Lærebokbruk

Elever som arbeider lett og som er særlig interessert i historie, vil med fordel kunne bruke slike brede fremstillinger for å dekke alle perioder; det

De bør imidlertid være planlagt som et hele og ligge godt til rette for koordinering i undervisningen.

EMNEPLAN

Kommentarar til emnelista Læreboka i islandsk må gi ei nokolunde fyldig innføring i lydlæra, eit oversyn over bøygningsverket og dei viktigaste særdraga ved syntaksen.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… syte for at dei andre elevane får eit skikkeleg kunnskapsgrunnlag for 5-timarskurset. Konsekvensen av dette synest å vere at ein ikkje må gape over for mykje. Ein brukar ei godkjend lærebok i norrønt. Arbeidet vert konsentrert om eit tekstutval på 50-60 sider. Ved å arbeide intensivt med desse tekstane, skal elevane få oversyn over hovuddraga i norrøn formlære og nokon …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Den store valgfriheten gjør det mest praktisk å stykke den fyldige fremstillingen opp i mindre epoke- eller temahefter.

På den annen side blir så omfattende læreverk relativt dyre, og flertallet av elever vil bare ha bruk for deler av det.

Tiden etter 1945 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner:

De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgaver og drøfting av problemer.

For de områder som elevene skal fordype seg i, bør fremstillingen være så bred at det blir plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden

HJELPEMIDDEL › 6.1. Lærebøker.

Elevane treng ei lærebok i islandsk. Om oppbygginga av denne viser ein til 3.3. Kommentarar til emnelista. Dessutan skal dei ha ei høveleg stor ordbok. Det er føresetnaden at skulen skaffar kompletterande lesestoff på islandsk-

Hjelpemiddel elevane skal ha. a) Ei vanleg lærebok i norrønt mål.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

117 ikke overbelastes med lærebokstoff, men dette må supple res med stoff fra dagspresse, kringkasting og andre massemedia.

De bør derfor inneholde et rikt utvalg av arbeidsoppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad (eventuelt i egne hefter).

Lærebøkene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden og den relativt store valgfrihet.

Lærebøkene bør også inneholde sammendrag, oversikter, kronologiske tabeller, register o.l. som letter arbeidet og tilegnelsen av stoffet.

Læreboka bør innehalde eit utval tekstar på 60-70 sider.

Lærebøkene bør derfor inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver.

EMNEPLAN

Med den føresetnad at læreboka har eit heller fyldig cg variert utval av tekstar, vil ein kunne hente det som trengst av kompletterande stoff direkte frå islandske kjelder, aviser, tidsskrift og annan litteratur.

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidet spesielt for gymnaset danne ryggraden i undervisningen.

Emnelisten angir de temaer som en anser for så sentrale at de bør være berørt i lærebøkene.

) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff.

Nordens historie er obligatorisk for alle perioder, kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok, i hvert fall for tiden før

) ved valg av lærebøker og annet lærestoff

De skal brukes separat i 2. klasse, og de bør revideres oftere enn resten av historieverket.

Hvis differensieringen skal foregå innenfor klassens ramme, blir det vanskelig å bruke forskjellige sett med lærebøker.

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER

Læreren må i tillegg til den teoretiske behandling i læreboka, forsøke å venne elevene til å hente inn stoff utenfra til å belyse og supplere lærebokstoffet.

Den bør videre være forsynt med utdrag av kilder, kart og et fyldig billedmateriale som både bringer elevene i direkte kontakt med den historiske virkelighet

HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i tilvalgsfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk etc.

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorienterte lærebøker og drøftinger i klassen.

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

Emnelisten er bare veiledende og ikke absolutt bindende for lærebokforfattere og lærere.

På skolen kan en så samtale om stoffet med åpne lærebøker: