Studieteknikk og utenatlæring emne

Ved denne hele Underviisning anstilles idelig Igientagelse, deels mundtlig ved Spørgsmaal af Læreren og sammenhængende Fortælling af Disciplene, deels skriftlig.

Udenadslæren og Foredrag af Mønsterstykker vil ikke kunne finde Sted i Gymnasiet; derimod bør Disciplene, saavidt muligt, tilholdes at bevare i sin Erindring et Udvalg af de værdifuldeste Digte, som de paa et tidligere Trin have gjennemgaaet og tilegnet sig.

Som overgang til mere selvstændigt arbeide kan man lade eleverne forberede sig paa at give en kort gjengivelse af et bestemt stykke, først mundtlig paa skolen og siden skriftlig paa skolen eller hjemme, og endelig kan man lade dem udføre skriftlig gjenfortælling hjemme paa egen haand.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

De skriftlige øvelser bør i tilfælde først bestaa i at gjengive paa landsmaal simple fortællinger eller skildringer, som eleven har læst paa bogmaalet (eller paa oldnorsk).

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Paa grundlag heraf vil der kunne stilles bestemtere krav til elevens forberedelse, der for det første vil bestaa i, at han, saa godt han formaar, sætter sig ind i digtets grundtanke eller grundstemning og giver udtryk derfor i sin oplæsning.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Endel af de værdifuldeste digte, som paa et tidligere skoletrin er gjennemgaaet og lært udenad, bør i gymnasiet tages op paany, saa at man sikrer sig, at eleverne baade faar en dybere forstaaelse af dem og bevarer dem i erindringen.

15 å 20 sider av det samlede pensum bør være digte, av hvilke enkelte — navnlig de almindelige fædrelandssange e g — bør læres utenad.

85 times lekse, og særlig her gjælder det at la elevene faa øve sig i at fortælle.

Enkelte digte læres utenad og fremsiges foran klassen.

… kan behandle en lettere opgave«. Iste klasse: Lesning efter en godkjent lesebok. Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles. Dikt læres utenat. I grammatikk leses det vesentligste av formlære og syntaks og innøves gjennem analyse. De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat. Der gis …

15 å 20 sider av det samlede eksamenspensum skal være dikt; av disse læres enkelte, særlig fedrelandssanger, utenat.

MÅL.

1 2 3 1 Dei ymse setningslekkane. Meir um hovud- og undersetningar; substantiviske, adjektiviske og adverbiale undersetningar. 7. skuleåret. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, i leseboki og andre bøker, som fyrr. Upplesing. Litt um dei viktigaste forfattarane våre. Lesebokstykke til litteraturprøvor, utfyllt ved upplesing. Sume dikt lærer dei utanåt. Skriftlege arbeid. Stilar. Forretningsbrev, søknader, kunngjeringar, telegram o. s. b.

MÅL.

Ein må læra borni til å hugsa heile ordet, i dei høgare klassane heile utsegni, fyrr dei fær skriva.

MÅL.

… i å finna subjekt og predikat. Øvingar i å skilja ut objekt og komplement. 6. skuleåret 1. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, som i 5. skuleåret, men med auka krav til ei naturleg og uttrykksfull lesing. Upplesing av lesestykke valde ut med umhug. Ein bør ogso lesa av andre bøker enn leseboki. — Borni må læra nokre dikt utanåt.

… skoleåret. Leseplan. Klasse I (5 timer ukentlig): Lesning efter en godkjent lesebok. Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles. Dikt læres utenat. I grammatikk leses det vesentligste av formlære, og syntaks og inruøves gjennem analyse. De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat. Der gis …

MÅL › 7. klasse.

Barna må ikke få lov til at pugge leksene utenat, de skal gi igjen fortellingene fritt og naturlig.

MÅL. › 7. klasse › Lesning,

det almindelige bokmål og landsmålet, i leseboken og andre bøker. Stille lesning og høitlesning. Litt om de viktigste forfatterne våre, Litteraturprøver. Somme dikt blir lært utenat.

MÅL. › 5. klasse. › 1. Lesning

Det alpiindelige bokmål og landsmålet. Større krav til god og flytende lesning og til grei, sammenhengende gjenfortelling av innholdet. For å skifte på bør læreren sørge for at det også blir lest høvelige stykker av andre bøker. En del dikt blir innøvd og fremsagt.

11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må mest mulig vennes til fri gjengiing.

111. Rettleiing.

Elevane må mest råd er, venja seg til fri attgjeving.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syng ja dei i norsktimane og, når det høver.

Klasse II

Noen dikt blir lært utenat, blant dem de nordiske fedrelandssangene (hele sangen eller noen vers).

