Norigs soga : lærebok aat amts- og folkehøgskular

Emner

• Fagstoff

  • Historie

    Generelt3 sider

    Den nye erkebispen vart vigd med stor stas, og skalden Einar Skuleson kvad i domkyrkja for heile samlingi eit fagert kvæde, Geisle (eller straalen), til St.

    Upplysnings-tidi. I lange tider hadde einvaldskongar og stormenner i Europa livt i leik og gleda, men aalmugen hadde træla og sUte i aandelegt myrker.

    Også side 193

    I andre bøker og planer

    • Norge fra vikingtiden til slutten av dansketiden20 sider

      Dei førde heim med seg rikdom og kulturemne, og mange vart kjende med kristendomen 1 .

      24 Andre stykket No vart det ikkje gjort motstand mot Harald meir, og no var han einvaldskonge yver Norig.

      Også side 31, side 46, side 47, side 62, side 69, side 70, side 81, side 82, side 116, side 117, side 121, side 126, side 132, side 133, side 175, side 189, side 192, side 218

      I andre bøker og planer
    • Norsk historie18 sider

      Gokstadskipet. Fyrste stykket. Den eldste tidi Steinalderen. Bronsealderen. Jarnalderen. Det er ikkje stort, som me veit um federne vaare i den fyrste tidi; det finst korkje bøker eller segner, som fortel um den. Men i den seinaste tidi hev dei funne ymse ting paa marki og i kjempehaugar, og av deim karm me sjåa, at i den allereldste tidi budde …

      Det finst ikkje so mange merke i Norig etter steinalderen og bronsealderen som i Danmark og synsteluten av Sverik. Norig var soleis mindre bygt daa.

      Også side 19, side 21, side 40, side 52, side 69, side 72, side 88, side 91, side 93, side 138, side 148, side 155, side 175, side 176, side 195, side 197

      I andre bøker og planer
    • Nasjonsbygging etter 18149 sider

      Men paa denne tidi auka kongsmagti mange stader i Europa, og kongen saag snart, at han hadde ikkje noko aa ræddast for 1 Fredrik kalla seg for ervekonge til Norig, og det høvde godt med folke- meiningi i Norig, som hadde vore eit erverike radt til samlaget med Danmark,

      … som Island og Færøyarne og Grønland, men taka paa seg ein høveleg part av den norsk-danske riksgjeldi. I skadebot skulde Danmark faa noko land i Tyskland. 2 Soleis vart Norig skilt fraa Danmark. Daa hadde dei vore ihop i 434 aar. 1 Han var son til erveprins Fredrik, sjåa s. 172. 2 Svensk Pommern og Rygen. Danmark bytte burt desse …

      Også side 184, side 186, side 197, side 198, side 200, side 205, side 209

      I andre bøker og planer
    • Nordisk historie

      Generelt7 sider

      Truleg budde alt fraa steinalderen dei same folki i desse landi, som endaa bur her, fraa Eideren i Danmark til Lofoten i Norig.

      Mange av desse er um hendingar paa Island og Færøyarne og Orknøyarne, og mange um dei norske kongarne.

      Også side 97, side 156, side 175, side 176, side 201

      I andre bøker og planer

      • Stockholms blodbad1 side

        … vart dømde fraa livet; 2 bispar og 13 riksraadar og riddarar og mange gjæve borgarar vart retta, og liket hans Stein Sture vart uppgrave og brent. Denne ugjerningi kallar dei «det stockholmske blodbad». Andre stader let han gjera det same, og paa heimvegen til Danmark heldt han paa og drap. Det er fortalt, at han tok livet av 600 menner, …

        I andre bøker og planer
    • Befolkning og migrasjon6 sider

      … a f uthorkhains t,d p,b m 1 r(y) Innvandringl. Naar federne vaare vandra inn og kva veg dei kom, veit me ikkje. Dei kom vandrande i mindre flokkar, som dei kalla «folk» (som raumar, ryger, hordar, trønder, hader).

      … utantil i mange fylke 1 . Vikingferderne. Imot slutten av det aattande hundradaar etter Kristus hadde federne vaare naatt so langt fram i styrke og magt, at landet vart deim for trongt. Naar ein odelsbonde hadde fleire søner, og han ikkje kunde gjeva kvar av deim ein odelsgard, laut dei ut og vinna seg æra og rikdom. Mangein odelsbonde hadde …

      Også side 95, side 168, side 175, side 216

      I andre bøker og planer
    • Den franske revolusjon6 sider

      I 1789 braut den store franske revolutionen ut. Folket, som hadde vore hardt trælka, reiste seg og riste av seg alle lekkjor, baade prestevelde og adelsvelde; alle skulde vera frie og like.

      I slutten av det 18de hundradaar (1790 til 1799) var det prentefridom i Norig og Danmark, og i den tidi fekk dei franske revolutionstankarne mykje inngang i Norig, og her kom dei i god jord.

      Også side 186, side 192, side 197, side 201

      I andre bøker og planer
    • Kielfreden6 sider

      184 Aattande stykket Aattande stykket. Aaret 1814 og frametter til no. 1814 fl 18^0 Nordmennerne godkjenner ikkje Kiel-freden. Strakst etter freden i Kiel sende kong Fre- drik eit brev til nordmennerne, og i dette brevet sagde han fraa seg retten til det norske kongedømet og gav det til den svenske kongen. Men nordmennerne vilde ikkje godkjenna denne freden og vilde …

      land, men den engelske styringi vilde ikkje taka imot utsendingen hans Kristian Fredrik, og det kom sendemenner til Kristiania fraa England, Russland, Austrrik og Preussen, og dei kravde, at nordmennerne skulde gjera, som fyresett var i Kielfreden.

      Også side 191, side 195, side 197, side 205

      I andre bøker og planer
    • Slaget i Hjørungavog3 sider

      … rive ned, og bad folket blota. Han var ein stor blotmann sjølv og; det er fortalt, at eingong han var i stor naud, blota han sin eigen son (i slaget i Hjørungavaag). I Viki, som no var reint skild fraa riket hans Haakon og endaa stod under danakongen, fekk kristendomen etter kvart inngang, og missionærar fraa Danmark og Tyskland arbeidde …

      Jomsvikingarne i Hjørungavaag

      … samla folk og for landvegen til Trondheim, og daa let Haakon og Eirik bodstikka gaa og samla ein flote paa 180 skip (truleg innpaa 10,000 mann) og møtte jomsvikingarne i Hjørungavaag (heiter no Lidavaag paa Hareidland paa Sunnmøre). Nordmennerne hadde meir folk og fleire skip, men dei var ikkje so godt væpna og øvde, daa mesteparten var berre leidingsfolk, og …

      Også side 44

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Svolder3 sider

      Norig sund-bytt etter slaget ved Svolder. 43 Norig sund-bytt etter slaget Dei tri, som hadde felt Olav ved Svolder. 1000-1016. Trygveson, bytte Norig millom seg. Svein Tjugeskjegg fekk Upplandi og Viki so nær som Raanrike, og gav Eirik jarl Raumarike og Vingulmork til len, som han hadde havt fyrr under Harald Gormsson. Sviakongen fekk Raanrike, som han gjorde til eit …

      Han fekk det ettermælet, at han hadde vore ein god og rettvis styrar og den største herføraren i nordlandi paa den tid, daa han hadde vunne i dei tvo største slagi, i Hjørungavaag og ved Svolder.

      Også side 71

      I andre bøker og planer
    • Verdenshistorie3 sider

      … kristne land i Europa teke til aa fara til Jødeland og vilde taka dette landet fraa muhamedanarne, og dei hadde teke Jerusalem og eit stykke av landet og grunnlagt eit kriste rike der; men muhamedanarne trengde deim hardt, og det laut stendigt draga nye herar dit og hjelpa. Desse ferderne kalla dei krossferder, daa alle, som var med, sette ein …

      Dei hadde nyleg funne Amerika og sjøvegen til Austindia.

      Også side 183

      I andre bøker og planer
    • Brømsebrofreden2 sider

      … upp og ned langs med Una (landskilet) med ei Uvvakt paa 12 hestkarar og heldt svensken ute. Etter ufreden vart han prest att og døydde paa preikestolen. Kristian gjorde fred til Brømsebro 1645. Norig laut gjeva fraa seg Jamteland og Herjedalen, som hadde vore mest liksom eit rike for seg sjølv og var halvsvenskt; Danmark laut gjeva fraa seg øyarne …

      Endaa kassa var tom og heren uøvd, meinte endaa Fredrik og riksraadet, at dei no kunde taka att det, som Norig og Danmark hadde mist ved Brømsebro-freden, og dei sagde upp freden.

      I andre bøker og planer
    • Februarrevolusjonen i Frankrike2 sider

      Tri aar etter, 1848, braut Februar -r ev olutionen ut i Frankrik og for Europa rundt.

      … at alle, ikkje berre bønderne, skulde vera med i heren, som grunnlovi baud. I 1851 møtte fyrste gongen Johan Sverdrup paa stortinget. Han var uppglødd for tankarne i Februar- re volution en og samla ein flokk umkring seg, dei liberale. Sverdrup arbeidde paa aa samla all magt i stortinget og i alle maatar gjenomføra ei styring for folket ved folket. …

      I andre bøker og planer
    • Opplysningstiden2 sider

      … eller dronningi, og dreiv paa med turing og lauslivnad, til han gjekk reint fraa vitet. Bernstorff styrde i fyrstningi, men sidan fekk ein tyskar, Johan Fredrik Struensee, all magti. Upplysnings-tidi. I lange tider hadde einvaldskongar og stormenner i Europa livt i leik og gleda, men aalmugen hadde træla og …

      … er til; alle er borgarar av den danske staten», hev han skrive. Norsk nationalitet. Bokrike. Men no hadde det vakna ein sterk kjærleike til fedralandet i Norig. Upplysnings-tidi var komi dit og. Fransmannen Rousseau (uttal Russo) hadde skrive mykje mot kulturen, som han sagde skjemde ut folk, og vilde, at dei skulde venda seg fraa kulturen til naturi og det …

      I andre bøker og planer
    • Roskildefreden2 sider

      Daa han kom yver til Sjælland, laut Fredrik gjera ein hard fred i Roeskilde 1658.

      Etter freden til Roeskilde hadde svensken teke styringi i Trondhjemslen, og skreiv ut soldatar og for hardt fram.

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Clontarf2 sider

      … vinna seg land og herfang. Palmesundagen 1014 var heile den norske heren samla i Dublin. Brian hadde og samla ein stor her og stod paa sletta ved Clontarf, strakst austanfor Dublin. Langfredag morgon drog nordmennerne ut imot han med ein veldig og ypparleg utrusta her, og dei stelte seg i fylking paa baae sidorne. Slaget varde fraa morgonen til kvelden

      … heitt. Sigurd jarl og mange andre hovdingar og minst 6000 mann fall av nordmennerne (nokre segjer, det fall 14,000), og Sigtrygg Silkeskjegg laut gaa attende til Dublin. Dette slaget kallar dei «Briansslaget». Det er eit av dei største slag, nordmennerne hev vore med i, og irarne er endaa den dag idag stolte av denne sigeren, som berga deim, so dei …

      I andre bøker og planer
    • Bombardementet av Kjøbenhavn i 18071 side

      … hus brann upp. Tri dagar heldt dei paa og skaut, daa gav Kjøpenhamn seg, og engelsmennerne tok heile floten og øydelagde det, som dei ikkje kunde hava med seg. September 1807. Haugianararne. No vart krunprins Fredrik nøydd til aa gjera samlag med Frankrik, og sidan hadde Norig og Danmark i 7 aar ufred med England. Strakst etter gjorde Russland innfall …

      I andre bøker og planer
    • Bråvallaslaget (sagnslag)1 side

      Um Fridtjov den frøkne, um Starkad, Halv og kjemporne hans, og Braavallaslaget og meir.

      Umfram desse gamle kvæde finst det mange yngre sogor og segner um kjempor og hendingar i det Bde og 9de hundradaar, um Fridtjov den frøkne, um Starkad, Halv og kjemporne hans, og Braavallaslaget og meir.

      I andre bøker og planer
    • Den annen dansk-tyske krig1 side

      … den danske kongen. Den nye kongen, Kristian den 9de, skreiv under ei sams grunnlov for Slesvik og Danmark, og dermed sende Preussen og Austrrik ein her inn i Danmark, februar 1864. No kom kong Karl i skorfeste; skam var det, um han ikkje hjelpte, og raadlaust var det aa slaast med tvo stormagter. I mars kom eit umfram-storting ihop; kongen …

      I andre bøker og planer
    • Den nordiske 7-årskrig1 side

      … Fredrik, son hans, teken til konge. Han lagde strakst under seg Ditmarsken, etter ein hard strid. I Sverik hadde Gustav Vasa slokna. Han hadde styrt godt og gjort Sverik megtigt. Etter honom kom Eirik den fjortande, son hans; han var ung og braadhuga. Sju-aars-ufreden. 1563 — 1570. Det var hat millom det norsk-danske kongehuset og det svenske, og dei norsk-danske

      I andre bøker og planer
    • Den skaanske Krig1 side

      … han ikkje skulde hava noko aa driva tidi med. Endeleg vart han fri att, men daa var han klein med helsa og døydde eit halvt aar etter. Den skaanske ufreden. 1675 — 1679. Den franske kongen Ludvig den fjortande hadde teke paa Holland, og daa fekk han ufred med den tyske kjeisaren og Brandenborg. Den svenske kongen, Karl den ellevte, …

      I andre bøker og planer
    • Den væpnade Nøytraliteten under den nordamerikanske frihetskrigen1 side

      … kunde føra kva slags ladning det vilde til ei av dei stridande magterne, nåar det ikkje var slikt, som trengdest til ufreden, som krut og vaapn. Dette samlaget kallar dei «den væpna nøytraliteten». Krunprins Fredrik. 1784 — 1808. Krunprins Fredrik, einaste son hans Kristian den sjuande, vart konfirmera 1784, og tok strakst styringi for far sin. Han var ikkje nokon …

      I andre bøker og planer
    • Freden til Knæred1 side

      … framum, og hogg deim ned eller fanga deim. Den andre heren paa umkring 1400 mann under Munkhaven slapp gjenom Stjørdalen fram til Sverik og fekk ikkje motstand. Ved freden til Knærød 1613 gav Gustav Adolf upp kravet paa Finnmarki. Sidan skipa Kristian ein her i Norig, so det ikkje skulde henda meir, at ein fiende trengde seg fram midt gjenom …

      I andre bøker og planer
    • Freden til Travendal1 side

      Men Karl sette snøgt yver til Sjælland og tvinga Fredrik til aa gjera fred i Travendal 1700.

      I andre bøker og planer
    • Gravhaug1 side

      Naar dei døydde, vart dei lagde i gravhaug med vaapni sine; stundom vart dei gravsette i langskipi.

      I andre bøker og planer
    • Grevefeiden1 side

      Greiv Kristofer av Oldenborg var føraren deira, og etter honom fekk denne ufreden namnet «grevens feide».

      I andre bøker og planer
    • Gyldenløvefeiden1 side

      Etter honom kallar dei denne ufreden for Gyldenløve-ufreden.

      I andre bøker og planer
    • Hannibalfeiden1 side

      Etter honom fekk ufreden i Norig namnet Hannibals-ufreden.

      I andre bøker og planer
    • Imperialisme1 side

      I Frankrik vart Napoleon kjeisar og lagde under seg store stykke av andre rike.

      I andre bøker og planer
    • Julirevolusjonen1 side

      i 1830 vart det revolution i Frankrik (Juli-revolutionen)

      I 1830 vart det revolution i Frankrik (Juli-revolutionen) , og eit friare styre vart innført.

      I andre bøker og planer
    • Kalmarkrigen1 side

      … Dette og meir til gjorde, at det vart ufred, Kalmar-ufreden dei kallar (1611 — 1613). Kristian tok byen og borgi Kalmar. Strakst etter døydde den svenske kongen, og son hans, Gustav Adolf, vart konge. Dansken vann for det meste til lands, og …

      I andre bøker og planer
    • Krig med Sverige (Danmark, 1657–60)1 side

      … og heren uøvd, meinte endaa Fredrik og riksraadet, at dei no kunde taka att det, som Norig og Danmark hadde mist ved Brømsebro-freden, og dei sagde upp freden. Ufred med Sverik 1657—1660. Karl Gustav vart glad, for di han no fekk aaføre til aa draga seg ut or Polen med æra, og skunda seg med 8000 mann nordetter til Danmark …

      I andre bøker og planer
    • Krimkrigen1 side

      … kravde eit stykke land ved Varangerf jorden. Men snart etter tok Russland paa og tøygde seg etter Konstantinopel, og dermed fekk det ufred med vestmagterne, England og Frankrik. (Krim-ufreden 1853 — 1856). Karl Johan hadde alstødt halde med Russland, men Oskar tydde seg til vestmagterne, og i november 1855 gjorde han ei avtala med deim, at dei skulde hjelpa Norig …

      I andre bøker og planer
    • Riksforsamlingen på Eidsvoll1 side

      … prinsen og sidan heile aalmugen, at dei skulde verja Norigs sjølvstende. Sameleis gjorde dei rundt umkring landet. Riksmøtet paa Eidsvoll. Riksmøtet kom ihop paa Eidsvoll sundagen 10de april. Det var 112 utsendingar. 1 Same dagen var dei i kyrkja og bad um Herrens velsij ning, og dagen etter set prinsen møtet. Det vart strakst tvo flokkar paa riksmøtet. Den eine …

      I andre bøker og planer
    • Sigurd Jorsalfares korstog1 side

      … ein av kongarne skulde vera førar. Daa samla kongarne ein flote paa 60 skip og 10,000 utvalde stridsmenner, som alle ihop var friviljuge, og Sigurd vart hovding. Floten stakk i sjøen i 1107 og siglde fyrst til England og sidan til Spania og slo ein stor muhamedansk sjørøvar-flote ved Portugal og hjelpte dei kristne i Portugal mot muhamedanarne, som hadde …

      I andre bøker og planer
    • Slagene ved Fokserne1 side

      Ufreden varde i tvo aar, og det stod tvo slag ved Fokserne ved Gjøtaelvi, og nordmennerne og svenskarne vann kvar sin gong.

      I andre bøker og planer
    • Slaget paa Brunkeberg1 side

      … meste til han døydde. Daa vart systerson hans, Stein Sture den eldre, riksforstandar, og aalmugen var paa hans sida. Daa Kristjern vilde taka Sverik med magt, slo svenskarne han paa Brunkeberg (i Stockholm), og sidan vilde ikkje den danske adelen hjelpa Kristjern til fleire herferder. Stein styrde godt. Han hjelpte bønderne mot stormennerne, og borgararne mot tyskararne og let deim …

      I andre bøker og planer
    • Slaget paa Re (1177)1 side

      … paa Island og ætta fraa dei gamle kongarne. Han sette ihop ei samling norske kongesogor, som dei kallar Heimskringla (jordskiva, etter det fyrste ordet i boki). Heimskringla gjeng til slaget paa Re 1177. Soga hans Sverre vart uppskrivi under tilsyn av Sverre sjølv, og Magnus Lagabøtar fekk Sturla Tordsson, brorson hans Snorre, til aa skriva um Haakon Haakonsson og seg …

      I andre bøker og planer
    • Slaget på Stiklestad1 side

      … fraa seg 600 heidningar, for han vilde setja si lit til Gud og ikkje til folketalet, sagde han. Han lagde vegen gjenom Jamteland og kom yver fjellet ned i Verdalen i Trondheim, og daa hadde han 3,600 mann. Men lendmennerne hadde samla ein her paa yver 14,000 mann og møtte Olav paa Stiklestad i Verdalen 29de juli 1030. Kalv Arneson

