Elevgjenfortelling

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av inn- holdet.

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ve 1 !

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å lesa opp ein bolk av ei bok og gjeva ei stutt utgreiing om resten av innhaldet.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. 1.

III. Norsk. › I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. at de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

4. Å fortelle det de husker, om et emne de selv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

4) Å fortelle det de husker, om et emne de selv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

4) Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling l (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge. › 111. Rettleiing.

4. Å fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

5. Å fortelja om det ein har sett og lært av ei museumsvitjing eller av ein historisk film e. 1.

III. Norsk › I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi 1 det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

2) Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.³

Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse). r

Heilt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en „bører“ på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra, og norn ein B høyrer" på skulen med å lata fleire eller færre elevar, gjeva att den same leksa.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

Eks. på arbeidsoppgaver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten

III. Norsk. › I. Mål.

… og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller …

lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet.

å skjøna og fortelja att¹ det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing,

111. Norsk. › I. Mål.

Borna må 6g få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsoppgåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

i stillelesing. Arbeidsoppgavene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein pust. Å uttala lang og stutt med- Ijod tydeleg. 2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: 2 …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsopp gåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand — øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse).

* Heilt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en -hører" på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

111. Norsk. › I. Mål.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

III. Norsk › I. Mål.

4. å gjengi 1 fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.