Læreplanatlas

Samfunnsengasjement emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Mest indgaaende skal fædrelandets og den nyere tids historie behandles, forat eleverne navnlig kan ledes til forstaaelse af vor egen tid og det samfund, hvori de senere skal optræde som aktive medlemmer.

Histories. 69 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig større folkeulykke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

Historiei planen: Soge1964 s. 80 NB

I. Mål. › n. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn for å jevne ut strid og for å samrå seg om felles opptreden.

Historie1965 s. 77 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

Historie1965 s. 92 NB
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevene må få forståelsen av at de kunnskapene de får i dette faget, er av aller største betydning for deres livsorientering, og få følelse av samhørighet med familie, nasjon, menneskehet.

Samfunnsfag1966 s. 155 NB
Alle 5 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF

Her er det skolens oppgave å legge forholdene til rette for en fordomsfri, positiv og engasjert holdning hos de unge, Når det gjelder andre trosretninger og religioner, må elevene få en objektiv orientering om det viktigste ved de forskjellige læresystemer, lære å respektere mennesker som bekjenner seg til andre religioner, og få en innstilling som er preget av forståelse og …

Samfunnsfags. 202 NB
Alle 7 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF

Samtidig som elevane får øving i felles ansvar, må dei lære å setje pris på dei gode som eit velordna samfunn gjev til vederlag.

Samfunnsfags. 181 NB

LÆRESTOFF

Lærestoffet skal være orienterende, det skal fremme positive interesser og være med på å skape en aktiv innstilling hos elevene.

Samfunnsfags. 181 NB
Alle 14 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

MÅL

en kritisk og vurderende holdning til samfunnsspørsmål og samtidig respekt for andre samfunns og kulturers særpreg i fortid og samtid, samfølelse med andre mennesker uten hensyn til livsvilkår og livssyn, toleranse overfor annerledes tenkende, og impulser som kan stimulere til aktiv innsats for å hjelpe andre.

Historie1974 s. 98 NB
Alle 8 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85
«Ein bør drøfte med elevane dei utfordringane og sjansane framtida gjev, og korleis dei kan vere med og påverke framtida for seg sjølv og medmenneske.»
Samfunnsfag1986 s. 213 NB
Alle 22 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › NATUR, MENNESKER OG RESSURSER

Emnet må bidra til å skape bevissthet om ressursenes grunnleggende betydning for miljø og livsform, og vekke elevenes ansvar og engasjement for en fornuftig forvaltning og rettferdig fordeling av ressursene.

Samfunnsfag1991 s. 233 NB

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE

Derfor må elevene arbeide med samfunnsfaglige og naturfaglige temaer, slik at de får allsidige opplevelser og erfaringer og blir oppmuntret til aktivitet og medansvar for samfunnsutviklingen, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Historie1991 s. 212 NB
Alle 12 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

INNLEIING

Samfunnsfaget tek sikte på å førebu elevane på ulike oppgåver i samfunnet ved å gi dei kunnskap, tru på sitt eige verd og lyst til å ta på seg oppgåver til beste for fellesskapet.

Samfunnsfags. 175 NB
Alle 12 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati

Samfunnsfags. 124 NB

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.

Samfunnsfags. 118 NB
Alle 9 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Elevene skal forstå at de kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å være aktive medborgere og påvirke samfunn og arbeidsliv nå og i framtiden.

Samfunnsfags. 2 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de reflekterer over seg selv og andre som en del av ulike fellesskap og hvordan de kan være med på å påvirke samfunnet.

Samfunnsfag2026 s. 10 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan mennesker har kjempet og kjemper for forandringer i samfunnet og samtidig har vært og er påvirket av geografiske forhold og historisk kontekst

Samfunnsfag2026 s. 10 Udir
Alle 26 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «Nogle udvalgte Mænd udarbeidede» s. 271
  2. Vis omtaler
    • «Uden Folkets Samtykke kunde Intet besluttes.» s. 164
  3. Vis omtaler
    • «Norge herefter ikke kom til at tage Del i Kongevalget» s. 111
  4. Vis omtaler

    Viser 4 av 5 omtaler.

    • «Folket afgjorde selv sine Sager paa Tingene; disse vare dels Heredsting, dels Fylkesting; her gaves Love, og Tvistigheder afgjordes.» 1872 s. 8
    • «Herved svækkedes Folkets Interesse for det offentlige Liv.» 1872 s. 43 · 1877 s. 43
    • «Forresten var Enevoldskongernes Styrelse alt andet end despotisk. De tog sig tvertimod med landsfaderlig Omhu af Undersaatternes Ve og Vel og førgede med Held for» 1872 s. 140
    • «det menige Folks Selvstyrelse» 1874 s. 59
  5. Vis omtaler
    • «Perikles Demokratiet som den eneste Statsform, der kunde gjøre Regning paa Varighed.» s. 318
  6. Vis omtaler
    • «Andre gik ud paa vikingetog til fremmede lande.» s. 11
  7. Vis omtaler
    • «Landet var lukkelegt, men folket, som ingen part hadde i styringi, vart meir og meir like glad i offentlege saker» s. 126
  8. Vis omtaler
    • «Folket gjorde for det meste som hovdingarne; men var det nokon som la imot, refste han dei strengt.» s. 22
    • «Nordmennerne hadde no rett aa taka til konge kven dei vilde.» s. 72
  9. Vis omtaler
    • «forskjel mellem folkets klasser, modarbeide embedsvældet, udvide det kommunale selvstyre» s. 49
  10. Vis omtaler
    • «Aarlige Storting. Helt fra 1815 havde stortinget været samlet kun hvert tredje aar» s. 127
  11. Vis omtaler
    • «gav hver by og hvert herred ret til at styre sine egne saker ved en valgt herreds-styrelse» s. 90
  12. Vis omtaler
    • «Han viste sig som en egte folkeven, der arbeidet for oplysning blandt vort folk, forat alle kunde bli nyttige borgere og være med i samfundsarbeidet.» s. 213
  13. Norges historie 1934 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «Derfra sendte de krav til stortinget om at arbeiderne skulle få være med og velge stortingsmenn, at folkeskolene skulle bli bedre, at det skulle bli» s. 127
    • «De utvidde stemmeretten til omtrent alle menn over 25 år («alminnelig stemmerett», 1898), de bestemte at Norges handelsflagg skulle være uten unionsmerke som flagget av» s. 141

Beslektet

Hendelser og emner