Læreplanatlas

Lærebokbruk

Læreplan for den videregående skole

Lærebokbruk · Samfunnsfag
Den grunnleggende kunnskap om de forskjellige emner vil det være naturlig at elevene får gjennom grunnbøker.
Lærebokbruk · Norsk
For innføringen i elementær språkvitenskap vil det være behov for en spesiell lærebok eller arbeidsbok.
Lærebokbruk · Norsk
(Om ein ønskjer det, kan ein ta dei 20 sidene frå heile verk.)
Lærebokbruk · Samfunnsfag
Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller separate framstillinger.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
Framstillingene bør imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordineringen av undervisningen.
Lærebokbruk · Historie
De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for losning av oppgåver og drøfting av problemer.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
I tillegg til arbeidet med grunnbøkene må en trekke inn supplerende materiale og ta opp emner og problemer som er aktuelle, og som engasjerer elevene.
Lærebokbruk · Norsk
Før innføringen i elementær språkvitenskap vil det være behov for en spesiell lærebok eller arbeidsbok.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
De bør være utformet med sikte på at de også skal brukes som studiebøker, og inneholde arbeidsoppgaver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).
Lærebokbruk · Samfunnsfag
Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidet spesielt for den videregående skole, danne ryggraden i undervisningen.
Lærebokbruk · Norsk
For innføringen i elementær språkvitenskap vil det være behov for en spesiell lærebok eller arbeidsbok.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
De bør videre være forsynt med utdrag av kilder, kart, et fyldig bildemateriale og register.
Lærebokbruk · Historie
Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate framstillinger.
Lærebokbruk · Historie
Framstillingene bor imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering av undervisningen.
Lærebokbruk · Historie
For de områder som elevene skal fordype seg i. bor framstillingen gi plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk
Lærebokbruk · Samfunnsfag
For de områder som elevene skal fordype seg i, bør framstillingen gi plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk
Lærebokbruk · Samfunnsfag
De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgaver og drøfting av problemer.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
For de områder som elevene skal fordype seg i, bør framstillingen gi plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk
Lærebokbruk · Samfunnsfag
De bør videre være forsynt med utdrag av kilder, kart, et fyldig bildemateriale og register.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
De vanlige lærebøkene til Alternativ 1 skulle kunne brukes også til lesning etter Alternativ 3, særlig hvis den mer detaljerte framstillingen er supplert med større,
Lærebokbruk · Samfunnsfag
De må imidlertid ikke oppfattes som pensumbøker i tradisjonell mening, som inneholder alt det man venter at elevene skal kunne,
Lærebokbruk · Samfunnsfag
Den grunnleggende kunnskap om de forskjellige emner vil det være naturlig at elevene får gjennom grunnbøker.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
Langlekser ved gjennomgåelse av lærebokstoff kan være en hensiktsmessig overgang til mer selvstendige arbeidsmåter.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidd spesielt for den videregående skole danne ryggraden i undervisningen. De må tjene som grunnlag både for innlæring av
Lærebokbruk · Samfunnsfag
De må imidlertid ikke oppfattes som pensumbøker i tradisjonell mening, dvs. bøker som inneholder alt det en venter at elevene skal kunne.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
I tillegg til arbeidet med grunnbøkene må en trekke inn supplerende materiale og ta opp emner og problemer som er aktuelle, og som engasjerer elevene.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
De må imidlertid ikke oppfattes som pensumbøker i tradisjonell mening, dvs. bøker som inneholder alt det en venter at elevene skal kunne.
Lærebokbruk · Historie
De skal brukes separat 2. år, og de bør revideres oftere enn resten av historieverket.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgåver og drøfting av problemer.
Lærebokbruk · Historie
Den bor videre være forsynt med utdrag av kilder, kart. et fyldig bildemateriale og register.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
De bør være utformet med sikte på at de også skal brukes som studiebøker, og inneholde arbeidsoppgåver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).
Lærebokbruk · Historie
Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.
også i 3 andre eksemplarer
1976 Sitat markert på kildesiden
1985 Sitat markert på kildesiden
1992 Sitat markert på kildesiden
Lærebokbruk · Samfunnsfag
Framstillingene bør imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering av undervisningen.
Lærebokbruk · Historie
Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også for Alternativ 3.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også til Alternativ 3.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
Lærebøker bør i tilknytning til de enkelte hovedemnene inneholde en kort og enkel oversikt av hensyn til elever som ikke fordyper seg i vedkommende emne.
også i 2 andre eksemplarer
1976 Sitat markert på kildesiden
1985 Sitat markert på kildesiden
Lærebokbruk · Historie
De bor være utformet med sikte på at de også skal brukes som studieboker, og inneholde arbeidsoppgåver av forskjellig vanskegrad (eventuelt i egne hefter).
Lærebokbruk · Historie
Noe av lærestoffet kan følgelig hentes fra annet materiale.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
Langlekser ved gjennomgåelse av lærebokstoff kan være en hensiktsmessig treningsform.
Lærebokbruk · Norsk
Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar,
Lærebokbruk · Historie
Tiden etter 1918 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner
Lærebokbruk · Samfunnsfag
Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av emner i undervisningen,
Lærebokbruk · Historie
Ordningen av stoffet, bredden i framstillingen, og fordypelsen i emnet bør være bestemt av det forhold at bøkene mer skal være studiebøker enn "lærebøker".
Lærebokbruk · Historie
Lærestoffet skal i hovedsak hentes fra godkjente lærebøker.
Lærebokbruk · Historie
Lærebøkene bør derfor inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver.
også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Lærebokbruk · Historie
Den store valgfriheten gjør det mest praktisk å stykke den fyldige fremstillingen opp i mindre epoke- eller temahefter.
Lærebokbruk · Historie
De skal brukes separat i 2. klasse, og de bør revideres oftere enn resten av historieverket.
Lærebokbruk · Samfunnsfag
Den tolkinga lærebokforfattarar har gitt av fagplanen, er ikkje bindande for undervisninga. Læraren har alltid eit sjølvstendig ansvar i forhold til fagplanen.
også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Lærebokbruk · Samfunnsfag
Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av einer i undervisningen.
Lærebokbruk · Historie
Den bør videre være forsynt med utdrag av kilder, kart og et fyldig billedmateriale som både bringer elevene i direkte kontakt med den historiske virkelighet