      I andre bøker og planer
    • Slaget paa Ørlygsstad1 side

      … gjera seg til herre yver heile øyi og drog ut med 1000 mann; men Gissur Torvaldsson møtte han med ein her paa yver 1600 mann og felte Sturla i slaget paa Ørlygsstad. Sidan fekk Snorre Sturlason, farbror hans Sturla, den magti, som Sturla kådde havt. Snorre var lendmann og hirdmann hans Haakon Haakonsson og hadde lova, at han skulde hjelpa …

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Falkjøping1 side

      … til aa bryna naalerne sine paa. Han for til Nordtyskland og kom attende til Sverik med ein stor tysk her, men ein norsk og dansk og svensk her slo tyskararne ved Falkjøping og fanga kong Albrekt, 1389. Eirik av Pommern. Nordmennerne lika ikkje aa hava ei 1380—1442. kvinna til konge. Margret hadde ein systerdotterson, Eirik, son til ein pommersk fyrste. …

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Fulford1 side

      Herfraa siglde Harald til England, og der kom Toste til han med mannskap, og dei vann eit stort slag ved Fulford tett ved byen York, og York baud seg til aa yvergjeva seg og senda Harald gislar.

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Gadebusch1 side

      Sidan tok Fredrik det meste av det, som Sverik aatte i Tyskland; Stenbock drog ned og slo danskarne ved Gadebusch, men fekk paa slutten so stor yvermagt mot seg, at han laut gjeva seg med heile heren sin.

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Isted1 side

      … Nord- Slesvik med norske og svenske hermenner. Tri av dei beste førararne i den danske heren var nordmenner: general Rye, som fall ved Fredericia 1849, general Schleppegrell, som fall ved Isted 1850, og oberstløytnant Helgesen, som vann paa tysken ved Fredriksstad. I det store revolutions-aaret 1848 vart det staak og uro i Norig med. Student Markus Thrane for umkring i …

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Lyrskov Hede1 side

      … høyrde liksom ein klokke-ljom i lufti, og totte dei kjende Olavs-klokka i Nidaros. Dei slo heidning-heren i bakken, og 15,000 vindar laag falne paa heidi etter slaget. Dette slaget stod 28de september 1043. Med denne veldige sigeren var det ute med ufreden, og Danmark var berga for lange tider. No vart Magnus danskarne endaa kjærare, og dei fleste vende seg …

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Nesjar1 side

      Palmesundag 1016 møttest baae flotarne ved Nesjar (heiter no Brunlanes ved Fredriksvern). Der vann Olav etter ein hard strid.

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Nisaa1 side

      Slaget tok til i kveldingi og varde heile natti.

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Stanford-bro1 side

      Men daa dei kom til Standfordbru, ei mil fraa York, fekk dei sjåa ein veldig her, som kom imot deim.

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Øksnebjerg1 side

      Sidan vann han eit stort slag ved Øksnebjerg paa Fyn.

      I andre bøker og planer
    • Torstensons krig1 side

      Denne nye ufreden varde fraa 1643 til 1645.

      I andre bøker og planer
    • Trettiårskrigen1 side

      … stormanns-ætti etter den andre døydde ut. Den danske adelen, som hadde gjeve Danmark slik glans, saug fyrst Uvskrafti ut or landet, og so visna han sjølv baketter. Norig og Danmark med i Tretiaars-ufreden. Det synte seg snart, kor veikt Danmark var, i den næste ufreden (1625 — 1629). Kristian var med nokre aar i Tretiaars-ufreden, som stod 1 Folkemengdi var …

      I andre bøker og planer
    • Unionsoppløsningen 19051 side

      Stortingspræsidenten, Carl Berner, gjorde framlegg um, at statsraadet skulde faa fullmagt til aa føra riksstyret med kongeleg magt etter Norigs grunnlov og gjeldande lover, med dei brigde, som trengdest, av di kongen hadde slutta aa styra og samlaget med Sverik soleis var uppløyst.

      I andre bøker og planer
  • Samfunn og politikk

    • Kunnskap om samfunnsordenen29 sider

      Det stykke land, som eit «folk» busette seg i, kalla dei fylke. Kvart folk var bytt i fleire mindre «herar», og det stykke land, som ein «her» busette seg i, kalla dei herad.

      Dei, som ikkje fekk taka seg jord sjølve, leigde av odelsbønderne og het leiglendingar eller smaabønder. Det fanst ufrie folk og, som dei kalla trælar, som dei anten hadde kjøpt eller fanga paa herferd.

      Også side 8, side 24, side 28, side 32, side 43, side 48, side 51, side 52, side 56, side 75, side 82, side 83, side 87, side 88, side 98, side 99, side 102, side 129, side 137, side 155, side 187, side 193, side 194, side 195, side 209, side 211, side 223

      I andre bøker og planer
    • Arbeids- og næringsliv7 sider

      Han hadde mange trælar og gav deim eit visst dagsarbeid, og nåar dei hadde gjort undan, kunde dei arbeida aat seg sjølve resten av dagen.

      Der stend det, korleis en kjøpmann skal fara aat, nåar han fer utanlands, og korleis den skal fara aat, som kjem til kongens hird, og mykje anna.

      Også side 133, side 139, side 179, side 193, side 199

      I andre bøker og planer
    • Internasjonale samfunnsforhold6 sider

      Norig og Danmark var lenge utanfor denne slaastingi, og handelen treivst utifraa, helst den norske trelasthandelen, og store rikdomar, aa kaUa, strøymde inn i landet.

      Ved freden i Tilsit vart Russland og Frankrik samstelte um aa tvinga baade Sverik og Norig og Danmark til samlag mot England, og Napoleon hadde ætla seg til aa taka den store lorsk-danske floten og bruka mot England.

      Også side 178, side 189, side 199, side 200

      I andre bøker og planer
    • Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse5 sider

      Folket miste retten til aa taka ved lover og, av di lover, som skulde gjelda for heile landet, kunde ikkje i same ordlagi takast ved paa 4 serskilde lagting anna enn for eit syns skuld, og det vart ikkje skipa noko storting for heile riket.

      Landet var lukkelegt, men folket, som ingen part hadde i styringi, vart meir og meir Uke glad i offentlege saker og brydde seg ikkje um aa møta paa lagtingi lenger, som rimelegt var, nåar lagtingi ingi magt hadde.

      Også side 193, side 196, side 216

      I andre bøker og planer
    • Økonomi og arbeidsliv2 sider

      «Det merkantile system». Indre tilstand. Under dei tri kongarne Fredrik den fjorde, Kristian den sette og Fredrik den femte freista styringi paa aa hjelpa upp handel og næring, men paa ein rang maate, som skikk var paa den tid.

      Strakst etter vart Finnmarks-handelen fri, og Hammerfest, Trums (Tromsø) og Vardø vart grunnlagde, men det var endaa mange aar, fyrr finnmarkingarne lærde seg til aa bruka fridomen sin.

      I andre bøker og planer
    • Økonomiske systemer og makt2 sider

      Ved bankerotten i 1813 hadde dei, som aatte kontante pengar, mist mest alt ihop, men nokre hadde fenge store eigedomar for spottpris.

      Daa vestmagterne hadde stagga Russland, vart det eit friare drag paa alle umk verve, frihandels-systemet vann seg fram i mange land, og rikdom og handel auka paa.

      I andre bøker og planer
    • Rettigheter og plikter1 side

      I 1882 fekk kvinnor lov til aa verta studentar.

      I andre bøker og planer
  • Religion, livssyn og filosofi

    • Yggdrasil3 sider

      Æserne drap Yme og drog liket hans ut i Ginnungagap og skapte jordi av kroppen, sjøen av blodet, fjelli av beini og tre-i av haaret og himmelen av skallen, og paa den sette dei gneistar fraa Muspelheim til stjernor, og dei skapte skyer av heilen.

      Dei held ting under aski Yggdrasil. Det er det gjævaste av alle tre, med grøne greiner utyver all verdi.

      Også side 12

      I andre bøker og planer
    • Valhall2 sider

      Fyrste stykket 10 Armring av sylv — 2 3 . som han skyt etter. Han hev ei stor hall, som heiter Valhall. Til honom kjem etter dauden alle dei, som hev livt retteleg. Tor er son hans Odin. Han kjøyrer i ei kjerra med tvo gjeitebukkar, og difor kallast han Aketor. Han er gud for tora (tore-dun) og ljoneld. Han …

      … i Nordhordland og hauglagt der, fullt væpna, og endaa karm ein sjåa gravhaugen hans. Øyvind Finnsson kvad Haakonarmaal til hans æra og viste han etter gamal skikk til Odin i Valhall. Baade vener og uvener gret, daa han døydde, og sagde, at so god konge vilde visst aldri koma i Norig meir. Norigs rike hadde gjenge mykje fram under Haakon …

      I andre bøker og planer
    • Loke1 side

      Loke er av jøtunætt, men fosterbror hans Odin.

      I andre bøker og planer
  • Natur, kropp og helse

    • Sykdom5 sider

      106 Femte stykket eller «svartedauden» , som var so gruseleg, at det endaa gjeng segner um han. Det var ei pest, som kom fraa Asia og for herjande heile Europa rundt paa 8 aar. Ho kom til Norig ut paa sumaren 1349 med eit skip, som kom fraa England til Bergen, og paa eit aar for ho heile landet rundt …

      … stakk ihel deim, som var sjuke og saara, som han fann der, og i byen kunde ein høyra, at dei bad for seg. Byen vart mest øydelagd, det gjekk fælt med sjukdomar, og dei vanta baade mat og krut, og naudi og svulten auka paa med kvar dag. Daa byen hadde vore kringsett i 6 vikor, gjorde svensken stormlaup paa …

      Også side 164, side 180, side 182

      I andre bøker og planer
  • Geografi

    • Samferdsel3 sider

      1 Det var lite samferdsel millom Norig og skattlandi.

      *Med Grønland var det mest ikkje samferdsel lenger.

      Også side 174

      I andre bøker og planer
    • Jordbruk1 side

      Nærings vegerne var jordbruk, feal, skytteri, fiske og handel.

      I andre bøker og planer
  • Litteratur

    Generelt3 sider

    97 Det er mange bøker og, som er umsette fraa latin og fransk, reUgiøse skrifter og romanar. 1 Sverre-ætti gjorde mykje til aa hjelpa fram bokriket. Haakon Haakonsson den unge umsette ei bok fraa latin, og Magnus Lagabøtar og son hans let setja ihop ei drjug bibelhistoria, Stjorn.

    Det eldre danske bokriket brydde han seg ikkje um, men han tok sine mynstrer fraa England og Frankrik.

    Også side 197

    I andre bøker og planer

    • Realisme1 side

      Samstundes som den politiske striden braut ut i 60-aari, trengde realismen romantiken undan.

      I andre bøker og planer
  • Norsk språk

    • Rune2 sider

      I den yngre jarnalderen (fraa det 7de hundradaaret etter Kristus) var runeskrifti mykje umskift og maalet mykje meir likt det seinare norske maalet.

      Paa haugen sette dei bautasteinar og hogg innskrifter med runer.

      I andre bøker og planer
    • Målreising og språkpolitikk1 side

      Paa denne merkelege ferdi an burte i 3 aar Maalreisningi, som tok paa alt i 50-aari, trudde dei lenge var berre eit romantiskt paafund, men i midten av 60-aari vart det aalvor i leiken.

      I andre bøker og planer
  • Kunst, kultur og håndverk

    • Kunst1 side

      Dei hadde teke til aa granska dei gamle greske og romerske kunstverk og skrifter, og kunst og vitskap vart atterfødde.

      I andre bøker og planer
• Ferdigheter og arbeidsmåter

  • Lesing

    Generelt1 side

    Fyrr hadde gudstenesta gjenge paa latin, men no vart fyrst bibelen og sidan mange andre bøker utgjevne paa landsmaali i ymse land, og folki lærde aa lesa paa sine eigne maalføre, og upplysningi gjekk fram.

    I andre bøker og planer

    • Leseforståelse1 side

      … femte og det sjuande bod. Han forbaud aa brenna trollmenner og trollkjeringar, som mykje var skikk daa. Han vilde, at ungdomen paa landet og i byarne skulde læra aa lesa og skriva, og han skipa latinskularne paa ein betre maate og gav lærararne større løn og forbaud aa risa ungarne so ille, som dei hadde gjort fyrr. I Danmark innførde

      I andre bøker og planer
  • Kilder og studieteknikk

    • Utenatlæring1 side

      Men skal ho brukast til lærebok, er det mangt, som ein ikkje skal læra utanboks, men berre lesa igjenom, og mange namn, aarstal og dagetal, som ein ikkje tarv taka med.

      I andre bøker og planer
  • Plan og læremidler

    • Lærebokbruk1 side

      Daa denne boki kom ut fyrste gongen i 1879, var ho <Btla «til heimelesning og bruk for lærarar». No vert ho brukt til lærebok ved amts- og folkehøgskular.

      I andre bøker og planer
• Andre emner

  • Fenrisulven2 sider

    … hans Odin. Han er fager, men vond og ful og gjer mykje vondt for æserne. Med jøtungjenta Angerboda hev han tri born: Fenrisulven, Midgardsormen og Hel. Æserne vilde binda Fenrisulven med ei snor, men han var rædd, at det var trollskap med snori, so han ikkje skulde koma laus att. Daa stakk Tyr handi i gapet hans, og daa let …

    … sverd. Alle stemner dei til den store sletta, Vigrid, der skal striden standa. No blæs Heimdall i Gjallarhornet, og gudarne rid ned yver Bivrost til striden. Odin rid fyre, men Fenrisulven gløyper han. Vidar hemner Odin og riv upp kjeften paa ulven. Frøy gjeng mot Surt, men daa han hev selt sverdet sitt, er han vaapnlaus og fell. Loke og …

    I andre bøker og planer
  • Karlstad-forliket2 sider

    31te august møtte norske og svenske utsendingar i Karlstad til aa raadleggja um unionsuppløysningi.

    … og Sverik var det mange, som harma seg for denne avgjerdi; men dei fleste totte det var rimelegt, at ein gav noko etter paa baae sidor, og stortinget og riksdagen godkjende Karlstad-semja. 16de oktober vedtok riksdagen kongens framlegg um Kong Haakon. aa avtaka riksakti for Sveriks part og gav kongen fullmagt til aa godkjenna Norig for løyst fraa unionen med …

    I andre bøker og planer
  • Altinget på Island1 side

    … um aa taka ved ei lov for heile øyi, og det var same lovi, som dei hadde havt heime, Gulatings-lovi. Dei skipa eit sams ting og for heile øyi, Alltinget. (Umkring 927.) Seinare vart det fastsett, at det skulde vera 13 herads-ting (3 i kvar fjordung av øyi so nær som i Nordfjordungen, der vart det 4). Paa herads-tingi møtte …

    I andre bøker og planer
  • Audhumbla1 side

    Fraa brunnen strøymer det kalde eiter-aaer, som mø- Spenne av forgylt sylv — */* test med gneistar fraa Muspelheim, og av dette vert jøtunen Yme skapt og kvi Audhumbla.

    I andre bøker og planer
  • Avrøystingi 13de august (unionsuppløysningi)1 side

    … at det norske folket var med paa det som hendt var. Den norske styringi totte det var berre godt aa syna allverdi, kor samheldigt folket var, og 13de august var det avrøysting. Det var 435,376 som hadde røysterett; 368,208 godkjende det som var gjort, 184 svara nei. Etterpaa vedtok stortinget, at det skulde beda dei svenske statsmagterne um aa taka …

    I andre bøker og planer
  • Bodø-sagen1 side

    Dette kosta den norske rikskassa 450,000 krunor (Bodøsaki).

    I andre bøker og planer
  • Drapet på Eirik Glipping1 side

    Strakst etter drap marsken Stig Andersson og fleire andre danske stormenner kong Eirik Glipping.

    I andre bøker og planer
  • Dæmrings-feiden1 side

    … tenkjande menner i landet i tvo flokkar, og det kveste paa med striden («Dæmrings-feiden»). «Norskhedsmændene» tok 17de mai aaret etter fleire stader og brende boki hans Welhaven med stor høgtid, og i 1838 gjekk dei i teatret paa «dæmrings-mændene» med knytte nevar og jaga …

    I andre bøker og planer
  • Eidsivating1 side

    Han gjorde Eidsiva-tinget paa Eidsvoll til ting for riket sitt, og let den gamle Eidsiva-lovi gjelda for alle dei fylki, som høyrde til riket hans.

    I andre bøker og planer
  • Frigg1 side

    Aasynjorne (eller kvinne-gudarne) er: Frigg, som bur i Fensalerne eller Søkkvabekk, kona hans Odin.

    I andre bøker og planer
  • Frøy1 side

    … Njørd, men dei karm ikkje forlikast. Han bur utmed havet, og ho gjeng paa ski og veider dyr paa fjellet. Gjerd er og ei jøtundotter og er gift med Frøy. Han gav sitt sverd til aa faa ho, og difor er han sverdlaus i den siste striden. Idun, kona hans Brage, gjøymer gull-epli, som gudarne et av til ikkje aa …

    I andre bøker og planer
  • Frøya1 side

    … sverd til aa faa ho, og difor er han sverdlaus i den siste striden. Idun, kona hans Brage, gjøymer gull-epli, som gudarne et av til ikkje aa eldast. Frøya, syster hans Frøy, raader for elsk og kjærleike. Ho kjøyrer i ei kjerra med tvo kattar og bur paa Folkvang, og fær helvti av kjemporne med Odin. Ho græt gull-taaror for …

    I andre bøker og planer
  • Gulating (lagting)1 side

    … sine. Olav refste strengt, nåar nokon sagde nei, og drap nokre, og paa eit aar vart Viki kristna. Sidan for han nordetter og kristna alle sjøbygderne. Paa Gulating tala han fyrst med hovdingarne, og dei lova aa taka mot kristendomen, soframt kongen vilde gifta Aastrid, syster si, med ein av dei beste hovdingarne, Erling Skjalgsson, som høyrde til den største …

    I andre bøker og planer
  • Harald Sigurdssons Englandsferd1 side

    … kunde ikkje tenkja paa aa leggja England under seg, daa Svein Ulvsson stødt hindra han. Edvard døydde 1066, og no vart verbror hans, Harald Godvinsson, konge. Men Harald hadde ein bror, Toste, som var misnøgd med dette og kom til Norig og talde kong Harald Sigurdsson til ei Englandsferd, og sagde, at dei fleste engelske hovdingarne vilde hjelpa han. Nordmennerne

    I andre bøker og planer
  • Idun1 side

    … fjellet. Gjerd er og ei jøtundotter og er gift med Frøy. Han gav sitt sverd til aa faa ho, og difor er han sverdlaus i den siste striden. Idun, kona hans Brage, gjøymer gull-epli, som gudarne et av til ikkje aa eldast. Frøya, syster hans Frøy, raader for elsk og kjærleike. Ho kjøyrer i ei kjerra med tvo kattar og …

    I andre bøker og planer
  • Kristningen av Island1 side

    (Aristokratisk republik.) Kristendomen vart lovteken paa Island i aaret 1000, men det var mykje strid, fyrr dette gjekk igjenom.

