Studieteknikk og utenatlæring emne

15 å 20 sider av det samlede pensum bør være digte, av hvilke enkelte — navnlig de almindelige fædrelandssange e g — bør læres utenad.

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.

111. Rettleiing.

2) Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

Klasse II

Noen dikt blir lært utenat, blant dem de nordiske fedrelandssangene (hele sangen eller noen vers).

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i intervjuteknikk og kildebruk, og vennes til å gjøre nøyaktige iakttakinger, gjerne også å notere synsog hørselsinntrykk for et bestemt formål.

I. Mål.

Norsklæreren kan sørge for at elevene lærer utenat sanger som innstuderes i musikktimene, og formingsfaglæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… bokstavbrikker, lesespill, lesekort og annet materiell. Lettleste bøker tas i bruk. Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått. Skriftlig norsk: Skriftlig og muntlig opplæring går hånd i hånd. Tegne og skrive bokstaver og ord i forbindelse med lyd- og leseinnlæringen. Avskrifter, utenatavskrifter og små diktater. Utfyllingsoppgaver. Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære. Små gruppearbeid.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Elevene bør etter hvert vennes til å planlegge sitt eget arbeid over et lengre tidsrom.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa. I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

233 opp slik at det er lett for elevene å gjøre notater eller sammendrag.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Det gir også gode rnuligheter for trening i notatteknikk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

… utropstegn — bøyningsformer av substantivet, artikkelen — verbet Alle emner knyttes til et ordområde som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med oppgavetypene fra 2. klassetrinn. Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing). Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Studieteknikk Arbeidet med studieteknikk held fram. Frå og med 7. klassesteget gjer ein dette meir inngåande. Ein grunngjev kort kvifor spesielle arbeidsmåtar er formålstenlege.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Norskfaget har eit spesielt ansvar for at elevane får ove inn riktig studieteknikk, jfr. punkt 3.2.4. i emnelista.

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Elevane må sjølve venje seg til å planleggje arbeidsoppgåvene sine og ta ansvaret for si eiga læring.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

De må sikte mot å utvikle tenke- og arbeidsvaner som gjør at elevene lærer å lære, slik at de på egen hånd kan søke etter ny kunnskap.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… i faget, både sjølvstendig og i samarbeid med andre og kunne overføre denne kunnskapen også til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal kunne planleggje og gjennomføre eit større arbeid, individuelt og i samarbeid med andre kunne nytte vitskapleg arbeidsmåte i faget, syne dømmekraft, kreativitet og kritisk sans kunne planleggje og evaluere eiga læring i faget i samarbeid med lærar

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

Formålet med opplæringen

Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis.