Læreplanatlas

Elevgjenfortelling emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1805Undervisningsplan for kathedralskolerne (1805)

Ved denne hele Underviisning anstilles idelig Igientagelse, deels mundtlig ved Spørgsmaal af Læreren og sammenhængende Fortælling af Disciplene, deels skriftlig.

Histories. 17 NB
1877Undervisningsplan for Kristiania stift (1877)

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Hvad Læreren har fortalt, gjengives af Børnene, som faa det tilsvarende Stykke i Læsebogen til Gjennemlæsning hjemme og til Gjengivelse i næste Time.

Samfunnsfags. 7 NB
Alle 4 sitater
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

For at blive optaget i Middelskolens første Klasse maa Discipelen kunne gjengive nogle af de vigtigere fædrelandshistoriske Fortællinger.

Histories. 16 NB
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Som overgang til mere selvstændigt arbeide kan man lade eleverne forberede sig paa at give en kort gjengivelse af et bestemt stykke, først mundtlig paa skolen og siden skriftlig paa skolen eller hjemme, og endelig kan man lade dem udføre skriftlig gjenfortælling hjemme paa egen haand.

Norsks. 43 NB
Alle 8 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

De skriftlige øvelser bør i tilfælde først bestaa i at gjengive paa landsmaal simple fortællinger eller skildringer, som eleven har læst paa bogmaalet (eller paa oldnorsk).

Norsk1903 s. 16 NB
1911Middelskolen (1911)

85 times lekse, og særlig her gjælder det at la elevene faa øve sig i at fortælle.

Histories. 85 NB
1921Treårig middelskole (1921)
«I skoleårets siste kvartal skrives hver uke en lett gjenfortelling.»
Histories. 4 NB

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

Norsks. 2 NB
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Borni må ikkje få lov å pugga leksone utanåt, dei skal gjeva forteljingane att fritt og naturleg på sitt eige målføre.

✓
Histories. 42 NB

MÅL

Barna må ikke få lov til å pugge leksene utenat, de skal gi igjen fortellingene fritt og naturlig på sin egen dialekt.

Histories. 41 NB
1925Middelskolen (1925)

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

Norsks. 12 NB
Alle 4 sitater
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

MÅL › 7. klasse.

Barna må ikke få lov til at pugge leksene utenat, de skal gi igjen fortellingene fritt og naturlig.

✓
Historie7. klasse.s. 37 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga. Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.

Norsk1940 s. 48 NB

I. Mål.

1 Del tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga. Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.

Norsk1964 s. 46 NB

III. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

Historie
Alle 97 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IX. Plan for g. skoleår.

Referer og diskuter et opptak i kringkastingsserien «Storting og styringsverk».

Samfunnsfag1966 s. 159 NB

IX. Plan for g. skoleår.

Gjengi innholdet i en bok om a) samer, b) eskimoer, c) negrer i Afrika, d) negrer i Amerika.

Samfunnsfag1966 s. 159 NB
Alle 3 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 231 NB
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«b) sammendrag ved en eller flere elever»
Samfunnsfags. 108 (utledet) NB
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

OG I OG PÅ HAVET

Det er såleis viktig å trene elevane i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, slik at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein tekst ved hjelp av nøkkelord 0.1.

Samfunnsfags. 212 NB

ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 212 NB
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. Arbeidsteknikk

27 Sak/situasjonsbestemte oppgaver: Saklig skildring av ulik art Oversettelse Referat (fra tekster, båndopptak, foredrag, diskusjon) Rapport, resymé Kommentar (til tekster og båndopptak) Oversikt Personlig pregede fremstillinger: Skildring, skisse Fortelling Leserbrev Oversettelse Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri» humoreske Resonnerende fremstillinger: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller dokumenterende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: …

Norsk1974 s. 27 NB

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… få praktiske øvingsoppgåver som set dei i ein bestemt skrivesituasjon. (Skrivesituasjon: Ein tilpassar det ein skriv etter det ein veit om informasjonsbehovet hos mottakaren.) Referat frå klassediskusjon. Referat frå mote i elevrådet/ungdomslaget. Rapport om studiebesøk. Rapport om ei tenkt forretningsreise. Rapport om ei trafikkulykke. Til punkt 3.2.2.2. i emnelista, referat i konsentrert form av lesen tekst Denne oppgåvetypen må ein …

