Lærebokbruk

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I grammatikk nyttar ein lærebok både i hovud- og sidemålet.

NORSK

I det pensum som er fastsatt under pkt. 1 og 2, kan inngå en bok eller deler av en bok med inntil 70 s.

NORSK

… og sang. Eksamenskrav Ved den muntlige avgangsprøven i klasse III i realskolen blir lagt opp: 1. Et litteraturutvalg på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk. En tredjedel skal være på sidemålet. I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være representert: norrøn litteratur, folkediktning, felleslitteraturen (ca. 50 s.), tiden etter 1830: Wergelandstiden, nasjonalromantikken, diktningen i vår egen tid. 2. Ved …

NORSK › IV. Gamalnorsk.

I gamalnorsk skal ein leggja opp minst 30 oktavsider lette tekster frå ei godkjend lesebok.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Boka bør òg ha eit stutt oversyn over ordavleiing og ordsamansetning.

NORSK

Eksamenskrav Ved den muntlige avgangsprøven i klasse III i realskolen blir lagt opp: 1. Et litteraturutvalg på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk.

NORSK

Lesebøker for 2. og 3. klasse skal inneholde noen sider svensk og dansk litteratur.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Dessutan må ein nytta ei stutt lærebok i gamalnorsk grammatikk (60—70 sider).

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste klassen.

Arbeidsplan.

Når læraren finn det lagleg, kan han bruke eit høveleg, ikkje for stort historieverktil grunnlag for gjennomgåinga i timane.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Som tekster kan ein nytta ei høveleg lesebok med lette stykke av bokmenn frå nyare tid.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

I 3. klassen vil denne læreboka mest verta brukt som hjelpe- og oppslagsbok.

NORSK

Som hjelpemidler ved undervisningen skal en bruke: 1. En kort framstilling av hovedmålets grammatikk, dets formlære og setningslære.

NORSK › Klasse I

Lesning etter godkjent lesebok. Læreren legger selv planen for fordelingen av lesningen i hovedmål og sidemål. Han vil kunne velge en konsentrasjonslesning med lengre sammenhengende perio der for hver målform, eller arbeide etter en friere plan. Elevene kan lese igjennom tekster dels hjemme eller ved «stille lesning» på skolen, eller teksten kan bli lest opp på skolen. Det bør legges …

NORSK › II. Litteraturhistorie.

Det blir lagt opp ei godkjend lærebok i litteraturhistorie.

NORSK

Grammatikken for hovedmålet og sidemålet kan utgis hver for seg eller i én bok og da i tilfelle med hovedmålets grammatikk først.

NORSK

Framstillingen kan gis i samme bok som grammatikken, eller i særskilt bok (hefte).

NORSK

Om lag 15 sider skal være svensk og om lag 15 sider skal være dansk.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

I litteraturhistorie nyttar ein lærebok. I 3. klassen vil denne læreboka mest verta brukt som hjelpe- og oppslagsbok. Men når ein les pensum grundigare og meir samanhangande i 4. og 5. klassen, må litteraturhistoria òg lesast meir i samanheng. Serleg viktige avsnitt bør repeterast i siste klassen.

3. En kort lærebok i litteraturhistorie som bare tar med de betydeligste forfattere og de viktigste strømninger i litteraturen.

NORSK

2. Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet.

NORSK

I sidemålet brukes en kort, særskilt framstilling av grammatikken og rettskrivningen.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Til hjelp ved litteraturlesnaden bør ein ha ei lærebok i norrøn litteraturhistorie (80—100 sider), som blir gjennomgått i samband med tekstlesnaden og lesen i samanheng i siste klassen.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Boka bør gje eit stutt utsyn over lydlære, formlære og setningslære, såleis at elevane kan få stø kjennskap til dei former som blir bruka i vanleg prosa.

Arbeidsplan.

Dersom ein underviser etter lærebøker som jamleg krev at elevane gjer små arbeidsoppgåver, treng ein ikkje dessutan ta serarbeid i III. og IV. klasse.

Til lesning av læreboka setter en av 1 av de 2 timene.

Lignende krav bør også gjelde framstillingen av Norges historie.

Den ville bli mer poengtert om viktige årstall, navn på personer og hendinger også ble trykt ute i margen.

En episk og billedskapende framstilling vil kanskje kreve et noe større sidetall enn de 250 sidene som er nevnt.

Det avgjørende er imidlertid at boka blir høvelig til bruk i realskolen.

Det ville være en vinning om boka hadde korte karakteristiske og rammende sitater, fyndord, små historier med poeng, kort sagt alle slags livgivende småtrekk og detaljer som gjør historien levende og skaper konkrete forestillinger hos eleven.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Dersom emnet er slik at ein kan dra rikshistoriske eller ålmennhistoriske slutningar av det, bør ein ta seroppgåva før lærebokgjennomgåinga.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

I samfunnslære brukes en godkjent lærebok på omkring 75 sider,

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det vil vera nyttig om elevane les minst ei av dei vanlege lærebøkene på sidemålet sitt, t. d. læreboka i litteraturhistorie, Noregshistorie, geografi.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Lærebokforfatteren må legge vekt på å få læreboka i verdenshistorien slik at den taler både til følelse og fantasi hos elevene og skaper interesse omkring emnet.

Den bør ha gode illustrasjoner og tilvisinger til brukbart illustrasjonsmateriale, f. eks. historiske kart og tilvisinger til billedmateriale, diagrammer, filmer, bøker som skolen bør ha og som bl. a. kan gi stoff til arbeidsoppgaver.

Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie på omkring 150 sider i vanlig oktav.

Pensum.

I denne epokelesnaden skal det m. a. vere høvelege originaltekster og bilete, og bokskrivaren bør rettleie om arbeidstilfang og pedagogiske hjelperåder.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie på omkring 150 sider vanlig oktav.

Framstillingen i samfunnslæren bør være slik at den rolle som samfunnsøkonomien og stats- og kommuneinstitusjonene spiller i moderne samfunnsliv, kommer tydelig fram, og slik at den legger vilkårene til rette for en undervisning etter arbeidsskoleprinsippet.

Her kan en ellers uten skade skjære ned »det litterære stoffet« som blir framstilt i sammenheng i litteraturhistorien.

— Læreboka i antikkens kultur- og samfunnshistorie bør være skrevet i en enkel, skildrende form og ikke være på mer enn om lag 200 sider.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Her kan en ellers uten skade skjære ned «det litterære stoffet» som blir framstilt i sammenheng i litteraturhistorien.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

Ein redaktør bør knyte dei 4 epokane saman med stutte oversyn, som gjev hovudliner i voksteren mellom epokane, slik at epokelesnaden både kan gje innhogg og utsyn og dei viktigaste data i verdshistoria fram til 1815.

Læreboksforfatteren må legge vekt på å få læreboka i verdenshistorien slik at den taler både til følelse og fantasi hos elevene og skaper interesse omkring emnet.

Pensum.

Dersom emnet er slik at ein kan dra rikshistoriske eller ålmennhistoriske slutningar av det, bør ein ta seroppgåva før læreboksgjennomgåinga.

Arbeidsplan.

Dessutan les ein læreboka i samfunnslære, læreboka i verdshistorie frå 1815 til vår eiga tid og læreboka i nordisk historie frå 1815 til våre dagar.

Arbeidsplan.

Grunnboka skal hjelpe elevane til å knyte epokane saman, til å setje dei i rett historisk samanheng og til å skape rett historisk perspektiv.

Han bør samle framstillingen mest mulig om de store hendinger og personligheter.