Lærebokbruk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
? Brukstid ikke fastslått; anslått plassering
funnetikke i atlaset
I læreplanene
| År | Plan | Utdrag | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1834 | Plan for almueskolerne på landet (1834) | «Den Regnebog og de Forskrivter, som Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet har besørget udgivne, skulle benyttes ved Underviisning i Regning og Skrivning.» | fellesramme | s. 678 NB |
«Til videre Fremgang i Læsning benyttes en passende Læsebog ester Biskoppens Bestemmelse.» | fellesramme | s. 678 NB | ||
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | «Maalet for Undervisningen i Modersmaalet, forsaavidt dette er Gjenstand for mundtlig Prøve, bør forstaaes saaledes, at Disciplene kan tydeligt og forstandigt oplæse et Stykke i» | Norsk | s. 9 NB |
«I Kl. I og første Halvaar af Kl. II gjennemgaaes en mindre Lærebog (omtrent 80 Sider) væsentlig af biografisk Indhold, hvori Nordens Historie er forholdsvis» | Historie | s. 16 NB | ||
«Forsaavidt Verdenshistorie og Nordens Historie foredrages efter særskilte Lærebøger, vil Stoffet kunne fordeles saaledes: Oldtidens Historie og Middelalderen; Nordens Historie til Kalmarunionens Opløsning; den nyere» | Historie | s. 17 NB | ||
| Alle 4 utdrag | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «Paa den sproglig-historiske linje gjennemgaaes yderligere et pensum svarende til 25 sider i Nygaards udvalg.» | Norsk | s. 19 NB · 1903 |
«læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske litteratur efter» | Norsk | s. 11 NB · 1903 | ||
| Alle 19 utdrag | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | «Det vil være hensigtsmæssig at denne fremstilling støtter sig til en lærebok.» | Norsk | s. 63 NB |
«Herved opnaaes at elevene med rimelig arbeide kan tilegne sig sikkert hvad læreboken byder.» | Historie | s. 93 NB | ||
«c. Oldnorsk. I omtrent 20 timer i 2det halvaar læses av en bok som Nygaards »Oldnorsk læsebok for begyndere« omtr. 30 sider efter den plan» | Norsk | s. 71 NB | ||
| 1911 | Middelskolen (1911) | «Det vil være at anbefale at de nødvendige oplysninger herom optages i de norske grammatikker som benyttes i middelskolen.» | Norsk | s. 60 NB |
| Alle 9 utdrag | ||||
| 1921 | Treårig middelskole (1921) | «Iste klasse: Lesning efter en godkjent lesebok.» | Norsk | s. 2 NB |
| Alle 3 utdrag | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | «Undervisningi bør i dei siste skuleåri stydja seg til ei stutt lærebok.»✓ | Norsk | s. 22 NB · 1922 |
«I dei siste skuleåri bør borni få rettleiding til å velja sogebøker til å lesa heime.»✓ | Historie | s. 41 NB · 1922 | ||
| Alle 10 utdrag | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss.» | Norsk | s. 12 NB |
«Lesning efter en godkjent lesebok.» | Norsk | s. 12 NB | ||
«De nødvendige oplysninger herom bør finnes i de norske gramimatikker som benyttes i middelskolen.» | Norsk | s. 10 NB | ||
| Alle 12 utdrag | ||||
| 1925 | Normalplan for byfolkeskolen (N25) | «Blir det ikke brukt noen særskilt lærebok i verdenshistorie,» | Historie | s. 36 NB |
«I de siste skoleårene bør barna få rettledning til å velge historiske bøker til lesning hjemme.» | Historie | s. 36 NB | ||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra, og som ein „luøyrer“ på» | Historie | s. 86 NB · 1947 |
«Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike nianZkelcie — på» | Norsk | s. 50 NB · 1954 | ||
«4. Ingen bok bør brukes dersom: a. typene er for små, b. formatet på boka er uheldig eller uhøvelig (for lange linjer f. eks.),» | Norsk | s. 53 NB · 1965 | ||