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

På skolen kan læraren få høve til å hjelpe kvar elev til å finne fram til god metode i arbeidet, så eleven på den eine sida får sjå at han ikkje kan slutte meir enn materialet gjev grunn til, og på den andre sida lærer å nytte materialet fullt ut.

lest opp på skolen. Det bør legges vekt på at gjennomgåingen av stoffet varieres etter stoffets art, og at en ikke rutinemessig stadig følger samme metode. Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som »lekse«, men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere. Noen dikt bør læres utenat.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En annen gruppe spørsmål og oppgåver skal ta sikte på å øve opp elevenes evne til å skille mellom vesentlig og mindre vesentlig, lage sammendrag og disposisjoner.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner. I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å gi muntlige sammendrag av det de har lest. De kan da støtte seg til notater. Samtaler og frie muntlige øvinger. Disse aktivitetene får fortsatt rommelig tid. I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Norsklæreren må gjennom hele skoleåret forsøke å oppmuntre til gode arbeidsvaner, og han bør ha et nært samarbeid med lærere i andre fag.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det forutsettes at hjelpeboka i studieteknikk har øvingsstoff, men det ville være ønskelig om elevene kunne få lov til å streke under og notere i lærebøkene sine.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

En begrunner kort hvorfor spesielle arbeidsmåter er hensiktsmessige.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

233 opp slik at det er lett for elevene å gjøre notater eller sammendrag.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Det gir også gode rnuligheter for trening i notatteknikk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- moment til oppgjeve emne, ordne og strukturere stoff (disponere)

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- lage lister etter eit visst system (alfabet, tal, slag, storleik osv.)

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- lage forteljing på oppgjevne nøkkelord r- plukke ut vanskelege ord i ein tekst

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.6. Studieteknikk

I tillegg til den generelle, teoretiske innføringa i studieteknikk vil det bli behov for særskild studierettleiing i norsk.

4. ARBEIDSMÅTER

4.5 Studieteknikk Alle elevene skal i begynnelsen av skoleåret få opplæring i studieteknikk.

ARBEIDSMÅTER

I tillegg til den generelle, teoretiske innføring i studieteknikk vil det bli behov for særskilt studieveiledning i norsk.

Mål

Studieteknikk skal kome inn i arbeidet på ein naturleg måte og ikkje vere ein eigen fagdisiplin.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

Studieteknikk skal komme inn i arbeidet på en naturlig måte og ikke være en egen fagdisiplin.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… ulike medium formidlar språk og tekst ha kunnskap om viktige trekk ved reklame og vanlege verkemiddel i reklametekstar Mål 6 Studieteknikk Elevane skal utvikle gode arbeidsmåtar i faget og kunne overføre denne kunnskapen til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal ha kunnskap om og kunne nytte elementær studieteknikk kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… i faget, både sjølvstendig og i samarbeid med andre og kunne overføre denne kunnskapen også til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal kunne planleggje og gjennomføre eit større arbeid, individuelt og i samarbeid med andre kunne nytte vitskapleg arbeidsmåte i faget, syne dømmekraft, kreativitet og kritisk sans kunne planleggje og evaluere eiga læring i faget i samarbeid med lærar

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

Få trening i å gi att i samanheng, greie ut, forklare og skildre -venje seg til å vente på tur, ta ordet og gi det frå seg i større grupper, delta i møte, handle i samsvar med melding

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

… og andre forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar dei har laga sjølv, vere med i skodespel, lage replikkar og ta del i framføringar med seg sjølv eller med dokker …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lytte og tale

… skal elevane arbeide med tekstar som tek opp konfliktar dei kan kjenne seg att i. Utforske vennskap og uvennskap, rettferd og urettferd, krangel og forsoning gjennom diskusjon, improvisasjon og rollespel høyre og fortelje eventyr, fablar, mytar og segner, også frå fjerne himmelstrok gi att og lage dramatiseringar av forteljingar, og eventuelt formidle dei med video eller kassettspelar SIDE 119 NORSK

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi eksempler på ulike måter å lære engelske ord og uttrykk på

Formålet med opplæringen

Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis.

Formålet med opplæringen

Elever som lærer å formulere spørsmål, søke svar og uttrykke sin forståelse på ulike måter, vil gradvis kunne ta en aktiv rolle i egen læring og utvikling.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i historie og filosofi innebærer å bruke forskjellige lesestrategier

Å kunne lese i historie og filosofi innebærer å bruke forskjellige lesestrategier til å bli kjent med sentrale historiske og filosofiske spørsmål og å vurdere eksplisitt og implisitt informasjon i tekster.