Noregs soga aat folkeskulen

Emner

• Fagstoff

  • Historie

    • Norge fra vikingtiden til slutten av dansketiden13 sider

      11. Norig vert samla og kristna.

      11. Norig vert samla og kristna. 860— 1035. Harald Haarfagre (860—930) var 10 aar gamall, daa Halvdan Svarte, far hans, døydde. Fleire smaakongar reiste seg straks og vilde taka rike fraa denne unge kongen; men morbror hans styrde for han og varde det. Harald vart stor, sterk og fager. I eit jolelag fridde han til ei rik og ven kongsdotter. …

      11. Norig vert samla og kristna.

      … Paa Gulatinge lova hovdingarne aa taka kristendom soframt han vilde hjelpa upp ætti deira og gifta Astrid te si, med Erling Skjalgsson, som var ein framifraa stau mat Olav og Astrid gjekk inn paa …

      Også side 27, side 30, side 43, side 44, side 51, side 55, side 56, side 57, side 61, side 92, side 93

      I andre bøker og planer
    • Nasjonsbygging etter 18147 sider

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark

      Soleis kom desse tvo land i hop, og samlage varde yver 400 aar, alt til 1814.

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danmark

      Naar ein konge døydde, skulde ettermannen veljast av rigsraader fraa baae landi. Men det norske folke heldt seg likevel til dei gamle norske loverne, og meinte at kongedøme no som fyrr laut gaa i arv like so vel som gardarne, og soleis vart det ogso.

      Også side 73, side 82, side 83, side 93, side 96

      I andre bøker og planer
    • Norsk historie6 sider

      1. Norig i smaarike.

      Dei skar bokstavarne ut i tre elder hogg dei i steinar. Av skrifti desse steinarne ser me at folk her i lande paa den tid kte eit gamaldags norskt maal, og av det kan me skyna at arne vaare hev butt lenge her i lande, kanskje yver oo aar.

      11. Norig vert samla og kristna.

      11. Norig vert samla og kristna. 860— 1035. Harald Haarfagre (860—930) var 10 aar gamall, daa Halvdan Svarte, far hans, døydde. Fleire smaakongar reiste seg straks og vilde taka rike fraa denne unge kongen; men morbror hans styrde for han og varde det. Harald vart stor, sterk og fager. I eit jolelag fridde han til ei rik og ven kongsdotter. …

      Også side 51, side 57, side 91, side 92

      I andre bøker og planer
    • Befolkning og migrasjon3 sider

      11. Norig vert samla og kristna.

      … Derifraa gjorde dei vikingferder til Norig; men so tok Harald vest med ein her og la under seg Hjaltland og Orknøyarne og sette ein jarl yver dei. Daa vende utvandringsstraumen seg mot Island. v Island vart funne av nokre som skulde til Færøyarne, men tok for langt mot nord. Dei kalla det Snøland, for di der var snø paa fjelsi. …

      VII. Norig undsr dansk konge og riksraad

      — Nokre borgarar i Kjøpenhamn hadde lenge havt einerett til handelen med finnarne, og den hadde dei brukt slik, at Finnmarki mest laag øyde; men no vart ogso denne handelen gjeven fri, og byarne Trumsøy, Hammerfest og Vardøy vart grunnlagde.

      Også side 84

      I andre bøker og planer
    • Reformasjonen2 sider

      VII. Norig undsr dansk konge og riksraad

      Kristian 3 (1537—59) hadde høyrt Luther paa riksdagen i Vorms, og paa riksdagen i Kjøpenhamn 1536 fastsette han og den danske adelen, at reformasjonen skulde innførast baade i Danmark og Norig.

      VII. Norig undsr dansk konge og riksraad

      Ved reformasjonen det danske maale inn i skule og kyrkja. Danskarne reformera Norig paa dansk vis.

      I andre bøker og planer
    • Den franske revolusjon1 side

      VII. Norig undsr dansk konge og riksraad

      Dei undertrykte fransmennerne reiste seg og vilde korkje vita av adel elder presteskap. Dei avliva kongen sin og gjorde Frankrike til ein fristat.

      I andre bøker og planer
    • Enevelde1 side

      … med hanseatarne, tok nordmennerne til med sjøferder paa nytt lag, og daæe gjekk det etter kvart upp att, endaa framgangen vart ] hindra av ufred med Sverike. Daa enevelde vart innført i Danmark, kom …

      I andre bøker og planer
    • Gravhaug1 side

      11. Norig vert samla og kristna.

      Dei hadde bygt upp ein gravhaug av stok og stein.

      I andre bøker og planer
    • Hannibalfeiden1 side

      VII. Norig undsr dansk konge og riksraad

      … adelen gjorde ingen ting til aa verja lande. Adelen vilde at kongen skulde lata svenskarne faa noko av Norig, endaa nordmennerne verja lande sitt godt under stathaldaren Hannibal Schested (Hannibals-ufreden) og endaatil gjorde innfall i Sverike. Ved Brømsebru vart dei forlikte um fred. Sverike fekk Jemtland og Herjedalen av Norig, og Gotland av Danmark. Dette gjekk Kristian nær til hjarta. …

      I andre bøker og planer
    • Julirevolusjonen1 side

      IX. Norig i 1814.

      Dei fyrste aari heldt dei seg mest til embætsmenner og valde aldri meir en 20 bønder; men med julirevolusjonen i Frankrike (1830) dukka nye fridomstankar upp, og daa vilde bonden meir gjera seg gjeldande.

      I andre bøker og planer
    • Kalmarkrigen1 side

      VII. Norig undsr dansk konge og riksraad

      Kristian fekk ufred med Sverike, for di den svenske kongen vilde hava Finnmarkii Kristian tok Kalmar by og festning; difyr vart det kalla Kalmarkrigen.

      I andre bøker og planer
    • Kielfreden1 side

      VII. Norig undsr dansk konge og riksraad

      … 1812 misste han ein stor her i Russland, og daa han aare etter tapte slage ved Leipzig, drog Karl Johan inn i Holstein med ein her av svenskar, russar og tyskarar, og den 14 januar 1814 laut kong Fredrik gaa inn paa freden i Kiel og avstaa til den svenske kongen heile Norig so nær som Island, Grønland og Færøyarne.

      I andre bøker og planer
    • Nordisk historie1 side

      VII. Norig undsr dansk konge og riksraad

      … ogso einevaldsmagti si til aa leiga ut fleire tusund norske og danske hermenner til andre kongar og tok sjølv pengarne. Son og sonarson hans gjorde ogso det. p Den store nordiske ufreden. Fredrik 4 (1699—1730) gjorde samlag med Polen og Russland til aa vinna att dei landkapi svenskarne hadde teke; men den svenske kongen Karl 2 skunda seg med ein …

      I andre bøker og planer
    • Opplysningstiden1 side

      VII. Norig undsr dansk konge og riksraad

      … vaapnmerke sitt hadde han gran og fjell, til minne um Norig, og paa sine gamle dagar la han seg etter gamalnorsk. Han døydde 1754 og vart gravlagd i So Upplysningstidi. 1 heile Europa hadde einevaldskongar og adelsmenner lenge levt i glans og gleda, og folke i træl. og myrker; men ved midten av det 18de hundradtale var fleire, helst fransmenner, …

      I andre bøker og planer
    • Riksforsamlingen på Eidsvoll1 side

      IX. Norig i 1814.

      Eidsvollsmennerne samla seg den I Ode aprili Eidsvolls kyrkja. Dei bad Gud um hjelp til det vigtige arbeide dei no hadde fenge. Det var 112 mann. Yver halvparten var embætsmenner. Dagen etter vart tinge opna av prinsen.

      I andre bøker og planer
    • Slaget på Stiklestad1 side

      11. Norig vert samla og kristna.

      … leggja i land, og med nokre faa trufaste menner tok han landvegen til Sverike. Sidan drog han til kong Jarisleiv i Russland, og der vart han godt motteken. Olav Haraldson døyr. I ulukka vende Olav seg til Gud. Stundom tenkte han paa aa leggja ned kongedøme og gaa i kloster; men han hadde ikkje vore eit aar i Russland, fyrr …

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Dynekilen1 side

      VII. Norig undsr dansk konge og riksraad

      Tordenskjold tok elder øydela 44 skip med 60 kanonar.

      I andre bøker og planer
    • Slaget ved Nisaa1 side

      11. Norig vert samla og kristna.

      … han danske fangar. Svein stans og berga dei, og daa kom nordmennerne so langt unda, i danskarne laut snu. Sidan vart det avtala at kongarne skul halda eit hovudslag ved Nisaa. Harald kom til fastsett tid med den norske heren; men Svein møtte ikkje. So sende Harald heim at leidingsheren; men daa kom Svein, og no hadde han dubbelt so …

      I andre bøker og planer
    • Torvslaget i Oslo1 side

      IX. Norig i 1814.

      Daa sende den svenske stathaldaren ein flokk hermenner og dreiv folke fraa torge (Torgslage) Folk vart sinte paa stathaldaren, og daa han straks etter døydde, sette kongen ikkje meir inn nokon svenske til stathaldar, og folke hev sidan alltid havt fest paa grunnlovsdagen.

      I andre bøker og planer
    • Verdenshistorie1 side

      VII. Norig undsr dansk konge og riksraad

      … Fredrik 3. F Den tyske keisaren vilde tvinga protestantarne til aa gaa yver til den katolske kyrkja. Um dette vart det ufred, og den varde so lenge, at dei kalla han trettiaarskrigen. Kristian for til Tyskland med ein her og vilde hjelpa protestantarne; men han rauk i eit slag og fienden herja heile Jylland. So laut Kristian gaa inn paa …

      I andre bøker og planer
  • Samfunn og politikk

    • Kunnskap om samfunnsordenen6 sider

      1. Norig i smaarike.

      Husbonden hadde stor magt. Til arbeidsfolk brukte han titt trælar.

      11. Norig vert samla og kristna.

      Vver kvart fylke sette han ein jarl til aa skifta lov og rett og krevja inn skattarne.

      Også side 18, side 71, side 89, side 90

      I andre bøker og planer
    • Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse2 sider

      IX. Norig i 1814.

      655 1 e. Norskt styre og riksstell. 89 aare etter sette stortingi heile regjeringi under tiltale, og riksretten dømde baae statsministrame og seks igsradder fraa embætti, og tri av dei til store bøter. Kongen valde no ei ny høgre regjering, som ikkje vilde inn i tinge; men ho kunde ikkje halde seg lenger en tvo maæanar. Daa tok han ei …

      IX. Norig i 1814.

      Den lovgjevande magt er hjaa folke, og den makti bruker folke ved storthinge.

      I andre bøker og planer
    • Arbeids- og næringsliv1 side

      VII. Norig undsr dansk konge og riksraad

      … 25 gonger. Gjerne saag han innum til bønderne. Ein gong var han i eit bondebrudlaup. Folk fekk betre greia paa den lutherske læra og vart meir upplyste. Sjøfart og handel tok til. Nordmennerne vart dugande sjømenner som i gamle dagar. Byarne gjekk fram. Daa Oslo var øydelagt, sa Kristian dei skulde flytja byen lenger mot vest og kalla han Kristiania. …

      I andre bøker og planer
    • Bolig1 side

      VI. Norig i samlag med Sverike og Danm

      … so det no var paa det største i viddi. Daa den norske krunprins Olav Haakonson vart vald til dansk konge, kom Norig i samlag med Danmark 1380. Kongarne tok bustad i Danmark og rekna det for hovudlande. I fyrstningi hadde Norig sitt eige riksraads men nokre adelsætter døydde ut, nokre gifte seg saman medda uske ætter, og nokre seig ned …

      I andre bøker og planer
    • Industrisamfunn1 side

      IX. Norig i 1814.

      Allvisst gjeng det fram i byarne, der det er mest fabrikdrift.

      I andre bøker og planer
    • Internasjonale samfunnsforhold1 side

      IX. Norig i 1814.

      Handel og skipsferd hev teke seg so godt upp, at det er berre tvo land i verdi som hev fleire handelsskip en Norig, og det er England og dei sambundne statarne i Nord-Amerika.

      I andre bøker og planer
    • Økonomi og arbeidsliv1 side

      1. Norig i smaarike.

      Pengar hadde dei ikkje, men betalte med gull og sylv etter vegt.

      I andre bøker og planer
  • Religion, livssyn og filosofi

    • Loke1 side

      1. Norig i smaarike.

      Loke teken upp millom æserne, endaa han var av trollætt.

      I andre bøker og planer
    • Valhall1 side

      1. Norig i smaarike.

      Odin er størst av æserne. Han bur i Valhall, som yver 500 dører, og kvar er so stor, at 80 brynjeklæ menner kan gaa jamsides igjennm.

      I andre bøker og planer
    • Yggdrasil1 side

      1. Norig i smaarike.

      Æserne livnar upp att, og Balder kjem fraa Heli I Yggdrasil hev ein mann og ei kvinna gjøymt seg, og ⁷c fraa dei kjem ei ny mannaætt.

      I andre bøker og planer
  • Geografi

    • Jordbruk1 side

      1. Norig i smaarike.

      v Den eldste tid kjende folk her i lande ikkje til jarn og staal; men dei gjorde sig øksar, knivar og andre reidskaper av stein og bein. Denne tidi kalla dei steinaldren.

      I andre bøker og planer
  • Natur, kropp og helse

    • Sykdom1 side

      11. Norig vert samla og kristna.

      … Sverre dreiv dei fraa kvi andre og slo baglarne gong paa gong. Sistpaa tok han bo deira ved Tunsberg; men borgmennerne gav seg ikkje, fy svult og sjukdom nøydde dei til det. Sverre let daa dei sj baglar faa røkt og tilsyn, som det var hans eigne menn I Tunsberg vart Sverre sjuk, og so drog han til Be Daa …

      I andre bøker og planer
• Ferdigheter og arbeidsmåter

  • Undervisning og arbeidsformer

    • Diskusjon og samtale som arbeidsform1 side

      Eg vonar borni lett vil kunna fortelja det meste av dette, naar dei fyrst fær høyra det af læraren og sidan lesa det nokre gonger;i men det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortelja. Dei fær greia paa det likevel, naar ein talar med dei um det.

      I andre bøker og planer
    • Lek1 side

      VII. Norig undsr dansk konge og riksraad

      … Dei vilde gjera ende paa den daude bokstavtrui og gjorde mykje til aa læra upp ungdomen; men mange feste seg mest ved ytre ting, og heldt all slags leik og moro for synd. Dei gjorde mykje for missionen. Trønderen Tomas Vesten preika evangelie i Finnmarki, der finnarne enno var halve heidningar. Mange tykte so godt um han at dei fylgde …

      I andre bøker og planer
    • Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver1 side

      Skulde ein ikkje vinnast paa alt, kan eir springa yver det som stend i klave [ ] elder berre lesa det innanaat.

      I andre bøker og planer
  • Kilder og studieteknikk

    • Elevgjenfortelling1 side

      Eg vonar borni lett vil kunna fortelja det meste av dette, naar dei fyrst fær høyra det af læraren og sidan lesa det nokre gonger;i men det som ikkje endefram er sogor, men t.

      I andre bøker og planer
  • Lesing

    • Lese1 side

      Etter denne synsmaaten hev e i mange aar paa folkeskulen freista aa finna ut, kva som best kan setja liv i skuleborni; men fyrst no vaagar eg aa gjeva dette ut som bok.

      I andre bøker og planer
  • Skriving

    • Skrive1 side

      IX. Norig i 1814.

      Sidan hev mange skrive norsk, og i 1892 fastsette stortinge at skuleborni skulde læra lesa det norske landsmaale liksovel som bokmaale, og skulestyre kan avgjera kva maal dei skal læra skriva.

      I andre bøker og planer
• Andre emner

  • Fenrisulven2 sider

    1. Norig i smaarike.

    Titt hjelpte han æserne med de raad, men likte best aa gjera dei skade og hjelpa jotHan hadde tri fæle born, Fenrisulven, Midgardsormen Hel.

    1. Norig i smaarike.

    … kona hans held ei skaal . Berre naar ho tømer skaali, dryp det paa han, og daa an seg, so jordi skjelv. En pdn paa verdi kjem, for det vonde fær magti baade len og paa jordi. I tri aar er det frost og snøfok . lordi skjelv, og fjelli sturtar. Loke og FenrisMidgardsormen sym til lands, og heile jotun-

    I andre bøker og planer
  • Ask (første mann i skapelsesfortellingen)1 side

    1. Norig i smaarike.

    Til verja mot jotnar og troll bygde dei borgi Midgard aat deii Fraa Ask og Embla er alle folk ætta.

    I andre bøker og planer
  • Den eldre jernalder (Norge)1 side

    1. Norig i smaarike.

    … he So kom f aer er ei blanding av kopar og tin. l den tid tok dei so Smaa ¹ aa dyrka jordi og faa seg husdyr. Jarnaldren tok til 52 Kristi tider. Daa fekk folk seg kvasse vaapn og reidskaper 1 g jarn og staal, so dei betre kunde greia seg. Jarne kom I landi ved Midhave hadde det …

    I andre bøker og planer
  • Den rettruande tidi1 side

    VII. Norig undsr dansk konge og riksraad

    … tid hadde gjeve til aa halda kyrkjorne i stand for. Fyrr hadde einevaldskongarne selt mange gardar som høyrde kongedøme til. Ved dette steig mange leiglendingar upp til sjølveigarar. Den rettruande tidii Daa Luther var slokna, hadde teologarne nok aa gjera med aa verja læra hans mot katolske og reformerte tilsetningar; men ved dette stræve gløymde dei meir og meir sjølve …

    I andre bøker og planer
  • Eidsivating1 side

    1. Norig i smaarike.

    : Halvdan Svarte (det er den svarthærde) la under seg mest heile lande sunnanfjellss Han let den gamle Eidsivaloven gjelda for beile dette rike, og Eidsivatinge vart no ting for heile austlande.

    I andre bøker og planer
  • Frøya1 side

    1. Norig i smaarike.

    … for ufred, og Brage for skaldekunst. Heimdall held vakt. Han ser loo mil og høyrer grase gror. Naar han blæs i Gjallarhorne, ljomar det yver heile verdi. Frøya er gudinna for kjærleik. Iysdagen heiter etter Tyr, onsdagen etter Odin, torsdagen etter Tor, og fredagen etter Frøya, men sundagen etter soli, maandagen etter maanen og laurdagen etter laug elder vask. Det …

    I andre bøker og planer
  • Haraldssønnernes Dage (Harald Gilles sønner)1 side

    11. Norig vert samla og kristna.

    Sigurd Slembe, Haraldssønerne. konge, og fekk Harald Gille til aa døma han fraa live. So narra dei Sigurd til seg og førde han fraa byen i ei skuta. Tvo mann skulde passa paa han; men han tok ein under kvar arm og kasta seg i sjøen. So symde han i land paa ein odde os gjøymde seg i ei bergskorta. …

    I andre bøker og planer
  • Midgardsormen1 side

    1. Norig i smaarike.

    … hadde tri fæle born, Fenrisulven, Midgardsormen Hel. Æserne venta seg ikkje anna en vondt av dei. Difyr dei ulven paa ein holm; men dei var ikkje god til aa band paa han, utan ein av dei …

    I andre bøker og planer
  • Nanna (Balders kone)1 side

    1. Norig i smaarike.

    … 7 sveinen hans Odin, baud seg til. Han steig paa Sleipne og reid av garde. Æserne stopla upp eit baal paa skipe hans Balder og brende like der. Daa Nanna, kona hans, saag dette, brast hjarta hennar, so dei laut brenna henne paa same baale. Hermod reid 9 netter gjenom myrke og djupe dalar. Daa han kom til Helgrindi, steig …

    I andre bøker og planer
  • Norig i smaarike fraa den eldste tid til 8601 side

    I. Norig i smaarike fraa den eldste tid til 860. · I. Norig i smaarike fraa den eldste tid til 860. Fraa

    I andre bøker og planer
  • Olav Haraldsons anerkjennelse som helgen1 side

    11. Norig vert samla og kristna.

    Olav vert helgen. 29 «Fram, fram, bondemenn!» Men so ropte kongsmennerne: «Fram, fram, kristmenn, krossmenn, kongsmenn!» og sette so hardt paa, at bondeheren bogna. Olav sjølv gjekk langt fram og stridde manneleg. Bønderne vart rædde, berre dei saag han i augo, og mange vilde fly; men lendmennerne heldt dei att og eggja dei til motstand. Olav vart hoggen med ei …

    I andre bøker og planer
  • Skottekrigen (skattehistorisk tidsgrense)1 side

    IX. Norig i 1814.

    … vart det gjeldande lov, so handelsflagge no er reint norskt. Lappland elder halvøyi Kola var i gamle dagar eit skattland under Norig, og so langt fram i tidi som til Skottekrigen svara lapparne jamnan skatt til den norske kongen. Men so tok russarne til aa føra den gresk-katolske tru inn i lande. Dei bygde den eine kyrkja etter den andre. …

    I andre bøker og planer
  • Sleipne1 side

    1. Norig i smaarike.

    Paa akslerne bans sit tvo ramnar. Um morgonen fyk dei ut os fer jordi rundt, og ut paa dagen kjem dei att med tidend fraa alle land. Den graae hesten hans heiter Sleipne og hev 8 bein Paa den rid han likso fort i lufti og paa sjøen som paa landjordi. Til Odin i Valhall kjem alle dei som gjerer …

    I andre bøker og planer
  • Steinalderen1 side

    1. Norig i smaarike.

    v Den eldste tid kjende folk her i lande ikkje til jarn og staal; men dei gjorde sig øksar, knivar og andre reidskaper av stein og bein. Denne tidi kalla dei steinaldren. Daa var det faa folk, og -dei levde berre av veiding og he So kom f aer er ei blanding av kopar og tin. l den tid tok …

    I andre bøker og planer
  • Trym (tursedrott)1 side

    1. Norig i smaarike.

    … men fekk ikkje drepa han. So gav han Hyme eit drag under øyra med knytte neven, so h: stupte yver bord, og sjølv vassa han i land. Trym, ffssdrt stal hamaren hans Tor og gjøymd han 8 mil under jordi. Han vilde ikkje koma att med han. utan han fekk Frøya til kona. Frøya var sint, daa ho høy dette. …

    I andre bøker og planer
  • Vile (Odins bror)1 side

    1. Norig i smaarike.

    … sleikte paa dei salte rimklumparne, kom det upp av steinen ein stor, sterk og fager mann. Han fekk ein son, som heitte Bør. og Bør hadde tri søner. Odin, Vile og Ve. Dei drap Yme og drog kroppen hans ut i Ginnungagap. Blode gjorde % dei til hav, kjøte til jord, beini til berg, og haare til skog. Skallen gjorde …

    I andre bøker og planer

Personer

• Harald Hårfagre8 sider

  Harald Haarfagre (860—930) var 10 aar gamall, daa Halvdan Svarte, far hans, døydde.

  Også side 16, side 17, side 18, side 26, side 48, side 81, side 96

  I andre bøker og planer
• Einar Tambarskjelve6 sider

  Einar Taml skjelvar hadde so nær skote Eirik jarl.

  Også side 25, side 29, side 30, side 32, side 33

  I andre bøker og planer
• Karl XIV Johan6 sider

  Johan Bernadotte. Han var son til ein sakførar i Frankrike.

  Også side 73, side 77, side 78, side 80, side 89

  I andre bøker og planer
• Erik av Pommern5 sider

  Eris av Pommern

  Også side 49, side 50, side 51, side 96

  I andre bøker og planer
• Harald Hardråde5 sider

  Harald Sigurdson

  Også side 28, side 31, side 32, side 33

  I andre bøker og planer
• Magnus Barfot5 sider

  Magnus Berriøtt.

  Også side 34, side 36, side 45, side 92

  I andre bøker og planer
• Magnus Lagabøte5 sider

  Magnus Lagabøtar

  Også side 46, side 59, side 63, side 92

  I andre bøker og planer
• Olav den hellige5 sider

  Olav Haraldson den heilage (1016—830) var son til Harald Grenske, som vart innebrend av Sigrid Storraade.

  Også side 28, side 29, side 31, side 96

  I andre bøker og planer
• Sigurd Jorsalfar5 sider

  og det vart avgjort, at Øystein skulde styralande og Sigurd vera hovding for krossfararane. Med 60 skip for han fraa Norig.

  Også side 36, side 38, side 39, side 92

  I andre bøker og planer
• Sverre Sigurdsson5 sider

  Sverre Sigurdson

  Også side 40, side 41, side 42, side 96

  I andre bøker og planer
• Håkon den gode4 sider

  Haakon den gode (934—61) vart fødd daa far hans var innpaa 70 aar.

  Også side 18, side 19, side 22

  I andre bøker og planer
• Håkon Håkonsson4 sider

  Haakon Haakonson

  Også side 44, side 46, side 96

  I andre bøker og planer

Steder

• Norge43 sider

  Fedrarne vaarc vart ne menner elder nordmenner, og lande Norig,

  Også side 12, side 13, side 17, side 18, side 19, side 23, side 25, side 26, side 28, side 29, side 30, side 31, side 32, side 34, side 35, side 40, side 45, side 48, side 49, side 51, side 53, side 54, side 55, side 56, side 57, side 58, side 59, side 60, side 61, side 63, side 67, side 68, side 69, side 70, side 73, side 75, side 76, side 77, side 81, side 89, side 92, side 93

  I andre bøker og planer
• Danmark30 sider

  Sverike hadde lenge vore eit rike. Danmark ogso eit

  Også side 19, side 22, side 23, side 28, side 30, side 32, side 35, side 36, side 37, side 41, side 47, side 48, side 49, side 50, side 51, side 52, side 54, side 55, side 56, side 60, side 61, side 63, side 68, side 70, side 72, side 73, side 82, side 92, side 93

  I andre bøker og planer
• Trondheim21 sider

  Han vann fleire slag og la under seg Trondheim, det er lande krin Trondheimsfjorden.

  Også side 17, side 21, side 23, side 28, side 29, side 33, side 38, side 39, side 40, side 43, side 44, side 48, side 52, side 55, side 56, side 58, side 61, side 63, side 65, side 73

  I andre bøker og planer
• Sverige19 sider

  Sverike hadde lenge vore eit rike. Danmark ogso eit

  Også side 22, side 23, side 28, side 34, side 40, side 47, side 48, side 49, side 51, side 53, side 54, side 58, side 59, side 63, side 71, side 76, side 77, side 93

  I andre bøker og planer
• Bergen14 sider

  Olav la grunnen til Bergen, som snart v den største handelsbyen i Norig.