Norsks. 58 NB

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.2. Skriftlege øvingar

Referat og rapportar bygde på lesen tekst eller med emne frå opplevingar eller røynsler hos elevane 3.2.2.2. Referat i konsentrert form av eit lese stykke (precis-writing)

Norsks. 54 NB
Alle 11 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

Få trening i å gi att i samanheng, greie ut, forklare og skildre -venje seg til å vente på tur, ta ordet og gi det frå seg i større grupper, delta i møte, handle i samsvar med melding

Norsks. 117 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

… og andre forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar dei har laga sjølv, vere med i skodespel, lage replikkar og ta del i framføringar med seg sjølv eller med dokker …

Norsks. 119 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lytte og tale

… skal elevane arbeide med tekstar som tek opp konfliktar dei kan kjenne seg att i. Utforske vennskap og uvennskap, rettferd og urettferd, krangel og forsoning gjennom diskusjon, improvisasjon og rollespel høyre og fortelje eventyr, fablar, mytar og segner, også frå fjerne himmelstrok gi att og lage dramatiseringar av forteljingar, og eventuelt formidle dei med video eller kassettspelar SIDE 119 NORSK

Norsks. 119 NB
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gje att mytar, segner og eventyr med historisk innhald

Historie
Alle 3 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «der gjerne er saa underholdende, at Disciplerne, naar de have Navnene, let erindre Sammenhængen; desuden nødes de herved til Opmærksomhed i Læsetimerne og Selvtænkning» 1831 side
    • «begyndte jeg at dictere de celdre Disciple et Udkast;, men Erfaringen overbeviste mig snart om, at Dictat er det, hvortil en Loerer kun i storste» 1834 s. V
  2. Vis omtaler
    • «Sagaerne, Sangene og den hele Lærdom gik i hine Dage «fra Mund til Mund»» s. 255
  3. Vis omtaler
    • «Det, som gik for sig, maatte gjemmes i mindet paa den maade, at det fortaltes fra mand til mand, fra» s. 3
  4. Vis omtaler
    • «Elevens frie gjengivelse af hovedindholdet, efterat et saadant afsnit er læst og gjennemgaaet. bør ikke være udelukket» s. III
    • «Elevens frie gjengivelse af hovedindholdet, efterat et saadant afsnit er læst og gjennemgaaet. bør ikke være udelukket, og om tiden strækker til. kan læreren ogsaa» s. III
  5. Vis omtaler
    • «Eg vonar borni lett vil kunna fortelja det meste av dette, naar dei fyrst fær høyra det av læraren og sidan lesa det nokre gonger;» 1896 s. 2
    • «borni lett vil kunna fortelja det meste av dette, naar dei fyrst fær høyra det af læraren og sidan lesa det nokre gonger» 1900 s. 2
    • «Eg vonar borni lett vil kunna fortelja det meste av dette, naar dei fyrst fær høyra det af læraren og sidan lesa det nokre gonger;» 1900 s. 2
    • «men det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortelja.» 1900 s. 2
  6. Vis omtaler
    • «Fortæl «un bondekonen og prinsen.» s. 113
  7. Vis omtaler
    • «borni lett vil kunna fortelja det meste av dette, naar dei fyrst fær høyra det af læraren og sidan lesa det nokre gonger» s. 2
    • «det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortelja» s. 2
  8. Vis omtaler
    • «borni lett vil kunna fortelja det meste av dette, naar dei fyrst fær høyra det av læraren og sidan lesa det nokre gonger» 1904 s. 2
    • «det som ikkje endefram er sogor, men t. d, vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortelja.» 1904 s. 2
    • «fortel ja det meste av dette, naar dei fyrst fær høyra det av læraren og sidan lesa det nokre gonger» 1910 s. 2
  9. Vis omtaler
    • «likesom ordstilling og vendinger er mere norske, saa boken blir lettere for barn at fortælle efter.» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner