Norigs soga for skule og heim

Emner

• Fagstoff

  • Historie

    Generelt2 sider

    VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

    Nokre stader vilde bønderne gjeva mange pengar, naar dei kunde faa vera utan prestar, og mange prestegjeld var prestelause aar etter aar, og folk sokk ned i villskap og raaskap.

    VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661. › 1. Norig etter 1814.

    87 Folkeupplysningi gjorde store framstig i det 19de hundradaaret.

    I andre bøker og planer

    • Norge fra vikingtiden til slutten av dansketiden14 sider

      … same teke inn meir av soga um Olav den heilage, som dugande lærarar hev bede meg um; andre stader, og helst i den nyare soga, er eit og anna umgjort og lagt til, so boki skulde verta lettare og meir upplysande, og naar ho no tridje gongen kjem ut, i ein bunad som eg vonar ho fær hava lenge, ynskjer …

      I. Norig i smaarike.

      I. Norig i smaarike. Den eldste tid kjende folk her i landet ikkje til jarn og staal; men dei gjorde seg øksar, knivar og andre reidskapar av stein og bein. Denne tidi kallar dei steinalderen. Daa var det faa folk, og dei livde av veiding og fiske. So kom bronsealderen, daa folk gjorde seg vaapn og verkty av bronse, det …

      Også side 13, side 16, side 28, side 37, side 39, side 43, side 47, side 48, side 58, side 62, side 67, side 75

      I andre bøker og planer
    • Norsk historie13 sider

      Men korleis ein no tek det, so lyt det plent vera so, at borni vert glade i soga.

      I. Norig i smaarike.

      Den eldste tid kjende folk her i landet ikkje til jarn og staal; men dei gjorde seg øksar, knivar og andre reidskapar av stein og bein. Denne tidi kallar dei steinalderen.

      Også side 11, side 12, side 15, side 35, side 41, side 45, side 65, side 75, side 85, side 90, side 96

      I andre bøker og planer
    • Nasjonsbygging etter 18147 sider

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      Sidan fekk ho Erik av Pommern vald til konge baade i Danmark og Sverike, og i Kalmar vart han krynt til konge yver alle tri riki (1397).

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      Men det norske folket heldt seg likevel til dei gamle norske logerne, og meinte at kongedømet no som fyrr laut gaa i arv, likso vel som gardarne, og soleis vart det og; den oldenborgske kongeætti hadde landet alt til 1814.

      Også side 75, side 80, side 84, side 87, side 96

      I andre bøker og planer
    • Nordisk historie

      Generelt5 sider

      I. Norig i smaarike.

      … mest upplyste som vandra ut. Harald tok gardarne deira; sume gav han hersarne til aa bruka, og sume lét han aarmenner (gardsfutar) driva til inntekt aat seg. Nordmennerne skipa ein fristat paa Island, og i den randde stormennerne. Dei megtugaste hovdingarne sette upp hov paa gardarne sine; dei var gôdar og stod fyre blotingi. Gôden pemnde ut domsmenner i sitt …

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      … smelta tri land ihop, det som han og Margreta hadde stridt for, miste han hugen til aa styra, för ut av landet med rigsskattarne og sette seg ned paa Gotland, og so vart han avsett. ' Kristoffer av Bayern (1442—948), systerson til Erik, vart no konge i alle tri landi; men han laut taka det paa ein annan maate; han …

      Også side 65, side 68, side 96

      I andre bøker og planer

      • Stockholms blodbad1 side

        VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

        56 bispar og 13 riksraadar. Det var skolande regn; blod og vatn rann som smaa bekkjer, og ugjerningi vart kalla »det stokkholmske blodbad«. Sidan lét han drepa endaa fleire, for han vilde gjera ende paa det svenske stormannsvelde. Men Gustav Vasa, son til ein av dei halshogne, fekk fyrst Dalarne og sidan heile Sverike til aa reisa seg mot honom, …

        I andre bøker og planer
    • Reformasjonen4 sider

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      Kristian 3 (1537—59) hadde høyrt Lauter paa riksdagen i Vorms, og paa ein riksdag i Kjøpenhamn 1536 fastsette han og adelen at kyrkjestellet skulde umskipast etter Luters læra baade i Danmark og Norig.

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      Dei danskarne som fekk embætte i Norig, brukte dansk; ved reformasjonen kom det danske maalet inn i skule og kyrkja, og dansk vart difor bokmaal.

      Også side 68, side 96

      I andre bøker og planer
    • Befolkning og migrasjon2 sider

      I. Norig i smaarike.

      … Derifraa gjorde dei vikingferder til Norig; men so tok Harald vest med ein her og la under seg Hjaltland og Orknøyarne og sette ein jarl yver deim. Daa vende utvandringsstraumen seg mot Island. Island vart funne av nokre som skulde til Færøyarne, men tok for langt mot nord. Dei kalla det Snøland, for di der var snø paa fjelli. Sidan …

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661. › 1. Norig etter 1814.

      Folketalet er meir enn 2-gonger so stort som i 1814, endaa mange hev reist til Amerika.

      I andre bøker og planer
    • Kielfreden2 sider

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      … og venta hjelp av Napoleon, so han skulde sleppa aa gjeva fraa seg landet; men daa Napoleon tapte slaget ved Leipzig, drog Karl Johan inn i Holstein med ein her av svenskar og russar, og den 14de januar 1814 saag kong Fredrik seg nøydd til aa avstaa til den svenske kongen heile Norig, so nær som Island, Grønland og Færøyarne.

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661. › 1. Norig etter 1814.

      Karl Johan hadde lova i Kiel-freden at Norig skulde taka paa seg noko av den dansk-norske riksgjeldii Danskarne kravde 12 millionar krunor, og stormagterne vilde dei skulde faa det; men nordmennerne meinte det "kom ikkje deim ved, som aldri hadde godkjent Kiel-freden.

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Svolder2 sider

      I. Norig i smaarike.

      … dei hadde mist denne gjæve kongen. Mange meinte han hadde symt i land og vilde koma att. Eirik jarl (1000—16), Svein Tjugeskjegg og Olav Skautkonung skifte Norig millom seg etter slaget ved Svolder; men . kongarne lét kvar sin lut styra av Eirik jarl og Svein, bror hans. Jarlarne heldt dei gamle logerne og styrde godt. Dei var kristne, men …

      I. Norig i smaarike.

      Jemtarne hadde sidan Svolder-slaget stade under sviakongen; men Øystein let dei gjævaste av deim faa venegaavor, og minte deim um at

      I andre bøker og planer
    • Den franske revolusjon1 side

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      … og Vardøy vart grunnlagde. I kvar bygd og by vart det innsett forliksnemnder, som skulde faa folk til aa forlika seg og lata vera aa trætta. Den franske revolusjon (riks-umvelting) braut ut 1789. Dei undertrykte fransmennerne reiste seg og vilde korkje vita av adel eller presteskap. Dei avliva kongen sin og gjorde Frankrike til ein fristat. Daa vart mange kongar …

      I andre bøker og planer
    • Den store nordiske krig1 side

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      … ogso einvaldsmagti si til aa leiga ut tusund paa tusund norske og danske hermenner til andre kongar, og tok sjølv pengarne. Son og sonarson hans gjorde det same. Den store nordiske ufreden. …

      I andre bøker og planer
    • Gravhaug1 side

      I. Norig i smaarike.

      Dei hadde bygt upp ein gravhaug av stokk og stein.

      I andre bøker og planer
    • Gyldenløvefeiden1 side

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      I Norig vart denne ufreden kalla »Gyldenløvefeiden«, etter statthaldaren.

      I andre bøker og planer
    • Imperialisme1 side

      I. Norig i smaarike.

      … at magti deira minka, og daa Olav refste deim likso strengt som smaafolk, naar dei braut logerne, vart dei hatige paa honom. Paa den tid hadde Knut den megtige lagt under seg England, og no sende han bod til kong Olav, at han skulde verta mannen hans og svara skatt, so som jarlarne hadde gjort. Men Olav svara: »Eg vil …

      I andre bøker og planer
    • Julirevolusjonen1 side

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661. › 1. Norig etter 1814.

      … men med eitt gav grunnlogi deim største magti, i di det skulde veljast fleire stortingsmenner fraa landet enn fraa byarne. Dei fyrste aari valde dei helst embættsmenner; men etter juli-revolusjonen i Frankrike (1830) dukka nye fridoms-tankar upp, og no tok bonden til aa reisa paa seg og vilde hava ei hand med i styret. I 1833 møtte det ikkje mindre …

      I andre bøker og planer
    • Kalmarkrigen1 side

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      Kristian fekk ufred med Sverike, for di den svenske kongen, Karl 11, vilde hava Finnmarki. I denne ufred tok Kristian Kalmar by og festning; difor vart det kalla Kalmar-krigen.

      I andre bøker og planer
    • Opplysningstiden1 side

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      … hadde han gran og fjell, til minne um Norig, og paa sine gamle dagar la han seg etter gamallnorsk. Han døydde i Kjøpenhamn (1754) og vart gravlagd i Sorø. Upplysningstidi. 1 heile Europa hadde einvaldskongar og adelsmenner lenge livt i glans og gleda, og folket i trældom og myrker; men ved midten av det 18de hundradtalet var det fleire, helst …

      I andre bøker og planer
    • Slaget paa Re (1177)1 side

      I. Norig i smaarike. › 17. Ufred innanlands i Norig 1180–1240.

      Desse sogorne gjeng fraa den eldste tid til slaget paa Re 1177.

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Leipzig 18131 side

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      … sette Fredrik 6 den dansk-norske krunprins Kristian Fredrik til riksstyrar i Norig, og venta hjelp av Napoleon, so han skulde sleppa aa gjeva fraa seg landet; men daa Napoleon tapte slaget ved Leipzig, drog Karl Johan inn i Holstein med ein her av svenskar og russar, og den 14de januar 1814 saag kong Fredrik seg nøydd til aa avstaa til …

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Nesjar1 side

      I. Norig i smaarike.

      … men dei andre vilde reisa upp att ætti hans Harald Haarfagre, og so svor dei kong Olav truskap alle ihop. Vaaren etter vann han yver Svein jarl i sjøslaget ved Nesjar (no Brunlanes); Svein flydde til Sverike og døydde um hausten, og no vart Olav konge yver heile landet. Men um vinteren kom der sendemenn fraa sviakongen og kravde skatt …

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Nisaa1 side

      I. Norig i smaarike.

      Sidan vart det avtala at kongarne skulde halda eit hovudslag ved Nisaa.

      I andre bøker og planer
    • Trettiårskrigen1 side

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      … nordmenner. Den tyske keisaren vilde tvinga protestantarne til aa gaa yver til den katolske kyrkja. Daa vart det ufred, og den varde i 30 aar og er difor kalla trettiaars-krigen. Kristian for til Tyskland med ein her og vilde hjelpa protestantarne; men han rauk i eit slag, og fienden herja heile Jyllandt Daa laut Kristian gaa inn paa fred og …

      I andre bøker og planer
    • Verdenshistorie1 side

      I. Norig i smaarike

      Verdenshistorie med kirkehistorie for folkeskolen, godkjendt ved kungelig resolution, 0.70.

      I andre bøker og planer
  • Samfunn og politikk

    • Kunnskap om samfunnsordenen6 sider

      No la Sverre under seg heile landet. Smaafolk hadde hjelpt honom til magti, og no hjelpte han deim upp. Nokre fekk gode gardar, andre vart

      I. Norig i smaarike. › 17. Ufred innanlands i Norig 1180–1240.

      Av Frosta- og Gulatingslogi og nye paabod gjorde Magnus difor ei log for heile landet, og lagtingi vedtok den.

      Også side 48, side 71, side 76, side 93

      I andre bøker og planer
    • Arbeids- og næringsliv2 sider

      I. Norig i smaarike.

      Næringsvegarne var jordbruk, fe-avl, veiding, fiske, og handel.

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      … som vart sjølveigarar. Daa einveldet vart innført, aatte knapt tridjeparten av bønderne dei gardarne som dei budde paa; men no var meir enn halvparten av deim sjølveigarar, og ved det gjekk jordbruket fram. Den rett-truande tidi. Etter reformasjonen vilde nokre fyrstar og teologar umgjera den luterske læra, so ho betre skulde samstava med den reformerte; andre vilde faa henne til …

      I andre bøker og planer
    • Industrisamfunn1 side

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661. › 1. Norig etter 1814.

      Allvisst gjeng det fram i byarne, der det er mest verksdrift.

      I andre bøker og planer
    • Internasjonale samfunnsforhold1 side

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      Hollendingarne hjelpte deim, for dei vilde sleppa Øresunds-tollen.

      I andre bøker og planer
    • Skole1 side

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661. › 1. Norig etter 1814.

      Stortinget vedtok (1827) at det skulde vera ein fast skule ved kvar hovudkyrkja, og elles so mange umgangsskular som det turftest.

      I andre bøker og planer
    • Økonomi og arbeidsliv1 side

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      Ved alle desse sal var det mange leiglendingar som vart sjølveigarar.

      I andre bøker og planer
  • Geografi

    • Jordbruk3 sider

      Etter denne synsmaaten hev eg i mange aar paa folkeskulen freista aa finna ut kva som best kann setja liv i skuleborni; men fyrst no vaagar eg aa gjeva dette ut som bok.

      I. Norig i smaarike.

      Det var tjukk skog baade paa sletterne og i dalarne langt upp etter fjellil men federne vaare rudde skogen og dyrka seg aakrar og engjar.

      Også side 5

      I andre bøker og planer
  • Religion, livssyn og filosofi

    • Loke1 side

      I. Norig i smaarike.

      Löke var teken upp millom æserne, endaa han var av trollætt. Han var fager, men sløg og vond.

      I andre bøker og planer
    • Valhall1 side

      han bur i Valhall, som hev yver 500 dører

      I. Norig i smaarike.

      Han bur i Valhall, som hev yver 500 dører, og kvar er so stor at 80 brynjeklædde menner kann gaa jamsides igjenom.

      I andre bøker og planer
    • Yggdrasil1 side

      I. Norig i smaarike.

      Kvar dag heldt dei ting under aski Yggdrasil, som er det gjævaste av alle tre.

      I andre bøker og planer
  • Litteratur

    Generelt1 side

    VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661. › 1. Norig etter 1814.

    86 stort paa ordelaget. Sidan tok ymse norske diktarar til aa bruka norske ord og vendingar, allvisst naar dei skreiv um bonden, so bokmaalet fekk ein norskare sving. Millom deim var Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen, som no er namngjetne i heile Europa. Men likevel skriv mange av diktarane so dansk, at det høver best for deim aa prenta bøkerne …

    I andre bøker og planer

    • Norsk og utenlandsk litteratur i leseopplæringen1 side

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661. › 1. Norig etter 1814.

      Etter 1814 tok mange til aa kalla det innførde danske bokmaalet norsk; men Vergeland heldt fram at nordmennerne ikkje kunde vera tente med eit bokmaal som berre i namnet var norsk; dei laut hava eit verkeleg norsk maal, og det var aa finna hjaa bonden, som var den rette ervingen etter dei gamle gjæve nordmennerne.

      I andre bøker og planer
  • Natur, kropp og helse

    • Sykdom1 side

      I. Norig i smaarike. › 17. Ufred innanlands i Norig 1180–1240.

      Sverre lét daa dei sjuke baglarne faa røkt og tilsyn som det var hans eigne menner.

      I andre bøker og planer
• Ferdigheter og arbeidsmåter

  • Lesing

    Generelt1 side

    VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661. › 1. Norig etter 1814.

    Alt ifraa han var liten, hadde han hug til lesing, og daa han var 18 aar, vart han umgangs-skulelærar.

    I andre bøker og planer

    • Lese1 side

      I. Norig i smaarike. › 17. Ufred innanlands i Norig 1180–1240.

      Dei las i bibelen ! og andre gudelege bøker aat honom.

      I andre bøker og planer
  • Undervisning og arbeidsformer

    • Lek2 sider

      I. Norig i smaarike.

      Keisaren baud Sigurd 6 skippund gull, eller ein leik som kosta likso mykje. Sigurd valde leiken.

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

      Eg gjev Kristiania den handelsretten som det er søkt um.« ; Attpaaskatten. medrik 5 (1746 – 66) tok att forbodet mot dans og skodespel, og sjølv livde han i sus og dus, so han gjorde ende paa femteparten av det som kom inn i rikskassa.