    I andre bøker og planer
  • Møtet på Eidsvoll 16. februar1 side

    … Gudbrandsdalen til Trondhjem, so han kunde sjåa, kva folket vilde, og alle stader merka han, at dei helder vilde vaaga liv og blod enn gjeva seg under Sverik. Stormanns-møtet paa Eidsvoll. Daa prinsen kom attende, kalla han nokre av dei beste mennerne i landet til eit møte paa Eidsvoll (16de febr.). Prinsen meinte, at daa han var ervingen etter kong …

    I andre bøker og planer
  • Njord1 side

    … god skiløypar og bogeskyttar. Forsete, son håns Balder, gjer forlik paa jordi og i himmelen. Nokre av gudarne kalla dei vaner; dei hadde fyrst ufred med æserne, men vart sidan forlikte med deim. Til vanerne høyrde: Njørd, som raader for vind og sjø. Han bur i Noatun utmed sjøen og hev ein son Frøy, som bur paa Alvheim og raader

    I andre bøker og planer
  • Norskheds-perioden1 side

    Umkring aaret 1830 tok det til ein heit strid um dette, og difor kallar dei tidi fraa 1830 og frametter for «Norskheds-perioden».

    I andre bøker og planer
  • November-traktaten1 side

    Karl Johan hadde alstødt halde med Russland, men Oskar tydde seg til vestmagterne, og i november 1855 gjorde han ei avtala med deim, at dei skulde hjelpa Norig og Sverik, um Russland freista paa aa taka ei hamn eUer ein fiskeplass ved den norske eller svenske havstrandi (November-traktaten) .

    I andre bøker og planer
  • Oppdagelsen av sjøvegen til Austindia1 side

    … Dei hadde nyleg funne Amerika og sjøvegen til Austindia. Krut og kompas og bokprentarkunsten var uppfunnen. Dei hadde teke til aa granska dei gamle greske og romerske kunstverk og skrifter, og kunst og vitskap vart atterfødde. …

    I andre bøker og planer
  • Reformationen i Danmark (under Fredrik den fyrste)1 side

    … vera eit fritt valrike, og at han ikkje skulde gjeva len til andre enn innfødde eller inngifte herrar, og løysa inn Orknøyarne. Under Fredrik den fyrste fekk den lutherske reformation inngang i Danmark. Presteskapet der var faakunnigt og laag mykje i lauslivnad, og dette gjorde mykje til, at folk lengta etter ei reinare tru. Det var mange og, som venta …

    I andre bøker og planer
  • Reformationen i Norge1 side

    … vilde adelen gjerne hava sjølv. Hans Tausen preika den nye læra, og Hans Mikkelsen umsette det nye testamentet paa dansk. Borgarar ne i dei største byarne var dei fyrste, som tok ved den nye trui. I Norig vart mest ingenting gjort for reformationen, anna enn at ein munk Antonius dreiv paa saki i Bergen og fekk mange borgarar med seg.

    I andre bøker og planer
  • Starkad (sagnkjempe)1 side

    Um Fridtjov den frøkne, um Starkad, Halv og kjemporne hans, og Braavallaslaget og meir.

    Umfram desse gamle kvæde finst det mange yngre sogor og segner um kjempor og hendingar i det Bde og 9de hundradaar, um Fridtjov den frøkne, um Starkad, Halv og kjemporne hans, og Braavallaslaget og meir.

    I andre bøker og planer
  • Svartedauden1 side

    106 Femte stykket eller «svartedauden» , som var so gruseleg, at det endaa gjeng segner um han. Det var ei pest, som kom fraa Asia og for herjande heile Europa rundt paa 8 aar. Ho kom til Norig ut paa sumaren 1349 med eit skip, som kom fraa England til Bergen, og paa eit aar for ho heile landet rundt …

    I andre bøker og planer
  • Tysk-dansk romantikk i Norig1 side

    I dei siste aari hadde det stilna av med striden, og den tysk-danske romantiken fekk yverhand i Norig, men vart so national, so han kom til aa gjera ei stor gjerning.

    I andre bøker og planer
  • Verdandi (norne)1 side

    … aa faa læra visdom av Mime. Den tridje roti er i Aasgard i Ur dar - brunnen. Der bur dei tri nor- ner, som raader for lagnaden. Dei heiter Urd, Verdande og Skuld. Dei vatnar roti, so treet altid held seg grønt, elles kom det snart til aa visna, av di Nidhogg og mange ormar gneg paa roti, og ein …

    I andre bøker og planer
  • Vile (Odins bror)1 side

    Han hadde sonen Bør, og han hadde tri søner, Odin, Vile og Ve, som dei kalla æser.

    I andre bøker og planer

Personer

• Harald Hårfagre17 sider

  Men Harald og morbror hans, som het Gutorm og styrde for han, var deim for snare og vann fleire slag, feilte mange av fiendarne og kom uventande yver nokre av deim og brende deim inne, so det snart vart ro i heile riket hans Halvdan.

  Også side 24, side 26, side 27, side 28, side 29, side 32, side 38, side 44, side 53, side 73, side 82, side 84, side 89, side 103, side 201, side 209

  I andre bøker og planer
• Sigurd Jorsalfar12 sider

  men Sigurd var streng og huga paa strid og likna meir paa Harald Hardraade og Magnus Berrføtt.

  Også side 71, side 72, side 73, side 74, side 75, side 77, side 79, side 84, side 89, side 94, side 141

  I andre bøker og planer
• Harald Hardråde11 sider

  Harald Sigurdsson (son til Sigurd Syr og Aasta, som var mor hans Olav)

  Også side 51, side 60, side 61, side 63, side 64, side 65, side 70, side 73, side 84, side 89

  I andre bøker og planer
• Karl XIV Johan11 sider

  Daa drog Karl Johan, som hadde vore med i striden mot fedralandet sitt, med ein svensk og russisk her inn i Holstein.

  Også side 186, side 189, side 190, side 191, side 192, side 193, side 194, side 195, side 196, side 200

  I andre bøker og planer
• Sverre Sigurdsson11 sider

  Sverre Sigurdsson. Nokre aar fyre slaget paa Re kom det 1177—1202. em mann f raa Færøyarne til Norig, som het Sverre.

  Også side 87, side 88, side 89, side 90, side 91, side 94, side 96, side 102, side 141, side 152

  I andre bøker og planer
• Magnus Barfot10 sider

  Magnus Berrføtt.

  Også side 68, side 69, side 70, side 72, side 75, side 77, side 84, side 97, side 213

  I andre bøker og planer
• Olav Tryggvason10 sider

  Olav Trygveson

  Også side 39, side 40, side 41, side 42, side 43, side 44, side 46, side 54, side 171

  I andre bøker og planer
• Einar Tambarskjelve9 sider

  Einar Tainbeskjelvar

  Også side 43, side 45, side 48, side 49, side 51, side 59, side 61, side 62

  I andre bøker og planer
• Håkon Håkonsson9 sider

  Haakon Sverresson hadde ein son Haakon, 1204—1217.

  Også side 91, side 92, side 93, side 94, side 95, side 96, side 97, side 141

  I andre bøker og planer
• Eirik Blodøks8 sider

  Daa han var 12 aar gamal, fekk han langskip av far sin og drog i viking og var so djerv, at han fekk namnet Blodøks.

  Også side 27, side 28, side 29, side 30, side 31, side 33, side 53

  I andre bøker og planer
• Håkon den gode8 sider

  Den yngste sonen hans Harald het Haakon og vart uppfostra hjaa den engelske kongen Adalstein, og difor fekk han namnet Adalsteinsfostre.

  Også side 28, side 29, side 30, side 31, side 73, side 82, side 94

  I andre bøker og planer
• Karl XII8 sider

  Daa var Karl den tolvte konge i Sverik, Peter den store var kjeisar i Russland, og August var konge i Polen og Saksen.

  Også side 157, side 159, side 160, side 161, side 162, side 175, side 191

  I andre bøker og planer

Steder

• Norge86 sider

  Norig var soleis mindre bygt daa.

  Også side 20, side 21, side 22, side 23, side 24, side 25, side 26, side 28, side 29, side 32, side 33, side 34, side 38, side 39, side 40, side 42, side 43, side 45, side 46, side 47, side 49, side 50, side 52, side 58, side 59, side 61, side 69, side 71, side 72, side 73, side 74, side 75, side 76, side 78, side 80, side 96, side 101, side 106, side 112, side 113, side 117, side 119, side 120, side 122, side 127, side 128, side 129, side 130, side 131, side 132, side 133, side 135, side 137, side 140, side 142, side 143, side 147, side 148, side 150, side 151, side 152, side 155, side 156, side 158, side 163, side 168, side 169, side 174, side 176, side 177, side 178, side 180, side 181, side 182, side 183, side 186, side 192, side 194, side 204, side 205, side 206, side 211, side 223, side 224, side 226

  I andre bøker og planer
• Danmark62 sider

  Vikingar fraa Sverik og Danmark for og umkring, og alle desse gjekk i utlandet under namnet normanner

  Også side 20, side 30, side 31, side 33, side 34, side 35, side 43, side 49, side 58, side 60, side 61, side 62, side 71, side 73, side 90, side 100, side 101, side 102, side 106, side 107, side 112, side 113, side 117, side 118, side 121, side 122, side 125, side 127, side 128, side 129, side 131, side 137, side 140, side 141, side 143, side 145, side 147, side 151, side 152, side 154, side 155, side 158, side 163, side 168, side 169, side 174, side 175, side 176, side 177, side 180, side 181, side 183, side 186, side 189, side 192, side 195, side 197, side 206, side 207, side 220, side 225

  I andre bøker og planer
• Sverige50 sider

  Vikingar fraa Sverik og Danmark for og umkring, og alle desse gjekk i utlandet under namnet normanner

  Også side 20, side 22, side 23, side 46, side 49, side 50, side 69, side 71, side 73, side 85, side 103, side 106, side 112, side 113, side 114, side 118, side 120, side 121, side 123, side 142, side 145, side 146, side 150, side 154, side 156, side 158, side 160, side 161, side 162, side 163, side 174, side 175, side 176, side 181, side 182, side 183, side 185, side 189, side 190, side 191, side 192, side 195, side 205, side 206, side 214, side 215, side 221, side 223, side 225

  I andre bøker og planer
• Trondheim42 sider

  Dei 8 siste kalla dei Trondheim eller Trøndelag.

  Også side 23, side 25, side 27, side 28, side 29, side 34, side 39, side 40, side 41, side 43, side 44, side 45, side 50, side 59, side 62, side 65, side 66, side 67, side 77, side 78, side 80, side 81, side 85, side 86, side 90, side 93, side 106, side 117, side 129, side 130, side 135, side 136, side 141, side 148, side 153, side 156, side 161, side 162, side 171, side 193, side 226

  I andre bøker og planer
• England27 sider

  Dei for i vesterviking til England, Skotland, Irland og Frankrik, og i austerveg til landi um Østersjøen.

  Også side 20, side 28, side 32, side 43, side 46, side 49, side 58, side 70, side 73, side 81, side 101, side 106, side 127, side 168, side 169, side 174, side 175, side 176, side 177, side 181, side 182, side 183, side 185, side 189, side 202, side 203

  I andre bøker og planer
• Oslo23 sider

  Han grunnlagde byen Oslo, daa han saag, at det kunde verta ein god handelsplass her, og herifraa kunde han lettare hava eit auga med Danmark.

  Også side 66, side 76, side 78, side 88, side 92, side 127, side 130, side 136, side 140, side 141, side 153, side 158, side 182, side 187, side 189, side 190, side 196, side 204, side 212, side 213, side 216, side 226

  I andre bøker og planer
• Bergen21 sider

  Han grunnlagde Bjørgvin (Bergen), som snart vart den største handelsplassen i Norig.

  Også side 74, side 75, side 78, side 80, side 92, side 93, side 94, side 102, side 106, side 113, side 114, side 117, side 118, side 119, side 122, side 135, side 137, side 141, side 167, side 169

  I andre bøker og planer
• Island18 sider

  Um Ingolv er det fortalt, at han kasta høgsætes-stolparne i sjøen, og at dei dreiv i land der, som no heiter Røykjavik, og der sette han bu.

  Også side 26, side 40, side 55, side 66, side 72, side 78, side 100, side 105, side 106, side 127, side 131, side 132, side 141, side 151, side 168, side 175, side 183

  I andre bøker og planer
• Russland15 sider

  Ein vikingflokk, truleg fraa Sverik, drog til Russland og skipa i Novgorod det russiske riket 862, som dei kalla Gardarike.

  Også side 26, side 94, side 156, side 157, side 163, side 167, side 174, side 175, side 176, side 182, side 183, side 185, side 189, side 202

  I andre bøker og planer
• Europa13 sider

  i Europa

  Også side 70, side 72, side 80, side 106, side 150, side 151, side 171, side 176, side 181, side 182, side 183, side 226

  I andre bøker og planer
• Færøyene12 sider

  Vikingar, mest fraa Vestlandet, busette seg paa Færøyarne og Orknøyarne og Hjaltland (Shetlandsøyarne) og Sudrøyarne (Hebriderne) og i nørdsteluten av Skotland og paa øyarne Man og Anglesea (uttal: Engelsi), og mange stader i Irland.

  Også side 25, side 37, side 39, side 40, side 43, side 53, side 72, side 78, side 96, side 151, side 183

  I andre bøker og planer
• København12 sider

  Kjøpenhamn

  Også side 122, side 125, side 128, side 129, side 147, side 153, side 168, side 174, side 176, side 178, side 226

  I andre bøker og planer