| Alle 249 utdrag | ||||
| 1947 | Framhaldsskolens plan (1947) | «Med sikte på rett målføring øver ein inn grammatikk gjennom skriftleg og munnleg analyse i tilknyting til ei stutt lærebok, gjerne den som elevane har» | Samfunnsfag | s. 25 NB · 1948 |
«I lærebøker og undervisning i historie må ein leggja vekt på at framstillinga blir einfelt og konkret, men levande.» | Samfunnsfag | s. 26 NB · 1948 | ||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | «I grammatikk nyttar ein lærebok både i hovud- og sidemålet.» | Norsk | s. 31 NB · 1959 |
«I det pensum som er fastsatt under pkt. 1 og 2, kan inngå en bok eller deler av en bok med inntil 70 s.» | Norsk | s. 22 NB · 1959 | ||
«En tredjedel skal være på sidemålet.» | Norsk | s. 22 NB · 1959 | ||
| Alle 96 utdrag | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «Samtidig vil en slik ordning gjøre det lettere å integrere det lærestoffet som naturlig faller inn i en sammenheng.» | Historie | |
«En tredje type oppgaver er vurderingsspørsmålene (lysog skyggesider, fordeler — ulemper, årsak — virkning, osv.).» | Historie | s. 182 NB · 1960 | ||
«En leser også et utvalg faglige stykker med emner fra yrkesliv og ungdomspsykologi.» | Norsk | s. 72 NB · 1960 | ||
| Alle 100 utdrag | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | «I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker.» | Norsk | s. 94 NB |
| Alle 13 utdrag | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Slever som arbeider lett og som er særlig interessert historie, vil med fordel kunne bruke slike brede fremstillinger for å dekke alle perioder; det vil» | Historie | s. 119 NB · 1973 |
«De b;*r imidlertid være planlagt som et hele og ligge srcdt til rette for koordinering i undervisningen.» | Historie | s. 119 NB · 1973 | ||
«Læreboka i islandsk må gi ei nokolunde fyldig innføring i lydlæra, eit oversyn over bøygningsverket og dei viktigaste særdraga ved syntaksen.» | Norsk | s. 226 NB · 1974 | ||
| Alle 34 utdrag | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | «Arbeidet må ikkje berre byggje på den utdelte boka, men ein må dra inn alle emne som høver til det, både i norskfaget og i» | Norsk | s. 100 NB · 1980 |
«I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker.» | Norsk | s. 98 NB · 1980 | ||
«Elevane bør få ei bok i studieteknikk, som kan dekkje dei tre siste skoleåra.» | Norsk | s. 100 NB · 1980 | ||
| Alle 32 utdrag | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | «Den grunnleggende kunnskap om de forskjellige emner vil det være naturlig at elevene får gjennom grunnbøker.» | Samfunnsfag | s. 77 NB · 1978 |
«For innføringen i elementær språkvitenskap vil det være behov for en spesiell lærebok eller arbeidsbok.» | Norsk | |||
«(Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.)» | Norsk | s. 186 NB · 1992 | ||
| Alle 116 utdrag | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | «Lærebøkene må vere mest mogleg ajourførte.» | Samfunnsfag | s. 197 NB · 1986 |
«Lærebøkene må være mest mulig ajourført.» | Samfunnsfag | s. 197 NB · 1986 | ||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | «Lærebøkene må være mest mulig ajourført.» | Samfunnsfag | s. 216 NB · 1991 |
«Læremidler omfatter lærebøker og et variert utvalg av andre bøker, også tekstsamlinger som elevene selv lager, forskjellig øvingsmateriell og teknisk utstyr.» | Norsk | s. 132 NB · 1991 | ||
«Elevene må få arbeide med stoffet på ulike måter, for eksempel ved at de bruker arbeidsbøker og medier, og gjennom foredrag og dramatisering.» | Historie | s. 230 NB · 1991 | ||
| Alle 4 utdrag |