  Også side 36, side 38, side 39, side 41, side 44, side 48, side 49, side 50, side 52, side 55, side 58, side 67, side 68

  I andre bøker og planer
• England12 sider

  Mange sette seg ogso ned i Skotland og England, og i Irland skipa dei eit rike, som stod ved lag mest 350 aar.

  Også side 13, side 17, side 18, side 22, side 27, side 33, side 68, side 70, side 79, side 81, side 92

  I andre bøker og planer
• Oslo12 sider

  byen Oslo

  Også side 39, side 42, side 44, side 52, side 58, side 59, side 63, side 64, side 67, side 72, side 84

  I andre bøker og planer
• København9 sider

  Kjøpenhamn

  Også side 56, side 57, side 60, side 61, side 63, side 67, side 68, side 70

  I andre bøker og planer
• Akershus slott og festning7 sider

  Haakon bygde borgerne Akershus, Baahus og Vardø

  Også side 53, side 54, side 55, side 58, side 64, side 70

  I andre bøker og planer
• Island7 sider

  Island vart funne av nokre som skulde til Færøyarne, men tok for langt mot nord.

  Også side 23, side 39, side 44, side 73, side 93, side 96

  I andre bøker og planer
• Frankrike6 sider

  I Frankrike vart all kalla normanner

  Også side 68, side 70, side 72, side 79, side 81

  I andre bøker og planer
• Færøyene6 sider

  Orknøyarne, Hjaltland (Shetlandsøyarne) og Færøyarne

  Også side 15, side 23, side 39, side 40, side 73

  I andre bøker og planer

Verk

• Sigurd Slembe3 sider

  Sigurd Slembe

  Også side 37, side 96

  I andre bøker og planer
• Gift2 sider

  Gift

  Også side 47

  I andre bøker og planer
• Gulatingsloven2 sider

  Haakon gjorde loverne betre og let Gulatingsloven gjelda for alle fylki vestanfjells, og Frostatingsloven for alle fylki nordanfjells.

  Også side 46

  I andre bøker og planer
• Snorres kongesoger2 sider

  Snorre skreiv ei samling norske kongesogor, som er kalla Heimskringla (jordkrinsen) etter dei første ord i boki.

  Også side 57

  I andre bøker og planer
• Arne1 side

  Storegut og Ferdaminni er dei hævaste bøkerne hans.

  I andre bøker og planer
• Brand1 side

  Mange fall, og 500 hus vart skotne i brand.

  I andre bøker og planer
• Den yngre Edda1 side

  Snorre hev ogso skrive ei lærebok i skaldekunst, og den er kalla Den yngre Edda (oldemor.)

  I andre bøker og planer
• Dølen1 side

  Han gav ogso ut «Dælen», det fyrste blade som vart skreve paa norsk.

  I andre bøker og planer
• Eidsiva-loven1 side

  : Halvdan Svarte (det er den svarthærde) la under seg mest heile lande sunnanfjellss

  I andre bøker og planer
• Frostatingsloven1 side

  Haakon gjorde loverne betre og let Gulatingsloven gjelda for alle fylki vestanfjells, og Frostatingsloven for alle fylki nordanfjells.

  I andre bøker og planer
• Heilag-Olavs sylvskrin1 side

  Fraa Trondheims domkyrkja tok dei millom anna Heilag-Olavs sylvskrin

  I andre bøker og planer
• Konungs Skuggsjaa1 side

  Konungs Skuggsjaa (kongespegelen) vart skrivi i Norig.

  I andre bøker og planer
• Ormen Lange1 side

  Det heitte Ormen lange.

  I andre bøker og planer
• Peder Paars1 side

  Holberg Peder Paars

  I andre bøker og planer
• Sannhet til gudfryktighet1 side

  Konfirmasjonen vart innførd 1736. Bispen Pontoppidan skreiv den namngjetne forklaringi, som borni skulde læra.

  I andre bøker og planer