      I andre bøker og planer
  • Kilder og studieteknikk

    • Elevgjenfortelling1 side

      Eg vonar borni lett vil kunna fortelja det meste av dette, naar dei fyrst fær høyra det av læraren og sidan lesa det nokre gonger; men det som ikkje endefram er sogor, men t.

      I andre bøker og planer
  • Skriving

    • Skrive1 side

      Skulde ein ikkje vinnast paa alt, kann ein springa yver det som stend med mindre prent, eller berre lesa det innanaat.

      I andre bøker og planer
• Andre emner

  • 17de-mai-strid1 side

    VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661. › 1. Norig etter 1814.

    … stødt vart dei forkasta. Desse forslag førde berre til at nordmennerne sette meir pris paa fridomen enn fyrr, og meinte det var tryggast aa verja trutt om grunnlogi. : I 7de-mai-stridd At nordmennerne hadde lært aa setja pris paa det frie styret, vilde dei syna med det at dei heldt fest paa grunnlogsdagen 17de mai. Karl Johan forbaud dette; men …

    I andre bøker og planer
  • Ask (første mann i skapelsesfortellingen)1 side

    I. Norig i smaarike.

    Fraa Ask og Embla er alle folk ætta.

    I andre bøker og planer
  • Audhumbla1 side

    I. Norig i smaarike.

    … snø, og fraa ein brunn der rann det ut mange iskalde eiter-aaer. Rimet av deim møtte gneistarne fraa eldheimen i Ginnungagap, og ved dette vart jôtunen Yme og kui Audhumbla til. …

    I andre bøker og planer
  • Einveldets innføring i Danmark 16601 side

    VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

    … Norig ander dansk-norske einvaldskongar 1660—1814. Einveldet vørt innført 1660. Etter ufreden stod det ille til, helst i Danmark. Kassa var tom, so hepen og embættsmennerne ikkje kunde faa løni si. Til aa faa pengar, kalla Fredrik saman …

    I andre bøker og planer
  • Fenrisulven1 side

    I. Norig i smaarike.

    … Han var fager, men sløg og vond. Tidt hjelpte han æserne med gode raad, men likte best aa gjera deim skade og hjelpa jôtnarne. Han hadde tri fæle born, Fenresulven, Midgardsormen, og Hel. serne venta seg ikkje anna enn vondt av deim; difor batt dei ulven paa ein holm; men dei fekk ikkje leggja band paa honom, utan ein av …

    I andre bøker og planer
  • Forliket i Moss1 side

    VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

    Kristian Fredrik meinte ein blodig ufred berre vilde vera til skade, og gjekk difor inn paa forlik i Moss (den 14de august).

    I andre bøker og planer
  • Frigg1 side

    I. Norig i smaarike.

    Frigg, kona til Odin, er den! fremste av aasynjorne.

    I andre bøker og planer
  • Frøya1 side

    I. Norig i smaarike.

    … ser 100 mil, og høyrer graset gror, og naar han blæs i Gjallarhornet, ljomar det yver heile verdi. Frigg, kona til Odin, er den! fremste av aasynjorne. Frøya er gydja for kjærleik. Tysdagen heiter etter Tyr, onsdagen etter Odin, torsdagen etter Tor, og fredagen etter Frøya, men sundagen etter soli, maandagen etter maanen, og laurdagen etter laug eller vask. Det …

    I andre bøker og planer
  • Gulatinget1 side

    I. Norig i smaarike.

    … den andre vart stam, so dei berre lo aat honom, og den tridje so haas, at ingen kunde høyra honom. Daa laut folk lata seg kristna. Paa Gulatinget lova hovdingarne aa taka kristendomen, so framt han vilde hjelpa upp ætti deira og gifta Aastrid, syster si, med Erling Skjalgsson, som dei meinte var beste mannsemnet i Norig. Olav og Aastrid …

    I andre bøker og planer
  • Henrettelsen av Johan Struensee1 side

    VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

    Sidan dømde dei honom fraa livet. Fyrst hogg dei høgre handi av honom, og so hovudet (1772).

    I andre bøker og planer
  • Innføringen av eneveldet i Danmark-Norge1 side

    VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

    … Norig ander dansk-norske einvaldskongar 1660—1814. Einveldet vørt innført 1660. Etter ufreden stod det ille til, helst i Danmark. Kassa var tom, so hepen og embættsmennerne ikkje kunde faa løni si. Til aa faa pengar, kalla Fredrik saman …

    I andre bøker og planer
  • Midgardsormen1 side

    I. Norig i smaarike.

    … var fager, men sløg og vond. Tidt hjelpte han æserne med gode raad, men likte best aa gjera deim skade og hjelpa jôtnarne. Han hadde tri fæle born, Fenresulven, Midgardsormen, og Hel. serne venta seg ikkje anna enn vondt av deim; difor batt dei ulven paa ein holm; men dei fekk ikkje leggja band paa honom, utan ein av deim …

    I andre bøker og planer
  • Nanna (Balders kone)1 side

    I. Norig i smaarike.

    … ut. Hermod, sveinen hans Odin, baud seg til; han steig paa Sleipne og reid av garde. serne stopla upp eit baal paa skipet hans Balder og brende liket der. Daa Nanna, kona hans, saag det, brast hjarta hennar, so dei laut brenna henne paa same baalet. Hermod reid 9 næter gjenom myrke og djupe dalar. Daa han kom til Helgrindi, …

    I andre bøker og planer
  • Nanna (norrøn mytologi)1 side

    I. Norig i smaarike.

    8 hoppa høgt yver grindi. Hermod reid til halli hennar Hel og gjekk inn. Balder og Nanna sat i høgsætet, og saag ut som skuggar. Hermod var der um natti, og um morgonen tala han um kor stor graat det var paa æserne, og bad Hel um at Balder maatte faa koma upp att til Aasgard. Hel lova det, dersom …

    I andre bøker og planer
  • Nedlegginga av det norske riksrådet1 side

    VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

    59 i at det norske riksraadet vart nedlagt; dette hadde lenge havt liten vyrdnad. Men landet vart rekna som eit eige rike heretter som fyrr, og folket fekk hava sine gamle loger. Men danske adelsmenner fekk alle léni, og no vilde dei ogso taka gardarne fraa dei norske bønderne og trykkja deim ned i trældom, soleis som dei hadde gjort …

    I andre bøker og planer
  • Skottekrigen (skattehistorisk tidsgrense)1 side

    VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661. › 1. Norig etter 1814.

    Lappland eller halvøyi Kola var i gamle dagar eit skattland under Norig, og so langt fram i tidi som til Skottekrigen svara lapparne jamnan skatt til den norske kongen.

    I andre bøker og planer
  • Sleipne1 side

    I. Norig i smaarike.

    … sit tvo ramnar; kvar morgon fyk dei ut og fer jordi rundt, og ut pan dagen kjem dei att med tidend fraa alle land. Den graae hesten hans heiter Sleipne og hev aatte bein; paa den rid han likso fort i lufti og paa sjøen som paa landjordi. Til Odin i Valhall kjem alle dei som gjer rett og fell …

    I andre bøker og planer
  • Strid um kongeval i Danmark og Norig 1533–15371 side

    VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark. 1619 –1661.

    … fraa Danmark. Desse utlendingarne vann visstnok innflutte danskar og tyskar for den luterske læra; men dei norske bønderne heldt seg til bisparne og prestarne, som kalla henne rang-læra. Strid um kongeval (1533–37). Daa Fredrik 1 døydde, vilde den danske adelen hava son hans, hertug Kristian av Holstein, til konge; men borgarar og bønder vilde hava Kristian 2, som dei meinte …

    I andre bøker og planer
  • Trym (tursedrott)1 side

    I. Norig i smaarike.

    … etter, men fekk ikkje drepa honom. So gav han Hyme eit drag under øyra med knytte neven, so han stupte yver bord, og sjølv vassa han i land. ⁶ Trym, tursedrotnen, stal hamaren hans Tor og gøymde han, 8 mil under jordi, og han vilde ikkje koma att med han, utan han fekk Frøya til kona. Frøya vart sint, daa …

    I andre bøker og planer
  • Vile (Odins bror)1 side

    I. Norig i smaarike.

    … Kui sleikte dei salte rimklumparne, og daa kom der upp ein stor, sterk og fager mann; han fekk-ein son, som heitte Bur, og Bur hadde tri søner: Odin og Vile og Ve. Dei drap Yme og drog kroppen hans ut i Ginnungagap. Blodet gjorde dei til hav, kjøtet til jord, beini til berg, haaret til skog, skallen til himmel, og …

    I andre bøker og planer

Personer

• Karl XIV Johan9 sider

  Daa han var 16 aar, vart han soldat, og daa revolusjonen braut ut, heldt han seg til jakobinarne, som var dei stridaste av alle. I revolusjonskrigen steig han upp til general, og førde herar i Belgia, Tyskland og Italia.

