Formål

Programfaget politikk, individ og samfunn er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi- og samfunnsspørsmål.

SamfunnsfagKompetansemål Udir

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årssteget

- utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet

SamfunnsfagKompetansemål etter 4. årssteget2013 Kompetansemål etter 4. årssteget Udir
Alle 9 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, sammenligne ulike staters styreform og analysere demokratiets utvikling og utfordringer

Samfunnsfag2024 s. 4 Udir

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal bidra til å utvikle kompetanse og holdninger som forbereder på deltakelse i samfunnet, medborgerskap og kritisk tenkning.

Samfunnsfag2024 s. 2 Udir

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal også gi grunnlag for aktiv samfunnsdeltakelse og forståelse av og respekt for andre menneskers synspunkter, verdier og kulturuttrykk.

Samfunnsfag2024 s. 2 Udir
Alle 26 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Nogle udvalgte Mænd udarbeidede» s. 271
  2. Vis omtaler
    • «Uden Folkets Samtykke kunde Intet besluttes.» s. 164
  3. Vis omtaler
    • «Norge herefter ikke kom til at tage Del i Kongevalget» s. 111
  4. Vis omtaler

    Viser 4 av 5 omtaler.

    • «Folket afgjorde selv sine Sager paa Tingene; disse vare dels Heredsting, dels Fylkesting; her gaves Love, og Tvistigheder afgjordes.» 1872 s. 8
    • «Herved svækkedes Folkets Interesse for det offentlige Liv.» 1872 s. 43 · 1877 s. 43
    • «Forresten var Enevoldskongernes Styrelse alt andet end despotisk. De tog sig tvertimod med landsfaderlig Omhu af Undersaatternes Ve og Vel og førgede med Held for» 1872 s. 140
    • «det menige Folks Selvstyrelse» 1874 s. 59
  5. Vis omtaler
    • «Perikles Demokratiet som den eneste Statsform, der kunde gjøre Regning paa Varighed.» s. 318
  6. Vis omtaler
    • «Andre gik ud paa vikingetog til fremmede lande.» s. 11
  7. Vis omtaler
    • «Landet var lukkelegt, men folket, som ingen part hadde i styringi, vart meir og meir like glad i offentlege saker» s. 126
  8. Vis omtaler
    • «Folket gjorde for det meste som hovdingarne; men var det nokon som la imot, refste han dei strengt.» s. 22
    • «Nordmennerne hadde no rett aa taka til konge kven dei vilde.» s. 72
  9. Vis omtaler
    • «forskjel mellem folkets klasser, modarbeide embedsvældet, udvide det kommunale selvstyre» s. 49
  10. Vis omtaler
    • «Aarlige Storting. Helt fra 1815 havde stortinget været samlet kun hvert tredje aar» s. 127
  11. Vis omtaler
    • «gav hver by og hvert herred ret til at styre sine egne saker ved en valgt herreds-styrelse» s. 90
  12. Vis omtaler
    • «Han viste sig som en egte folkeven, der arbeidet for oplysning blandt vort folk, forat alle kunde bli nyttige borgere og være med i samfundsarbeidet.» s. 213
  13. Norges historie 1934 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «Derfra sendte de krav til stortinget om at arbeiderne skulle få være med og velge stortingsmenn, at folkeskolene skulle bli bedre, at det skulle bli» s. 127
    • «De utvidde stemmeretten til omtrent alle menn over 25 år («alminnelig stemmerett», 1898), de bestemte at Norges handelsflagg skulle være uten unionsmerke som flagget av» s. 141

Beslektet

Hendelser og emner