Bolig emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Utdrag | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. … for lekk med det borna før har fått vita om steinaldersliv i Noreg. Ei steinaldersgrav i Noreg ein pyramide i Egypt, jordbruksreiskapar i » jordbruksreiskapar i » bustader i » bustader i » klede i » klede i » osb. ' På dei høgre stega der borna har lettare for å gjera seg rette meiningar om tidsavstand let ein 6g … | Historiei planen: Soge | |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid. e. Korleis dei budde før, og korleis vi bur no. | Historiei planen: Soge | |||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR 183 Menneskebustader: Lægje. Økonomi. Hygiene. Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevokstrar. Reiskapar. Driftsmåtar. Mat til milliardar: Folketalet aukar. Situasjonen i dag og i framtida. 7. klassesteget Verdsrommet : Planetane, solsystemet, verdsrommet. Jorda: Form, storleik, land, kart, kartanalyse. Naturfolk - kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomadar. Dei største etniske folkegruppene. Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa … | Samfunnsfag | s. 183 NB · 1980 |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Bustader: Bustader av ymse slag. Vatn og kloakk. Lys og varme. (Brannfare.) Orden og reinsemd. Renovasjon. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 173 NB · 1980 | ||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK … eiga velferdsteneste. Elevar som følgjer skoleskyss, har vanlegvis små sjansar for sosialt samvær med medelevane sine utover skoletida. Ein må da arbeide for at alle elevar, uavhengig av bustad i forhold til skolen, får mest mogeleg likt høve til å vere med i sosiale aktivitetar, organisasjonar og lag knytte til skolen. 1 denne samanhengen vil bla. skyssordning, organiseringa av skoleåret … | Overordnet del | s. 54 NB · 1976 |
Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.8. Likeverd og likestilling Det fører på den eine sida til at alle utan omsyn til bustad, sosial bakgrunn, kjønn, rase, evner og anlegg ikkje berre skal ha rett til utdanning, men skolen må i så stor grad som mogeleg også tilpasse undervisninga og forholda i skolen elles etter føresetnadene til elevane og etter det elevane kan makte. | Overordnet del | s. 12 NB · 1976 | ||
«hjelpetiltak som vernet bolig- og fritidstilbud, individuelle økonomiske ordninger o.l.» | Overordnet del | s. 46 NB · 1983 | ||
| Alle 4 utdrag |
I lærebøkene
Vis omtaler
- «hvor han skulde opslaae sin Bolig i Landet.» s. 30
Vis omtaler
- «Gudernes Bolig i Himmelen kaldes Aasgard.» 1874 s. 2
- «Bolig» 1874 s. 111
- «byggede Regentsen til Bolig for 100 fattige Studenter.» 1877 s. 111
Vis omtaler
- «Bolig» s. 5
Vis omtaler
- «Bønderne fik fuld eiendomsret eller odelsret til sine gaarde.» s. 3
Vis omtaler
- «kloster ned efter det andet» s. 22
- En liden lærebog i historie : (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) for folkeskoler paa landet 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «En bedre bondegaard havde flere huse: hvert hus var som oftest kun ett værelse.» s. 88
- Kort lærebog i historie (verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie) nærmest for folkeskoler i byerne 1894 1 omtale
Vis omtaler
- «Harald ordnede saa styrelsen i landet. Han fratog bønderne deres odel d. v. s. de maatte betale ham skat af sin jord.» s. 122
Vis omtaler
- «tog bolig for bestandig i det fremmede land» s. 10
Vis omtaler
- «4. Husliv. En bedre bondegaard havde flere huse, men hvert hus havde oftest kun ett værelse.» s. 251
Vis omtaler
- «Kongarne tok bustad i Danmark» s. 93
Vis omtaler
- «Kongarne tok bustad i Danmark og rekna det for hovudlande.» s. 93
- Norges Historie i Fortællinger : med træk af Sveriges og Danmarks Historie for Skolen og Hjemmet 1905 1 omtale
Vis omtaler
- «Vore forfædre var frie mænd. De byggede sig gaarde, ryddede skogene, dyrkede jorden og kaldtes bønder.» s. 3
Vis omtaler
- «Åsgard deres bolig.» s. 17