  Også side 75, side 77, side 79, side 80, side 81, side 84, side 91, side 96

  I andre bøker og planer
• Olav den hellige9 sider

  teke inn meir av soga um Olav den heilage

  Også side 22, side 26, side 27, side 28, side 29, side 30, side 31, side 96

  I andre bøker og planer
• Harald Hårfagre8 sider

  Harald Haarfagre (860—9830) var 10 aar gamall daa Halvdan Svarte, far hans, døydde.

  Også side 12, side 13, side 14, side 15, side 23, side 48, side 84

  I andre bøker og planer
• Harald Hardråde6 sider

  Olav den heilage Harald Sigurdsson Hardraade l Magnus den gode Olav Kyrre Magnus Berrføtt

  Også side 28, side 31, side 32, side 33, side 34

  I andre bøker og planer
• Einar Tambarskjelve5 sider

  Einar Tambeskjelvar skaut paa Eirik jarl; den fyrstefpili gjekk yver hovudet hans, og den andre millom armen og sida paa honom

  Også side 22, side 30, side 31, side 33

  I andre bøker og planer
• Erling Skjalgsson5 sider

  Paa Gulatinget lova hovdingarne aa taka kristendomen, so framt han vilde hjelpa upp ætti deira og gifta Aastrid, syster si, med Erling Skjalgsson,

  Også side 20, side 25, side 26, side 28

  I andre bøker og planer
• Håkon 5. Magnusson5 sider

  Haakon Magnusson den eldre (1299–1319), bror hans Eirik, hadde yvertaket i striden med Danmark; den danske kongen laut

  Også side 48, side 49, side 52, side 96

  I andre bøker og planer
• Håkon Håkonsson5 sider

  Gutorm. Haakon Haakonsson.

  Også side 44, side 45, side 47, side 96

  I andre bøker og planer
• Magnus Barfot5 sider

  Olav den heilage Harald Sigurdsson Hardraade l Magnus den gode Olav Kyrre Magnus Berrføtt

  Også side 35, side 37, side 38, side 46

  I andre bøker og planer
• Magnus Lagabøte5 sider

  Haakon den unge. Magnus Lagabøtar.

  Også side 47, side 61, side 64, side 96

  I andre bøker og planer
• Margrete I5 sider

  Margreta

  Også side 48, side 50, side 51, side 52

  I andre bøker og planer
• Sigurd Jorsalfar5 sider

  Øystein og Sigurd Jorsalafar (1103–30) vart kongar etter Magnus Berrføtt, far deira

  Også side 36, side 37, side 40, side 41

  I andre bøker og planer

Steder

• Norge44 sider

  Alle budde paa gardar. Byar fanst det ikkje. Federne vaare vart kalla norrøne menner eller nordmenner, og landet Norig (Noregr), det er nordvegen eller nordlandet.

  Også side 11, side 13, side 15, side 19, side 20, side 23, side 25, side 27, side 28, side 30, side 32, side 35, side 36, side 37, side 38, side 41, side 46, side 47, side 48, side 49, side 50, side 51, side 53, side 56, side 57, side 58, side 59, side 60, side 61, side 62, side 63, side 65, side 71, side 72, side 73, side 74, side 75, side 76, side 79, side 84, side 91, side 93, side 96

  I andre bøker og planer
• Danmark30 sider

  Sverike hadde lenge vore eit rike, Danmark ogso eit

  Også side 15, side 19, side 21, side 22, side 28, side 32, side 36, side 37, side 38, side 42, side 44, side 47, side 49, side 50, side 51, side 54, side 56, side 57, side 61, side 62, side 63, side 64, side 72, side 74, side 75, side 79, side 81, side 86, side 87

