Elevgjenfortelling

III. Norsk. › I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga. Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.

111. Norsk. › I. Mål.

1 Del tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga. Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.

V. Historie. › III. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge › 111. Rettleiing.

2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

4) Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en bar sett, lest eller hørt om.

111. Norsk. › I. Mål.

å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig, 2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammen drag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må få øving i muntlig framstilling av noe de har sett eller lest først og fremst av emner som særlig har interessert dem —, og av emner som alle eller noen enkelte av elevene har fått i oppgave å greie ut om.

Nye arbeidsoppgaver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

III. Norsk. › I. Mål.

… til, utan vansk' kan høyra og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «bører» på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra, og som ein «høyrer» på skulen med å la fleire eller færre elevar gjeva att den same leksa.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

4) Å fortelja det dei minnest om eit emne dei sjølve vel, utan å stø seg til arbeidsbok eller notat.

4. Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

I. Mål.

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å (å bama til å gjengi det meste av det de leser.

Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

Nye arbeidsoppgaver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Å fortelja det dei minnest om eit emne dei sjølve vel, utan å stø seg til arbeidsbok eller notat.

V. Historie. › III. Rettleiing.

5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. 1.

4. å fortelja att¹ forteljingar og hendingar dei har opplevd,

Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling¹ (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til hetmelekser som borna skal læra, og som ein „høyrer“ på skulen med å lata fleire eller færre elevar gjeva att den same leksa.

III. Norsk. › I. Mål.

Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet.

V. Historie. › II. Minstekrav.

77 4. Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Elevane må mest råd er, venja seg til fri attgjeving.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på skolen ved å Ia fiere eller færre elever gjengi den samme leksa.

111. Norsk. › I. Mål.

å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4. å fortelja atti forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5.

I. Mål.

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. ac de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

I. Mål.

å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må mest mulig vennes til fri gjengiing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

III. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortel ja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

5) Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk eller av en historisk film e. 1.

Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

4. Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om. 5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. 1.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing; Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det de leser.

4. å gjengi¹ fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling,

5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. l.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

Denne gjengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det