Lærebokbruk

HJELPEMIDLER

6.1 Undervisningsmidler Den grunnleggande kunnskap om de forskjellige emner vil det være, naturlig at elevene får gjennom grunnbøker.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Stoff til slike oppgåver må ein kunne finne i forskjellige aviser, tidsskrifter og i læreboker i andre fag.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebøkene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Noe av lærestoffet kan følgelig hentes fra annet materiale.

HJELPEMIDLER

De bør derfor inneholde et rikt utvalg av arbeidsoppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad (eventuelt i egne hefter).

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også til Alternativ 3.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

De vanlige lærebøkene til Alternativ 1 skulle kunne brukes også til lesning etter Alternativ 3, særlig hvis den mer detaljerte framstillingen er supplert med større, sammenfattende oversiktskapitler.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate framstillinger.

HJELPEMIDLER

Lærebøkene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden og den relativt store valgfrihet.

HJELPEMIDLER

Lærebøkene bør også inneholde sammendrag, oversikter, kronologiske tabeller, register 0.1. som letter arbeidet og tilegnelsen av stoffet.

HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

HJELPEMIDLER

Siden Nordens historie er obligatorisk for alle perioder, kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok, i hvert fall for tiden før 1870 (1905 for Nordens vedkommende).

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidd spesielt for den videregående skole danne ryggraden i undervisningen.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Lærebokene bor derfor inneholde et variert utvalg av bade enkle og mer krevende arbeidsoppgåver.

HJELPEMIDLER

De må imidlertid ikke oppfattes som pensumbøker i tradisjonell mening, som inneholder alt det man venter at elevene skal kunne, I tillegg til arbeidet med grunnbøkene skal det avsettes god tid til å trekke inn supplerende materiale og ta opp emner og problemer som er dagsaktuelle,og som engasjerer elevene.

ARBEIDSMÅTER

ved a) lærerforedrag b) sammendrag ved en eller flere elever c) skumlesning d) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff e) klassesamtale om noen få bilder, kart, diagrammer eller kartogrammer innen dette stoffet.

Del 3 a › 2. MÅL

En kan likevel bruke vanlige lærebøker når en tar opp emner som en ikke har arbeidet med i det obligatoriske samfunnsfaget eller i de obligatoriske emnene.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.12. Abstrakt—konkret undervisning

Mange elevgrupper vil få unødvendige vanskar dersom ein for einsidig baserer undervisninga på å lese lærebøker.

Del 1 › INDUSTRIFAG

Mange elevgrupper vil få unødige vansker hvis undervisningen for ensidig baseres på lesing av lærebøker.

HJELPEMIDLER

Dette forutsetter også at bøkene har et typografisk utstyr og et sak- og emneregister som gjør det lett å finne fram til stoff en har bruk for.

HJELPEMIDLER

Elever som arbeider lett og som er særlig interessert i historie, vil med fordel kunne bruke slike brede fremstillinger for å dekke alle perioder; det vil være en naturlig måte å differensiere på.

HJELPEMIDLER

For de områder som elevene skal fordype seg i, bør fremstillingen være så bred at det blir plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk resonnement.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Innenfor historie vil lærebøker utarbeidet spesielt for den videregående skole danne ryggraden i undervisningen.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver. Ikke minst viktig er det å utnytte lokale forhold/nærmiljøet når det gjelder arbeidsoppgaver. Differensiering kan skje a) ved valg av arbeidsoppgaver b) ved valg av lærebøker c) ved valg av emneområder d) ved valg av arbeidstempo. Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la elevene arbeide i grupper eller …

I. Nordens historie

Framtidige lærebøker bør utformes slik at de kan brukes som arbeidsbøker også for Alternativ 3.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Det er ikke tanken at det skal foreligge ferdige lærebøker til denne arbeidsmåten.

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Lærebokene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 3. Norsk utenrikspolitikk › 3.3. Kommentar til emnelista

Emnelista må ikke oppfattes som en disposisjon for lærebøker eller for rekkefølgen av emner i undervisningen.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Geografi er et fag der faktakunnskapen endrer seg raskt, derfor vil arbeid med oppdatert materiell utenom lærebøker være nødvendig.

HJELPEMIDLER

Den nødvendige sammenheng mellom disse fordypningsheftene kan knyttes enten ved en liten grunnbok eller ved kort innledninger og epiloger i selve fordypningsheftene som plasserer dem i en sammenheng.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Prøvene må så langt råd er, gå inn som en naturlig del av undervisningen For Samfunnsfag II og 111 gjelder: Lærestoffet skal i hovedsak hentes fra godkjente lærebøker.

ARBEIDSMÅTER

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

I oversikten over politisk idehistorie vil arbeidet i hovedsak være knyttet til en lærebok, men en bør sørge for at elevene får lese noen originaltekster.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Det er derfor naturleg at både lærebøker og undervisning kan ha ei ulik teoretisk forankring.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og samfunnsmessig bevissthet forutsetter problemorienterte lærebøker, god tilgang på andre massemedier og drøftinger i klassen.

Del 3 a › 5. VURDERING

HJELPEMIDLER Ved siden av vanlige lærebøker bør en bruke: — kilder og kildesamlinger — sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn — større historiske verker — kart, bilder, statistikk osv.

5. VURDERING

Oppgåvene bør i størst mulig grad være basert på utlevert materiale (f.eks kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, leksika, lærebøker) sammen med spørsmål som skal lede arbeidet. > Det er ikke noe absolutt krav at det utleverte materialet er ukjent for eksaminanden.

C. Norsk utenrikspolitikk

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda .

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i valgfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk osv.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med synsmåter fra den faglige debatt, for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortiden.

ARBEIDSMÅTER

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

INTERNASJONAL POLITIKK

Oppsplittinga i planen mellom politisk system og innhald av politikken inneber ikkje at lærebøker eller undervisning må disponerast på same måten. Det kan sjølvsagt tenkjast andre måtar å organisere stoffet på som også tek omsyn til det dobbelte perspektivet i planen.

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i tilvalgsfaget bruke

Samfunnsfag › 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Ved siden av de kart som kan få plass i lærebøkene, må et historisk atlas hore med til de obligatoriske hjelpemidlene.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker, det forutsetter igjen en viss erfaring og spesiell interesse hos læreren.

I samfunnskunnskap og geografi bør en ved siden av læreboka bruke dagsaktuelt materiale fra aviser,

Del 3 a › 5. VURDERING

Eksaminasjonen bør knyttes til utlevert materiale, f .eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, lærebøker, avis- eller tidsskriftsartikler med spørsmål som skal lede arbeidet.