  I andre bøker og planer
• Trondheim22 sider

  Han vann slag etter slag og la under seg Trondheim, det er landet kring Trondheims-

  Også side 15, side 20, side 28, side 30, side 31, side 33, side 40, side 41, side 42, side 44, side 45, side 49, side 53, side 57, side 60, side 63, side 64, side 67, side 69, side 75, side 86

  I andre bøker og planer
• Sverige20 sider

  Sverike hadde lenge vore eit rike, Danmark ogso eit

  Også side 19, side 28, side 35, side 41, side 48, side 49, side 50, side 51, side 56, side 60, side 61, side 62, side 63, side 67, side 73, side 74, side 75, side 80, side 91

  I andre bøker og planer
• Oslo15 sider

  Harald la grunnen til byen Oslo, og budde tidt der; han vilde soleis binda Viki fastare til dei andre landsluterne

  Også side 39, side 40, side 45, side 53, side 59, side 60, side 66, side 69, side 73, side 79, side 81, side 88, side 91, side 94

  I andre bøker og planer
• Bergen13 sider

  Harald fekk hjelp fraa Danmark og fanga Magnus i Bergen.

  Også side 39, side 40, side 42, side 43, side 45, side 49, side 51, side 53, side 59, side 60, side 88, side 94

  I andre bøker og planer
• England13 sider

  mange sette seg ogso ned i Skotland og England

  Også side 13, side 19, side 22, side 27, side 28, side 33, side 72, side 73, side 74, side 82, side 85, side 88

  I andre bøker og planer
• Island9 sider

  Island vart funne av nokre som skulde til Færøyarne, men tok for langt mot nord.

  Også side 13, side 20, side 40, side 45, side 46, side 58, side 75, side 85

  I andre bøker og planer
• København8 sider

  Kjøpenhamn

  Også side 57, side 58, side 62, side 63, side 69, side 72, side 86

  I andre bøker og planer
• Tyskland8 sider

  og reid landvegen gjenom Ungarland og Tyskland til Danmark; den danske kongen gav honom eit skip, og med det for han til Norig.

  Også side 50, side 51, side 59, side 61, side 62, side 74, side 88

  I andre bøker og planer
• Akershus slott og festning7 sider

  Haakon bygde borgerne Akershus, Baahus og Vardøyhus.

  Også side 54, side 56, side 57, side 60, side 66, side 72

  I andre bøker og planer
• Skottland7 sider

  mange sette seg ogso ned i Skotland og England

  Også side 12, side 19, side 35, side 38, side 53, side 61

  I andre bøker og planer

Verk

• Sigurd Slembe4 sider

  Sigurd Slembe.

  Også side 38, side 39, side 96

  I andre bøker og planer
• Gulatingslogi2 sider

  Haakon gjorde logerne betre og lét Gulatingslogi gjelda for alle fylki vestanfjells

  Også side 47

  I andre bøker og planer
• «Odin»1 side

  Frigg, kona til Odin

  I andre bøker og planer
• Adelslogi i Norig1 side

  adelslogi

  I andre bøker og planer
• Arne1 side

  dei mest lesne baade i by og bygd

  I andre bøker og planer
• Bjarkemål1 side

  Tormod song Bjarkemaalet dei kallar

  I andre bøker og planer
• Brand1 side

  Etter ein brand flutte dei bispesætet fraa Stavanger til Kristiansand.

  I andre bøker og planer
• Den yngre Edda1 side

  Snorre hev ogso skrive ei lærebok i skaldekunst, og den er kalla Edda eller »den yngre Eddaæ«.

  I andre bøker og planer
• Det nye testamentet1 side

  Det nye testamentet er prenta paa norsk

  I andre bøker og planer
• Dølen1 side

  »Dølen, der han skreiv um emne av alle slag, og synte kor ledugt og friskt og rikt det norske maalet var.

  I andre bøker og planer
• Ferdaminne1 side

  »Storegut« og »Ferdaminni er dei best kjende bøkerne hans.

  I andre bøker og planer
• Frostatingslogi1 side

  Frostatingslogi for alle fylki nordanfjells.

  I andre bøker og planer